Skredfare, været, skilivet og en trøtt småby i Alaska

I dag tenker jeg mye på været og sånt. Hvor lunefullt det er og hvor avgjørende det er for en av de tingene jeg aller helst vil drive med – å stå på ski. Og ikke minst hvor utrolig viktig det er å ta hensyn til hva været bringer med seg – skredfare.

Akkurat nå er jeg i Seattle, på byferie i Washington. Egentlig skulle jeg vært i Haines, Alaska, sliten i beina etter to uker med heftig pudderkjøring. Slik ble det ikke. Fordi – været. Vi skulle være der i to uker på heliskiing, under gjennomsnittlige forhold i området skulle vi stått ca 6 dager på ski de to ukene. Det ble en halv dag. Først fordi det stort sett bare snødde og regnet, da flyr ikke helikopterne og det er ca ingenting å ta seg til i den søvnige småbyen. Bare maks uflaks. Så kom endelig sola, alle var superklare, vi fløy innover de mektige fjellene. Vi skjønte lenge før vi landet at dette ikke kom til å bli den dagen vi så for oss….

Fjellene var dekte av skred, jeg har knapt sett så mange skred før. Og snøen var sement. Det vi alle trodde skulle være digg pudder og ganske stabil snø i høyden, var noe helt annet. Og langt inne i fjellheimen i Haines, er det bare helikopterne som drar, så ingen kunne forutse det som kom. Temperaturen hadde nemlig vært høyere lengre opp og det hadde regnet, ikke snødd. Vi kunne funnet litt bedre snø (slush, ikke pudder) og sikre fjellsider, men det var ikke derfor vi dro helt til Alaska for å bruke dyrebar helikoptertid. Så vi konkluderte alle med det samme, været skulle ikke bli noe bedre og alle dro fra Haines 4 dager før tiden. Uflaks, sa Severin Suveren. På oss ble det byferie i Seattle i stedet.

Den helgen jeg dro til Alaska døde en bekjent i et snøskred i hjemtraktene. Det er første gang noen jeg kjenner har omkommet i skred. Det er utrolig trist. Det styrker respekten min for det lunefulle fjellet enda mer. Man blir så liten og kunnskapen som må til for å håndtere dette er så enormt stor. Jeg har vært på to omfattende skredkurs, brukt kunnskapen i praksis og lest mye om temaet. Allikevel føler jeg meg ulært.

Og så er det dette lunefulle været da, grunnen til at Alaska-turen vår ble ganske mislykket. Denne helga er det Highcamp på Sunnmøre, haugevis av folk har gledet seg til en helg på ski i fantastiske sunnmørsfjell. I kveld er det orkankast i fjellene der, teltcampen måtte flytte innendørs. Været bestemmer uansett hva planene våre er. Sånn er det hele vinteren, vi skulle gjerne dratt ofte til Sunnmøre, men været gir oss bare noen veldig få muligheter.

Men så – når alt klaffer, snøen er løs, himmelen er blå og snøen noenlunde stabil – da er dette skilivet så perfekt som det kan bli. Da er alle ventedagene verdt det, da får vi belønningen, grunnen til at vi venter været ut helg etter helg.

Takknemlig for de dagene!  

namaste.jpg

Toppturer på ski i Hjørundfjorden på Sunnmøre: Fra fjord til fjell <3

Jeg tror jeg var i starten av tenårene da toppturturismen kom til Hjørundfjorden, den spede starten. Plutselig kom bilene susende forbi gården vår på Urke tidlig om morgenen etter et snøfall, lenge før påske, som var da vi tok på oss de smale fjellskiene med avklipte feller og labbet fra huset oppover og innover i Urkedalen.

De andre utenfra skulle nok lenger enn det, for de fleste var nok fantastiske Slogen målet, dronninga. Og de senere årene har det ikke blitt mindre trafikk den veien akkurat, topper som Slogen, Skårasalen, Grøtdalstinden, Kvitegga og Dalegubben er for verdensklasse å regne i topptursammenheng. Og det som gjør det hele ekstra unikt er selvsagt fjorden, å se fjella speile seg fra toppene og å kjøre rett ned mot en fjord. Kombinasjonen med de spisse taggene som er karakterisk for Sunnmørsalpene er den siste ingrediensen som gjør dette så utrolig bra.

Nå bor jeg ikke i dette paradiset lenger, men vi bruker mye tid på å planlegge når vi kan ta turen dit. Når er været bra nok og skredfaren ikke for høy? (for de fleste fjell er bratte, så skredfaren er til stede nesten hvor du går). Når kan vi ta fri fredagen så helgen blir litt lenger når vi kjører helt fra Oslo?

Her kan du se hva jeg snakker om, grunnen til at det er verdt det for en helg og kanskje bare en skitur, som det ble denne gangen – nemlig Maudekollen, en tilgjengelig tur for de fleste, ikke særlig skredutsatt og med en utsikt i verdensklasse.

Har du tenkt å teste ut fjellene i Hjørundfjorden på ski anbefaler jeg boka Toppturar i Sunnmørsalpane, den har en egen del med haugevis av turer i Hjørundfjorden. Noen er veldig godt besøkte, andre kan du gå helt for deg selv. Det finnes overnattingssteder både på Urke (utleiehytter), Øye (Hotel Union) og Sæbø (Hotel Sagafjord og camping) – alle steder er gode utgangspunkt for toppturriket. Sjekk værmeldinga og skredfaren – og ta turen!

18193182_10155012352795269_8460127141877780103_o.jpg

Foto og film: Bjørn Dyresen

Hvit campingjul og pinnekjøtt på bålpanna

Snø! Det var det vi gikk for denne jula, vi ville bruke disse deilige fridagene der det var mest snø. Svaret var Hemsedal der det i det minste er nok snø i bakkene og hvitt ellers også. Og det betyr jul i campingvogna – vår billige “hytte” på fjellet. Enkelt, ukomplisert – akkurat slik vi liker det best.

Ski om dagen, slitne og med masse tid til kos, bøker, serier og annet bra om kvelden. Det er sååå mye deiligere å slappe av når man har vært i aktivitet også. Det er ikke nok snø i fjella til så mye oppovergåing, men for å i alle fall begynne å få inn toppturformen har vi allerede gått en tur opp Sentrumsløypa i anlegget og har planer om flere.

På lørdag var vi i bakken allerede 7.30! Første gang for oss på det som kalles morgenkjøring og skjer hver lørdag framover. Hvorfor? Nypreppa løyper og nesten ingen folk, så frokost på Fjellkafeen mens de andre strømmer på.

For min del er pinnekjøtt til middag en viktig del av jula, det er liksom kronen på juleverket. Med en liten hybelkomfyr og ingen vifte akkurat, så jeg litt mørkt på det å dampe pinnekjøttet inne i tre timer. Men så fant vi ut at det måtte da være mulig å gjøre det på bålpanna.

Og det gikk faktisk over all forventning. Jeg var redd for at det skulle bli for mye varme, men damping er damping og med litt påfyll av vann gikk det kjempefint. Faktisk av det bedre pinnekjøttet jeg har smakt på lenge. Og så digg stemning det var å lage julemiddagen ute. Her er noen bilder (tatt av Bjørn).

Nå gleder vi oss bare til mer enkel jul med ski på beina!

julivognasjekke.jpg
julivognapanna.jpg
julivognainne.jpg
julivognases.jpg

Høsten <3

Jeg tror at naturen har sitt deiligste liv, når den blekner. Intet dør så vakkert som blader. I de varmeste, vakreste farger jorden eier, kler de seg.
— Sigbjørn Obstfelder

Høsten er så uendelig vakker med sine varme farger, at jeg titt og ofte tenker at det til tross for vind og regn og kulde som sniker på, er min favorittårstid. Men så er jo jo veldig glad i snøen da. Og i varmen… Egentlig er vi ganske heldige som har denne variasjonen, en litt ny verden å møte på og observere når årstidene skifter.

Vi tok med oss kameraet opp fjellet og laget en liten ode til høstfargene (vi vil egentlig si Bjørn, jeg er mer en slags filmstatist da).


Tre fantastiske utsikter og fjellturer i Hemsedal: Bjøbergnøse, Kjerringkjeften og Hydalshjallen

Har pausehelg fra fjellet, da blir det heller skriving om fjellet og tre veldig fine, enkle turer i Hemsedal med fantastisk utsikt. For hva skjedde? Joda, bare uker etter ankelen min var bra igjen til å ta de fjellturene jeg ville, så skadet kjæresten sin ankel gitt. Det ble en lang tur ned igjen fra Kjerringkjeften i Hemsedal sist søndag gitt. Synes synd på ham da.

Uansett – tre favoritturer i Hemsedal som også etter min mening har blant de beste utsiktene i dalen:

Bjøbergnøse

Bjørgbergnøse er et fjell på Hemsedalsfjellet. En veldig flott tur som stort sett er slakk og så brattere innimellom. Men absolutt gangbar for alle. Lengden tur retur er nesten 10 km og ca 500 høydemeter, så en god tur er det, men ikke vanskelig eller luftig på noen måte. Og det er stort sett fin utsikt hele veien og veldig fin fra toppen. Jeg synes det er en av de fineste i Hemsedal.

Et par bilder fra to ulike retninger:

Bjøbergnøse1.JPG
Bjøbergnøse2.jpg

Kjerringkjeften

En av de fineste, men også luftigste utsiktene du finner. Du må oppå den lille kanten og se rett ned! Og etterpå må du runde hjørnet og se utover dalen. Mye fint! Her kan det lett bli litt luftig også, men bare om du gjør det slik selv. Jeg har beskrevet turen dit tidligere her.

Kjerringkjeften.jpg

Hydalshjallen

Hydalshjallen i Hydalen ved Vavatn (og Harahorn) er den enkleste av disse tre turene og utsikten er helt fantastisk. Her får du helt rå bilder! Jeg har beskrevet turen tidligere her.

Hydalshjallen.jpg

Ta turen! 

Fjell og kos + litt yoga og jobb på Urke

Vi har emigrert til bygda denne uka, nærmere bestemt heimbygda Urke. Og det er så utrolig deilig å være her! Omringet av fjell og den eneste lyden vi hører (som vi ikke lager selv) er elva som renner gjennom bygda. Og best av alt, vi kan lett stikke på en fjelltur etter jobb.

For vi jobber også. Noen feriedager og noen jobbedager, heldige meg som kan ha hjemmekontor her! På Urke bor vi i det opprinnelige gårdshuset på gården jeg er fra – Gamlehuset. Et utrolig koselig hus som bare forsterker opplevelsen av å være på landet. Her har mange generasjoner bodd sammen, mye historie i veggene.

I dag øspøser det forresten, som i hele tiden. Så da går det i kaffi, stearinlys og jobbing inne. Slik er det jo her i nordvest. På onsdag hadde vi tenkt oss på favorittfjellet Saksa, vi gikk litt over halvveis, men måtte snu fordi vi allerede da var gjennomvåte. Men det gjør ikke noe, fjellet går ikke noe sted.

I går hadde vi tenkt å ta en litt kort tur (på grunn av utrygt vær) framover i Urkedalen og til Langsetra. Men da slo været til og vi endte med å gå opp til Maudekollen og ned igjen over halve Urkeegga, en tur på rundt 5 timer, 10 km og 600-ish høydemeter. En helt nydelig tur! Mer om Urkeegga her.

DSC09082.jpg

Og regnvær meldt til tross – vi skal kose oss glugg ihel og sikkert rusle mot et fjell til før vi drar hjem på søndag. Nå er jeg ferdig å jobbe for dagen og skal ta en liten yogaøkt.

DSC09032 (1).jpg

Hydalshjallen i Hemsedal – fantastisk utsiktspunkt og fin tur

Et relativt nyoppdaget, men utrolig flott utsiktspunkt i Hemsedal ble raskt en favoritt i dalen hos meg. Fin kort tur i vill natur og fantastisk utsikt er det Hydalshjallen gir deg.

Selv om det selvsagt har vært folk der før kan vi nok si at det var folka på Moh. sport i Hemsedal som oppdaget for så å fortelle videre om denne flotte turen ved Vavatn og Hydalen i Hemsedal. Sjekk facebooksiden deres for en videoforklaring eller aller best, ta turen innom butikken deres (som jeg også anbefaler!) og få forklaringen der.

hyd1.jpg

Selve turen tar deg ca 1,5 time tur retur. Da har du masse tid til bilder. Og det trenger du for Hydalshjallen er nesten litt Hemsedals svar på Trolltunga. Men du kan fint holde deg unna luftige partier selv om du definitivt får litt sug i magen av å kikke utenfor kanten.

Selve turen går mest i flatt terreng og så litt oppover mot slutten. En tur alle kan klare. Og bonus er at du virkelig er på høyfjellet, vi så både rein og ørn på den korte turen.

Ta turen!

hyd2.jpg

Endelig på fjellet igjen

De siste ukene har handlet om strender i Spania (Ibiza), strender i San Diego og byliv i Oslo og SD. Jeg har digget alt, kanskje spesielt strendene. Men likefullt har jeg savnet fjellene. Denne helga fikk jeg endelig gjort noe med det.

Jeg har vært mye i Hemsedal helt siden jeg skadet ankelen i mars, men den ankelskaden tok myyyye lenger tid å fikse enn jeg hadde trodd. Så i Hemsedal har jeg vært ute i frisk fjelluft, men forholdt meg fullstendig rolig med en bok i solstolen eller hengekøya. Først denne helga gikk jeg min første fjelltur igjen og først den siste uka har jeg kunnet trene tilnærmet normalt, uten å få hoven ankel. 

Grunnen til at det har tatt så lang tid? Jeg har ikke vært forsiktig nok, jeg har gått for mye og begynte å trene litt for mye litt for tidlig. Så jeg måtte roe helt ned igjen (og strandtid har blant annet hjulpet meg med det). Jeg var likevel litt nervøs før den første skikkelige turen i ulendt terreng (ikke akkurat favoritt for en kjip ankel). Men det gikk kjempebra! Ikke vondt og ikke hevelse! Det var riktignok ikke en veldig lang tur, 3-400 høydemeter og et par timer. Men det er en start! Og nå vet jeg jo at å ta det rolig er den beste medisinen. 

Vi tok også en fin biltur til fine fjell i helga, nemlig til vakre Undredal ved Nærøyfjorden. Verdt et besøk! Glad Sesilie der:

Foto: Bjørn Dyresen

Foto: Bjørn Dyresen

Nå gleder meg til mer fjell igjen utover sensommer og høst. Men først litt mer storby faktisk, vi stikker til Paris en langhelg. Der skal jeg blant annet fylle 40 år gitt:)

 

3 uker i Chamonix, dette gjorde vi og en liten guide

Brevent.jpg

3 uker i Chamonix er over. For et deilig liv, det eneste hver dag handler om er å stå opp og bestemme hvor du skal stå på ski i dag. Og med så mye å velge i finnes det noe for de fleste værforhold. Her får du en liten oppsummering av hva vi gjorde og noen anbefalinger – en liten guide.

Her kan du lese mer om hvordan vi planlagte oppholdet forresten.

Guide til Chamonix

Chamonix har mye å velge, det kan jo være både bra og utfordrende, spesielt utfordrende om du ikke har så lang tid her, så her kommer noen anbefalinger på anlegg, bruk av guide og byen Chamonix.

Skaff deg guide

Det koster litt (ca 4000 per dag for en guide), men skal du gjøre noe litt utenom det som er anleggesnært og spesielt ting på bre og ikke har brekunnskap og utstyr må du ha guide (skredkunnskap og skredutstyr må du selvsagt også ha). Vi ville i tillegg gå litt turer på rando og bestilte i forkant guide fra Chamex for to dager den første uken og to dager den neste. Og vi sa at vi ønsket oss brekursing sammen med turgåing av guiden. Det var lurt, da fikk vi både kjørt ting som Valle Blanche (der må du ha guide om du ikke har brekunnskap, utstyr og veldig god sikt), gått en tur opp til 3500 moh + lært mye om bre, redning, navigasjon og generelt annet som er nyttig under litt mer alpine forhold enn de fleste turene vi har hjemme. Og Chamex og vår guide Olivier leverte bra.

Gå 400 meter, kjør ned 2500. Bra deal spør du meg.

Gå 400 meter, kjør ned 2500. Bra deal spør du meg.

 

De ulike anleggene

Det er 5 hovedanlegg i Chamonix i tillegg til noen mindre barneanlegg og andre gondoler og hvis du har unlimited pass (anbefales) har du også adgang til anleggene i Courmayeur i Italia og Verbier i Sveits og tilgang til toppheisen på Grands Montets og Aiguille du Midi.

Det meste fantastiske med Chamonix er alle den fantastiske heisnære offpisten. På en pudderdag finnes det neppe mange bedre steder å være. Men den blir fort oppkjørt, så du bør ikke være innstilt på at du får kjøre fantastisk offpiste hele tiden. Og da er jo fine bakker i tillegg et pluss. For jeg er i alle fall der at jeg heller kjører bra bakker en overoppkjørt offpiste. Her er mine anbefalinger basert på der vi var:

Flegere og Brevent – fantastisk offpiste og fine bakker

Helt klart mine favoritter. Det går heis opp til begge anleggene, men de er forbundet med hverandre også så du kan starte i ett og ende i ett annet. Toppheisen på Brevent er veldig kul og har fin, litt bratt nedkjøring. Må oppleves. På Brevent er heisen fra bunn veldig kjapp, så køene blir sjelden for lange. På Flegere derimot er bunnheisen litt treig, så du kan ende med å stå en del om du ikke er veldig tidlig på. Vær også obs på at denne lett stopper når det er vind (som den dagen vi stod aller først i køen på en pudderdag… og endte med å ta bussen over til Brevent og så opp der). Flegere har litt bredere finere bakker, mens de i Brevent er litt mer smale og sneglete. Offpisten er ca like bra begge steder (og den er veldig bra!) og det er masse muligheter for å ta på fellene og gå videre.

Grands Montets – klassiker med fantastisk offpiste

Turen ned fra toppen av Grands Montets er en klassiker og veldig kul, men delvis på og like ved en bre, så vær obs på det. Anlegget er ellers et offpiste-paradis og har noen ok bakker også. Du må ta to gondoler for å komme til topp, den andre kan fort ha ganske lange køer, men der er det også mulig å bestille billett der i forkant så du slipper køen. Eller være tidlig ute som alltid er lurt.

Le Tour - bakkecruising

Er det kjipt vær på topp og all bra offpisten er oppkjørt synes jeg det er helt ok å cruise bakker en dag. Det kan du gjøre i anleggene over også, men de er litt vel bratte for cruising og det blir fort kuleløyper av det. Generelt sett så er bakkene på et helt annet bratthetsnivå enn hjemme, det vi kaller svarte løyper er stort sett røde her og de svarte kan fort være veldig bratte. Jeg hadde litt sånn sperre for bratthet før jeg kom hit, har ikke kjørt sååå mye bratt, men det ble jeg raskt kurert for kan du si…. Uansett – i Le Tour er det fine ikke fullt så bratte cruisebakker, helt fint for en slik dag. Og litt off piste + fin utsikt og solrikt. Bare vær obs på at med slakkere bakker øker tettheten av skiskoler og nybegynnere i bakken.

Aiguille du Medi – ustiktspunkt eller brekjøring

Agiuille du Medi er ikke et skianlegg, men en tostegs gondol til fjellet (3842 moh) ved samme navn. Mange tar gondolen opp, ser på utsikten og tar gondolen ned igjen. Utsikten bør sees! Andre kjører altså ulike løyper ned breen Valle Blanche. Som nevnt, krever guide om du ikke er veldig erfaren med bre og/eller kjent. I starten går man et stykke ned på beina med et slags taurekkverk å holde seg i og stort sett bundet sammen i tau. Dette virket veldig skummelt i forkant, men var ikke fullt så ille. Selve turen ned kan gjøres veldig bratt eller veldig slakk. Vi gjorde en mellomting og fikk blant annet kjøre ski inne i breformasjonene, veldig kult!

Glad Bluebird i Brevant! (Foto: Bjørn Dyresen)

Glad Bluebird i Brevant! (Foto: Bjørn Dyresen)

 

Courmayeur – Italia <3

Det går buss til Courmayeur 2-3 ganger daglig, det tar under 45 minutt. Vi var heldige og dro dit en dag med fantastisk sol. Fra toppen der fikk vi faktisk pudderlinjer langt utpå dag (blir ikke så mye oppkjørt som i Chamonix), men italienerne er mest kjent for godt preppede bakker. Og de leverte på det. Kjørte de breieste fineste bakkene noen gang. Digg! Og så mat da. Ekte italiensk lunsj inntar du på Refuge Monte Bianco.

Courmayeur er jo mest kjent for Skyway og å kjøre ned Helbronner-breen, men det fikk vi dessverre ikke gjort den dagen.

Fikk aldri testet Le Houches som er det siste av de store anleggene, men det er visstnok også et mindre lettere anlegg ala Le Tour, men med veldig bra skogskjøring for dager da det er fint.

 

Andre praktiske ting for skiferie i Chamonix

Ta bussen

Chamonix har et meget godt utbygd bussystem til alle anleggene og bussen (og en del tog) er gratis med skipasset. Ja, det er fullt og trangt på bussene og du kommer nok til å hate det litt, men du kommer deg dit du skal uten å vente for lenge. Kjører du må du være desto tidligere ute, det er ikke flust av parkeringsplasser gitt.

Bo sentralt

Vi bodde i Airbnb-leilighet ca 20 minutters gåavstand fra byen. Det var stort sett helt ok, men med skiutstyr var det litt langt å gå og bussene gikk bare to ganger i timen så det ble mye venting. Så skulle jeg valgt igjen hadde jeg plassert meg i gåavstand (med skiutstyr) fra en av de to hovedbussholdeplassene som alle bussene går gjennom – Chamonix Sud eller Chamonix Centre.

Kjøp forsikring med skipasset

For 2-3 euro om dagen får du kjøpt en forsikring som gjelder all heisbasert kjøring (også off piste). Da er du sikret hjelp av skipatruljen, evt frakt til sykehus/lege og dekning av andre utgifter om du skulle skade deg. Tro meg – jeg har testet den! Falt i bakken og skadet ankelen. Så fort jeg kunne vise til forsikringen (de spurte etter den før de gjorde noe som helst) ble jeg kjørt ned på båre, rett i ambulansen og rett til røntgen (var heldigvis bare kraftig forstuing og helt på slutten av oppholdet). Det er nok sannsynlig at din vanlige norske reiseforsikring hadde dekket alt også, men da tror jeg neppe jeg hadde fått så smooth hjelp av skipatruljen. Det er verdt de euroene spør du meg.

Aperol.jpg

Spis godt

Det er flust av spisesteder i Chamonix, men noen har helt klart høyere turistfaktor enn andre. I anleggene er det meste dyrt, så skal du være noen dager er det lurt å ta med seg en Sandwich fra byen i stedet. Maten i anlegget er helt ok. Skal du derimot spandere på deg en ekstra bra lunsj i bakken en dag kan jeg absolutt anbefale L’Adret de la Flegere. Litt dyrt, men fantastisk mat.

I Chamonix anbefaler jeg disse stedene:

  • Bighorn Bistro & Bakery – god stemning, ok priser, burgere, fajitas, salater osv.
  • Le Vert – litt utenfor selve sentrum (20 min å gå), men veldig god stemning og godt fransk/engelsk-kjøkken.
  • Josephine – litt av hvert, fransk bistrostemning, god mat
  • La Caleche – stedet for gode kjøttretter eller franske klassikere som Fondue og Raclett.
  • Jonction Coffee – beste kaffebaren i byen. God avslappa stemning, fantastisk kakao.
  • Aux Petits Gourmands – kaker og konfekt må til i Frankrike og her er det meste godt. Ikke sånn usedvanlig koselig å sitte der, så kjøp gjerne med ting hjem.
  • La Flambee – fransk uformelt og hyggelig

 

Alt i alt – det er ikke uten grunn at Chamonix er elsket av skifolk verden over. Du finner knapt bedre heisbasert offpiste og det er også helt konge å bare gå noen hundre ekstra meter med feller og kunne kjøre et par tusen høydemeter ned igjen. Neste gang skal jeg gå enda mer topptur.

Byen Chamonix er i tillegg sjarmerende og byr på franske mat- og drikke godiser så det holder. Og så er den omringet av fjell da <3

Fornøyd! Foto: Bjørn Dyresen

Fornøyd! Foto: Bjørn Dyresen

Sesongens første topptur med perfekt pudder, sol og litt skuldertrøbbel

påveiopp.jpg

Er ganske så fornøyd med å starte toppturesongen første uka i januar. Og for en dag å starte på! Sol og kanskje det beste pudderet jeg har kjørt faktisk.

Det så ikke helt ut som jeg skulle starte topptursesongen denne dagen kvelden før. Jeg hadde store smerte i skulder og arm og hadde vel bestemt meg for å ta det helt rolig den dagen. Men så våknet vi da, skulderen litt mindre vond og blå himmel ute. Og vi visste at pudderet ventet. Så da måtte det bli tur.

Målet var Leinenosi (skrives også Leinenøse) i Hemsedal, en topp vi hadde sett på en stund, litt under 900 høydemeter å gå. Vi hadde aldri vært der eller i det området før, men vi drar helt klart dit igjen. Masse muligheter og flott område og vi hadde det nesten for oss selv. 

Toppturglad

Toppturglad

Men skulderen min var ikke helt bra da. Så jeg bestemte meg for å skåne den mest mulig, visste det ville måtte bli noen tunge stavtak mot slutten i den dype snøen. Så jeg gikk hele veien opp uten å bruke stavene i det hele tatt (bortsett fra litt på slutten da). Prøv selv, det er ganske mye tyngre. Var glad for kjernemuskulaturtreningen yogaen har gitt meg det siste halvåret da gitt. Apropo at ski og yoga er bra for hverandre

Faktisk så ble jeg såpass sliten, når vi i tillegg måtte lage sporene selv i dyp snø ca halve turen, at vi ga oss bare noen høydemeter fra toppen. Det var også litt fordi det var litt steinete der og det begynte å bli litt seint da. Og det var jeg som pingla ut selvsagt.

Men for en nedkjøring vi fikk! Pudderet i Hemsedal er faktisk noe av det beste du får i Norge fordi snøen er veldig tørr der. Der er det jo stort sett stabilt kaldt gjennom hele vinteren, mens pudderet på Sunnmøre foreksempel er mer utsatt for milde temperaturer og fuktighet. Og denne dagen var altså pudderet på sitt aller beste. Og det var mye og det var usporet. Først lang stor vidde og så digg skog ned til bilen. Helt drøyt. 

påveined.jpeg

Jadda, slik så det ut!

Hurra for topptursesongen! Nevnte jeg at vi skal være flere uker i Chamonix denne vinteren forresten? Det skal vi!

Avhengig av aktivitet

IMG_20171225_115350_217.jpg

De siste par årene har jeg vært såpass mye i aktivitet at jeg tror kroppen min har blitt litt avhengig. På en bra måte altså, jeg stresser ikke for å bevege meg. Men jeg merker at det som før kunne være maaange rolige dager i sofaen ikke fungerer så bra lenger.

Vi er på fjellet nesten hver helg i tillegg til at det blir trening og/eller yoga de fleste ukedager. Det liker kroppen min. Den liker også å roe helt ned en gang iblant, men nå blir den rett og slett fortere rastløs enn før, den sier fra at den vil i aktivitet.

Et godt eksempel er julen. Vi startet fryktelig rolig med nesten fire dager uten noe særlig verken fysisk aktivitet eller frisk luft. Litt selvsagt, men sofaen fikk kjørt seg klart mest. Så da vi endelig satte kursen for Hemsedal første juledag med visshet om at vi hadde syv mulige skidager foran oss var vi mer enn klare for det!

Og enda bedre – vinteren leverte maks, det snødde hele natt til andre juledag og vi var klare på første heis. En hel pudderdag ventet. Å, så digg det var! Dagen i dag var også veldig bra med mye myk snø og off piste-kjøring hele dagen. To dager med i alt ni timer i bakken har vi lagt bak oss. Nå sier låra fra at vi må roe litt ned igjen gitt, men ski blir det uansett. Hele resten av ferien.

Det er så utrolig deilig å ha fri og kunne være så mye på fjellet, leke så mye i snøen!

The mountains are calling and I must go

FullSizeRender (1).jpg

Dette sitatet av John Muir taler til meg stadig vekk. Jeg må liksom hit til fjellene og frihetsfølelsen det gir ofte nok. Ironisk nok er det yogaen som holder meg litt borte fra fjellene akkurat nå. Det er mange helger som handler kun om yogalærerutdanning. Men det er jo bare en liten periode og denne helga ble det fjellet igjen <3

Jeg kjente det kriblet i beina da vi satt i bilen – jeg var så klar til å gå. Og den skarpe deilige fjellufta, høstfargene og blå himmel som bonus!

Jeg vokste jo opp blant majestetiske sunnmørsalper, det gjorde noe med meg. Noen opplever den vesle bygda Urke med fjellene så tett på nesten som klaustrofobisk, for meg er fjellene det motsatte, de gir frihet. Det er nesten ingenting jeg kan tenke med som gir den samme følelsen av frihet som å stå på toppen av et fjell og speide utover andre topper.

Klaustrofobisk for meg var det mer da jeg flyttet til Lillehammer for å studere, det var jo nesten flatt der, så kjedelig…. Nå har jeg lært meg etter det at mye er fint på sin måte. Jeg stortrives i marka og på vidda også.

Men fjellene – tindene – det er de som kaller på meg.

Hemsedal hele året <3

FullSizeRender.jpg

Hemsedal er jo først og fremst kjent for å være et bra skisted. Og det er det jo - et fantastisk skisted, mange bakker, masse frikjøringsmuligheter og toppturmuligheter. Har jo skrevet litt før om skibomsvogna vi har der nettopp for å benytte oss av det. Men Hemsedal er et veldig bra sted utenom skisesongen også - for oss som digger å være ute. Og da tenker jeg ikke på ute på byen (selv om afterskien der kanskje er den beste i landet).

I vår, sommer og høst har vi vært mange helger i dalen. Været har ikke vært på topp, men naturopplevelsene kan være like sterke og vakre likevel. Sjekk denne nydelige filmen Bjørn laget sist helg vi var der, i litt småruskete vær:

Hemsedal har turer for små og store bein, sterke og slitne bein. I løpet av de siste månedene har vi gått på Røggjin, Harahorn, Kjerringkjeften, Totten, Veslehødn, Bjøbergnøse, Kvitingatn, Svarthetta, Steget og  Geitberget. Beskrivelser av turene finner du hos Hemsedal.com. Kjerringkjeften er kanskje favoritturen, ikke så tung tur, fantastisk utsikt hele veien. Men utsikta er nydelig også fra Bjøbergnøse (som du ser litt fra i videoen over), Harahorn og Svarthetta.

Det er bare ikke fjellturene som er verdt å utforske i Hemsedal. En tur for å kikke på Rjukandefossen er obligatorisk. Og en kjøretur/sykkeltur/gåtur innover i Hydalen med en stopp ved Vavatn. Og det er mye mye mer. Terrengsykling i skianlegget foreksempel.

Et par andre tips fra dalen. Dalens beste kaffe (og mye annet godt!) får du på Elmas Handel, den beste maten (av stedene som er åpne hele året) får du på Hemsedal Cafe og den nye utstyrsbutikken for friluftsliv MOH sport har bra greier og strålende service. 

Min oppfordring - test ut Hemsedal også utenfor skisesongen. Men også i sesongen om du ikke har gjort selvsagt!

Urkeegga - en fantastisk fjelltur i Sunnmørsalpane

21055330_1788589441154545_472303537142323186_o.jpg

Då eg var liten
masa eg ofte på far min
om me ikkje kunne reise på ferie

Kvifor det?
svare han alltid
Me er då herifrå

(Odd M. Goksøyr)

Jeg er på hjemlige traktere denne helga, nærmere bestemt Urke i Hjørundfjorden på Sunnmøre. Der jeg vokste opp blant fjord og fjell. Måtte le litt da jeg så teksten over i en bok. For meg er det sånn - hvorfor i all verden bor jeg i Oslo når jeg er herfra? Men sånn er det - og det er uansett utrolig deilig å ha dette vakre stedet å dra til - og å kunne kalle det hjemme. 

Så, langhelg på Urke altså, 7 timers kjøring fra Oslo. Kjørte etter jobb fredag, fjelltur på planen. Sola skinte som den jo alltid gjør på Sunnmøre... Neida, men vi var veldig heldige med været. Og målet var Urkeegga. En ganske ny tur på Urke som ble gått opp og merket i fjor av den flinke gjengen i Saksa Turstiforening og dugnadsfolk i bygda. Og det er en helt fantastisk tur!

Du kan jo begynner med å se denne nydelige filmen Bjørn laget fra turen vår før du leser turbeskrivelsen lenger nede.

 

Turbeskrivelse Urkeegga

Urkeegga er en rundtur over en egg og to fjelltopper Klokkskollen og Maudekollen. Du går i alt i overkant av 800 høydemeter og Maudekollen er det høyeste punktet på 1021 moh. I avstand er det litt over 10 km. Så det er en lang tur, men ikke blant de tyngste sånn i høydemeter, du går mye flatt og slakt. Råsa opp til Klokkskollen er veldig bratt og litt gjørmete, så skikkelige fjellsko må du ha. 

Du kan starte turen på indre eller ytre Urke avhengig av når du vil ha den bratteste delen. Om du starter på ytre Urke vil du gå slakt oppover Urkedalen først, så litt bratt opp til Maudekollen, over eggen til Klokkskollen og ned derfra ganske bratt. I dette tilfellet kjører du fram veien til Urkegjerde og fortsetter videre på skogsveien oppover dalen til du når bommen. Der er det skiltet start på stien til Urkeegga.

Alternativet er å starte på indre Urke. Da kjører du opp skogsveien like før du forsvinner ut av Urkebygda (når du kjører mot Øye), du kjører gjennom hyttefeltet og videre nesten til bommen på denne siden. Det er skiltet start på stien et stykke før bommen.

Det er et lite stykke mellom de to punktene for start og slutt så beregn en liten gåtur for å hente bilen etterpå. Eller bruk to biler. Men det er fullt overkommelig å gå for å hente den. Personlig ville jeg startet den bratte veien opp til Klokkskollen først. Det er en dryg start, men det er desto mindre gøy å gå ned den bratte gjørmete kneika på slutten. 

Vi brukte i overkant av 6 timer, men jeg har hørt folk som har brukt ned mot 3. Vi tok oss altså god tid. For bildemuligheter er det myyyye av. Turen er rett og slett en panoramatur av de sjeldne. Jeg har gått mye i fjellet både i inn- og utland, men denne turen står høyt på lista over de vakreste. Fordi det er så mye av alt. Du har tinder i alle retninger og den nydelige Hjørundfjorden som du ser hele veien. Det er et panorama over Sunnmørsalpene du er den del av. Og for deg som tenker at egg = luftig. Ikke her. Eggen er brei og fin, knapt noen luftige punkter. Men du kan selvsagt finne de litt mer luftige stedene for spektakulære bilder om du vil. 

21125434_1788589547821201_1019646788999351006_o.jpg

Mot Sæbø. Fin brei sti. 

FullSizeRender.jpg

Eggen du går over

FullSizeRender.jpg

Urke der nede. 

FullSizeRender.jpg

Utsikt mot Øye. 

Endelig på fjellet igjen

upload.jpg

Outdoors more - worry less. Det stemmer sånn! Etter ferie i USA og litt regnværshelg + litt jobbehelg, kom vi oss endelig på fjellet igjen. Det er jo der vi helst vil være i helgene. Det er da vi fullstendig glemmer jobb og byliv og hengir oss til det enkle livet i vogna i Hemsedal. Fjelluft! Og fjellturer! 

Regnet trommet mot taket hele natt til lørdag. Ganske digg å sove til egentlig. Lørdag letta tåka, regnet stoppet og vi tok turen til Veslehorn. Passelig tur på ca tre timer med pauser. Nydelig utsikt fra toppen!  

Søndag tok vi stolheisen opp i skianlegget og gikk deretter til Totten som ligger på litt over 1400 meter. Mer nydelig utsikt! Rart å se ting uten snø, vi kjører jo ski ned fra Totten i massevis. Nå drømte vi oss litt vekk i deilige skilinjer. Blir bra når snøen kommer også. 

Takk for helga fjellet!

Deeeilig utsikt fra Kjerringkjeften

FullSizeRender.jpg

Der vogna vår her i Hemsedal (på Moen på Ulsåk) ser vi rett på Kjerringkjeften. Stygt navn, men fint fjell. Eller kanskje er det mer en knaus. Men utsikten er sjeldent fantastisk. I dag tok vi turen for andre gang. Akkurat inne i det som nok er gapet er det en svimlende rett ned utsikt. Der du ser jeg ligger under her. Litt luftig, men enda mer fantastisk. 

Rundt hjørnet er det mer som på bildet over. Nydelig altså. Turen er ganske grei, tar 2-3 timer, tur/retur er knappe 300 høydemeter, ca 5,5 km tur/retur. Starter ganske rett på og bratt, så et lengre flatt stykke før det er litt bratt igjen opp mot selve knausen. Veldig verdt det. 

FullSizeRender.jpg

En ny nydelig dag i fjellet altså! 

Namaste