Reiseuke og skihelg – jaaaaa

Denne uka har vært litt annerledes gitt. Reising og første skihelga i vogna har ført til litt utfordringer i yogarutinen. Er veldig fornøyd med hvordan jeg løste det. Og så har snøen kommet! Jaaa, det betyr Hemsedalhelg og endelig skliing på snø igjen.

Jobbtur til Rotterdam og litt utfordrende yogaforhold

Onsdag stod jeg opp sånn i femtida for å fly til Amsterdam. Jeg skulle på et europeisk markedsmøte for firmaet jeg jobber i. Møtet jeg skulle på var i Rotterdam, men jeg fikk sneket meg til lunsj og litt shopping i favorittbyen Amsterdam først. Det var digg, sola skinte og livet var bare deilig.

Framme i Rotterdam var jeg likevel sliten etter tidlig morgen osv så yogaen fikk en pause. Men jeg kjente at morgenen etter skulle jeg ha en økt. Reising kjennes på kroppen og soving på fly gir stiv nakke. Utfordringen var at jeg ikke hadde med noen yogamatte denne gangen. Ikke engang reisematta mi fikk plass siden jeg pakket ekstra lett. Så løsningen ble en håndduk på hotellgulvet. Og det gikk overraskende bra, nesten en time ble det på «matta.» Det samme dagen etter. Greia med litt sånn ugreie forhold er å ikke henge seg opp i at man ikke kan gjøre alt ting perfekt. De stående stillingene blir vanskeligere og hopping og slikt funker også dårlig, så da ble det rett og slett mer på gulvet.  

Skiiiiihelg

Gjett om vi var klare for første skihelg da. For de som ikke kjenner meg så godt, vinteren handler om ski. Åstedet er primært skibomsvogna i Hemsedal, men også topptur-turer til Sunnmøre, Jotunheimen osv. En god blanding av heiskjøring og toppturer altså. Og denne helga åpnet altså Hemsedal. Turen gikk rett fra flyplassen og dit, det ble sen kveld før vi var fremme. Likevel våknet jeg tidlig nok for enda en sårt trengt yogaøkt (mer reisesliten kropp og soving i bil). Det var småkaldt i vogna så det ble ullbasert yoga, men digg.

IMG_20171125_155346_642.jpg

Så bar det i bakken! Det er skikkelig rart å stå på ski når det er mange måneder siden sist. De første turene var nesten litt bambi på isen-preget og det svei i låra. Men det kom seg definitivt etter hvert. Gøy! Jeg kjenner forresten at jeg er mer stabil i overkroppen etter all kjernemuskulaturtreningen i yogaen. På den andre siden kjenner jeg at lårene mine trenger mer enn det yogaen gir. Må nok bli knebøy igjen etter hvert.

Etter noen timer i bakken sloknet jeg foran Netflix gitt. Ahh, det deilige, enkle livet i vogna!

The mountains are calling and I must go

FullSizeRender (1).jpg

Dette sitatet av John Muir taler til meg stadig vekk. Jeg må liksom hit til fjellene og frihetsfølelsen det gir ofte nok. Ironisk nok er det yogaen som holder meg litt borte fra fjellene akkurat nå. Det er mange helger som handler kun om yogalærerutdanning. Men det er jo bare en liten periode og denne helga ble det fjellet igjen <3

Jeg kjente det kriblet i beina da vi satt i bilen – jeg var så klar til å gå. Og den skarpe deilige fjellufta, høstfargene og blå himmel som bonus!

Jeg vokste jo opp blant majestetiske sunnmørsalper, det gjorde noe med meg. Noen opplever den vesle bygda Urke med fjellene så tett på nesten som klaustrofobisk, for meg er fjellene det motsatte, de gir frihet. Det er nesten ingenting jeg kan tenke med som gir den samme følelsen av frihet som å stå på toppen av et fjell og speide utover andre topper.

Klaustrofobisk for meg var det mer da jeg flyttet til Lillehammer for å studere, det var jo nesten flatt der, så kjedelig…. Nå har jeg lært meg etter det at mye er fint på sin måte. Jeg stortrives i marka og på vidda også.

Men fjellene – tindene – det er de som kaller på meg.

Prosjekt ferieyoga erstattet av visuelt påfyll av naturopplevelser

FullSizeRender.jpg

Den første uken med ferieyoga i USA gikk jo veldig så bra. Men det var før vi begynte å flytte oss rundt i dette landet så fyllt av variasjon og naturopplevelser. I løpet av den siste uken har vi kjørt San Diego-Santa Barbara-Monterey-San Francisco-Oakdale/Jamestown (Yosemite)-Bishop-Las Vegas og nå er vi i vakre Sedona, Arizona.

Ja, det har vært noen timer i bil, men også fjelltur i Yosemite og mye nært naturen. Yogaen har blitt erstattet av lysten til å se mer. Påfyll av sanseinntrykk og visuelle inntrykk. En form for yoga det også. Å være i ett med vakker natur. Fantastiske strender og klipper langs Highway 1, fossefall av en annen verden i Yosemite, mektige fjell i Bishop, ørken og unike fjellformasjoner i Death Valley, uendelighet av fantastiske syn i Grand Canyon til Sedona der vi er nå. Jeg nyter utsikten til fjellformasjoner av rød sandstein som jeg aldri har sett tilsvarende til mens jeg nyter morgenkaffen. Og resten av dagen skal vi bare være her og ta inn alt det flotte.

Bildet over er fra Death Valley. Om du er nysgjerrig på mer om alt dette er det mer fyldig beskrevet på reisebloggen min: http://www.travelandgetlost.com/?category=roadtripusa 

 

Føler meg uendelig heldig og privilegert som kan nyte alt dette. 

Namaste