Yogalærerutdannelse siste innspurt

Siste undervisningshelg på yogalærerutdannelsen er over. Nå gjenstår bare eksamen om to uker. Det er deilig og trist på en gang. Ja, det har vært intense helger med tidlige morgener, mye å lese og generelt sett mye yoga i livet mitt. Men jeg har lært og gjort, forstått, reflektert, øvd, strevd med og fått til veldig veldig mye. Og ikke minst har jeg blitt kjent med enormt fine medstudenter og dyktige lærerne på studiet!

Ting jeg trodde skulle bli spesielt vanskelig og ikke helt meg, som filosofien spesielt, har blitt noe helt annet enn jeg trodde og jeg har fått det til. Det er gøy å lære noe som er helt annerledes. Og reflektere over hva som er verdt å ta med videre.

Det å gjøre yoga (nesten) hver dag har virkelig hatt effekt, jeg har kommet mye lenger enn jeg trodde jeg kunne på denne tiden. Og kanskje viktigst – det har blitt til noe jeg vil gjøre hele tiden, noe jeg lengter etter, noe som gjør det greit å stå opp grytidlig. Det er ikke en må-greie, men en vil-greie og jeg vet jeg kommer til å fortsette slik.

Passende ny lue

Passende ny lue

Angrer ikke et sekund på tiden jeg har brukt.

Denne uken var jeg også med på noe som kanskje kan gi meg jobb som yogalærer noen timer i uka 😉

Nå gjenstår en god del eksamenslesing midt i at vi skal gjennomføre en stor konferanse med jobben som er ferdig dagen før eksamen (!). Men når alt dette er over og jeg forhåpentligvis har bestått eksamen stikker jeg til Chamonix i tre uker da.

Livet leker.

Namaste

Begynner å se meg selv som yogalærer

yogabilde.jpg

Ferdig med tredje helg på yogalærerutdannelsen. Det er fascinerende hvor mange typer følelser, tanker og refleksjoner som har dukket opp gjennom de ca åtte ukene det nå er siden studiet startet opp. Mest av alt har det vært positivt for min del. Foreksempel så synes jeg jo jeg blir sliten av å gjøre så mye yoga som jeg gjør nå (nesten hver dag), det tar på kroppen. Men mest av alt er effekten at jeg får til mye mer, at jeg får et slags (positivt) avhengighetsforhold til yogaen.

Dette var blant de tingene jeg ikke hadde forutsett, at det skulle kjennes så positivt å gjøre yoga så ofte. Jeg har alltid hatt en tanke om at jeg tar utdannelsen for å faktisk undervise yoga, men med veldig lave ambisjoner og ingen konkrete planer. Jeg har liksom ikke faktisk sett for meg meg selv i lærerrollen. Dette er en av de tingene som virkelig har forandret seg gjennom denne siste helgen. De første gangene jeg skulle prøve å undervise andre litt var det en veldig fomlende og litt ubehagelig følelse. Jeg er mest vant til å snakke eller gjøre ting foran folk når jeg virkelig kan det jeg gjør. Å undervise yoga har jeg jo aldri prøvd før. 

Men denne helgen føltes det å undervise annerledes. Jeg kjenner at jeg begynner å skjønne det, blir tryggere på meg selv. Delvis som resultat av at vi gjør mange oppgaver som har med undervisning å gjøre, men også fordi jeg er tryggere på min egen yogapraksis. I dag fikk jeg også justere gjennom en hel Mysoreøkt istedenfor å delta selv. Det likte jeg veldig godt! Jeg kjente at jeg virkelig kunne bruke det lille jeg alt har lært, at jeg faktisk kunne alle stillingene og kunne hjelpe de som glemte ting. Jeg spilte en rolle og var trygg i den rollen.

Vi snakker også veldig mye om det å instruere. Hvordan snakker vi til nybegynnere, hvordan hjelper vi folk med skader, hvordan skaper vi gode timer, hvordan forklarer vi det som trengs uten å snakke for mye? Det setter oss inn i settingen som lærere. 

En annen ting som har fått meg til å tenke mye på dette er innflytelse fra ulike lærere. Vi har mange ulike innom gjennom utdannelsen. Og jeg kjenner jo til mange fra før. Alle har sin stil, alle forklarer ting litt ulikt, har litt egen filosofi. Denne helgen hadde vi en fysioterapeut (Runar) som snakket om anatomi. Han snakket mye om det jeg er enig med ham i at er litt tullebegreper i yogaen - fordi de ikke egentlig betyr noe. Som det å åpne hjertet eller at du har sorg i hofta. Jeg er litt for realistisk for den type begrep og det var deilig å høre ham røske litt i det. Det føltes liksom litt mer greit å finne min form uten slike begrep. 

Og det er jo det dette møtet med alle disse ulike lærerne fører til,. At jeg skjønner at jeg skal bli meg - yogalærer Sesilie med min måte å undervise på og si ting på, påvirket av mange ulike personer og med en viktig tradisjon og kunnskap i bunn, men med MIN personlighet og stil. Og jeg kjenner nå mer og mer at jeg kommer til å ha noe bra å gi. Det er gøy!

Hvorfor Ashtangayoga?

Jeg tenkte å si litt om hvorfor ashtangayoga er min yogaform, hvordan jeg havnet her og nå skal ta en lærerutdannelse nettopp i Ashtangayoga. Stikkordene for min kjærlighet til ashtanga er struktur, meditasjon og styrke. 

Det startet i India. Hehe, klassiker kanskje. Men det var ikke helt klassisk. Utgangspunktet var at jeg trengte en ferie bort fra Norge, en aleneferie - og det skulle være varmt og langt borte. India ble det eksotiske valget. Dette var i påsken 2012 og jeg hadde gjort en del yoga før det, så jeg hadde lyst til å gjøre yoga, men ikke å dra til et ashram e.l. Det var liksom for mye for meg. Så jeg endte på et fantastisk resort på stranden i Goa som også hadde yogaklasser to ganger daglig. Og det skulle vise seg at det var ashtangayoga.

Først synes jeg det var litt skummelt, det jeg hadde hørt om ashtangayoga før handlet om at det var veldig tungt fysisk. Og jeg som ikke akkurat er av den slanke yogatypen, og har en del problemer med knærne, hadde ikke helt troen på at det var noe for meg. Men yogalæreren der var kjempeflink, allerede dag to sto vi på hodet (det er veldig tilfredsstillende å mestre!) og dag tre tok jeg mot til meg og spurte om hun trodde jeg kunne drive med ashtangayoga fast. Klart det, sa hun. Og da var vi igang.

Jeg kom hjem og var hekta, kjøpte bøker og lærte meg såpass mye selv at jeg kunne praktisere hjemme. Gikk på noen timer på AYO i Oslo og fortsatte å praktisere på egen hånd. Litt av og på i løpet av disse årene, men har alltid kommet tilbake til ashtangayogaen. Men hvorfor? Det var disse stikkordene da: struktur, meditasjon og styrke.

Struktur

Jeg er en strukturert og organisert person, jeg tiltrekkes av ting som går opp. Ashtanga har en struktur som jeg kunne lære og gjøre selv. Det å gjøre yoga hjemme synes jeg er vanskelig med andre yogaformer, men så lenge man bare har lært seg rekkefølgen i ashtanga går det av seg selv. Jeg liker det. Det gjør at jeg kan konsentrere meg om den strukturen som er der, der jeg er i sekvensen nå og ikke på hva som skal være neste stilling. Som nevnt har jeg problemer med knærne - jeg hadde barneleddgikt da jeg var yngre og det har tullet til knærne mine. De hovner opp og oppfører seg kjipt innimellom. Når jeg går på en annen yogatime der jeg ikke vet hvilke stillinger som kommer blir det ofte trøblete med knærne og jeg opplever at jeg må sitte over flere stillinger. Ashtangen er faktisk mer skånsom for akkurat mine kneproblemer og det at jeg alltid vet hva som kommer - strukturen - gjør at jeg da også vet når jeg må modifisere en stilling. 

Meditasjon

Ashtangayogaen handler mye, kanskje aller mest, om pusten. Hver minste bevegelse er pust. Det er (nesten) alltid et likt antall pust i hver stilling. Dette krever høy konsentrasjon og telling. Det gjør at hodet ditt er helt fokusert akkurat på det gjennom hele økten. Et fokus som er lett å holde. Det handler om deg, matta og pusten. På den måten blir yogaøkten for meg meditasjon, det får hodet til å koble av fra alle andre unødvendige tanker.

Styrke

Ja, ashtangayoga er fysisk krevende. Du blir sterk, ikke sånn styrkeløftsterk, men utholdende sterk og det er helt fantastisk for kjernemusklene. En litt skadet kropp som min (men egentlig alles kropper) trenger denne styrken. Den er deilig den følelsen av å kjenne at man blir sterkere! Det erstatter nok ikke helt den tradisjonelle styrketreningen, men det er et veldig godt supplement og gjør at jeg synes jeg kun kan gjøre yoga i perioder og likevel få trent. Det liker jeg.

Nå gleder jeg meg til å utforske videre!

Å komme igang igjen med yogaen

Etter to uker uten noe yoga, mye av tiden sittende i en bil og nesten et døgn på reise (mest stillesittende på fly) + en heftig jetlag, gjorde morgenens yogaøkt nesten vondt. Det skal så lite til før kroppen har glemt alt den kunne gjøre, mykheten føles som den er borte. Men det er den jo ikke helt heldigvis og etterhvert gikk det vonde over i noe godt. Det å kjenne på hvor bra yogaøkten er, hvordan kroppen sakte, men sikkert kjennes bedre, kjennes ut som den kan prestere ting igjen. Det er deilig det!

Og det gir så mye motivasjon til å sette igang igjen. Jeg bare kjenner at jeg skal tilbake til faste yogarutiner og enda mer enn det etterhvert. Mer om det senere ;) I dag ble det en kort økt på morgenen, i morgen er planen en lengre økt på HiYoga og på fredag tenkte jeg meg innom Movement Arts - en yogafestival i Oslo sentrum. Programmet ser lovende ut, mye spennende. For meg blir det nok bare en gratisklasse eller to på fredag. For i helga kaller fjellet igjen! Men har du Oslohelg på gang, bør du sjekke ut programmet. 

Namaste

Min kronglete og morsomme yogareise

Yogaen har tatt meg til mange land, men det er her jeg liker meg best. I Sunnmørsalpene - som kalles Zenmøre med god grunn.

Yogaen har tatt meg til mange land, men det er her jeg liker meg best. I Sunnmørsalpene - som kalles Zenmøre med god grunn.

Jeg tror jeg har drevet med yoga i ca 15 år. Egentlig husker jeg ikke første gangen, tror ikke det var kjærlighet ved første bevegelse. Gjennom de 15 årene har det vært gleder og hengivenhet, yoga hver dag og mange måneder uten, haugevis av yogalærere og frustrasjon.

Men uansett hva som har skjedd har jeg kommet tilbake til yogaen, og nå står den sterkere hos meg enn noen gang. Til tross for kjipe skader som iblant gjør det vanskelig og en fysioterapeut som mente jeg ikke burde gjøre yoga. Jeg har gått på ordentlige yogastudier og lært det skikkelig, jeg har gått hos dårligere lærere som burde holdt seg til å instruere i spinning. Jeg har brukt video, kjøpt bøker og har lært meg å gjøre yoga hjemme og elsker det.

Jeg har gjort yoga inne i en sky på 3500 meter i Nepal, jeg fant ashtangayoga på et strandresort i India, jeg har prøvd å lære surfing innimellom yogaen (gikk ikke så bra) i Portugal og jeg har gjort yoga på dekket på en seilbåt i en uke på sjøen i Kroatia.

Jeg fant den største inspirasjonen til hjemmepraksis og virkelig roen med fantastiske Tashi Dawa i Italia og jeg har gjort yoga til de vakrestene soloppgangene på en strand i Bali. 

Reisen har ført til at yogaen er en viktig del av livet, så viktig at jeg har tatovert OM på foten for å alltid minne meg på at yogaen skal være der. På noen av de mest stressende dagene i livet mitt, har yogaen gitt meg roen jeg trengte. Den har fikset kroppen min mange ganger og gjort den vondt andre ganger. Den har gitt meg et opp ned perspektiv på livet (jeg digger følelsen av å stå på hodet) og gitt meg selvtillit til å tro at jeg kan få til ting som kan virke helt umulig.

Jeg gleder meg til fortsettelsen ॐ

Bra yogauke

Er veldig fornøyd med denne ukas yogaøkter. Det ble fire økter, nesten fem timer til sammen. To økter hjemme på stuegulvet, en ledet time og en Mysore-time på Hiyoga. Det er jeg godt fornøyd med.

Jeg har nemlig jobbet en stund for å øke yogamengden per uke, men det er liksom alltid noe som kommer i veien. Noen ganger min egen vilje og motivasjon, andre ganger bare livet utenom som skjer. Men nå er jeg inne i en god greie - håper å holde på den.

Og aller mest - det hjelper definitivt å øke mengden. De siste ukene har jeg tydelig kjent på å både bli mykere og sterkere. Det er digg. Så nå kan neste uke bare komme, selv om jeg vet det samme blir vanskeligere da - med jobb-arrangement tre dager på kveldstid...

ॐ 

upload.jpg