Endelig tilbake på HiYoga - elsker yogastudiofølelsen

Det er nesten et år siden jeg gikk fast på et yogastudio sist. Reise, så skade og så litt travelt liv gjorde at jeg pauset medlemsskapet mitt på HiYoga etter jeg var ferdig med lærerutdannelsen. Men nå er jeg tilbake og det er så deilig!

I den fraværende perioden har jeg stort sett gjort yoga hjemme pluss en og annen time på Sats og noen workshoper o.l.. Jeg er stor fan av hjemmeyoga og det er ikke noe å si på timene på Sats, men den følelsen jeg får av å være en del av et skikkelig bra yogastudio gir en helt annen energi. Det var litt som å komme hjem da jeg startet igjen for et par uker siden. Det å vite at lærerne er av høyeste kvalitet, den gode energien fra alle medyogiene, utvalget av timer og et godt og varmt studio er virkelig noe helt spesielt.

Jeg har valgt HiYoga som studio av ulike årsaker. Den høye kvaliteten på lærere og utvalget av Ashtanga-timer og Mysore er en av grunnene. Men jeg tror nok Puro Yoga og Mysoreyoga Oslo er et like godt valg på den fronten. De to andre grunnene er beliggenhet (mest praktisk for meg av de tre valgene) og at jeg også gjerne vil være medlem av Sats og da blir komboen av medlemsskap i Sats og på HiYoga billigere enn Sats kombinert med et av de andre studioene. Grunnen er at de har samme eier og dermed gir bedre priser til Sats-medlemmer.

Uansett - det gjør mye med yogalysten og utviklingen min å få noen timer i uken på et flott behagelig studio med veldig veldig dyktige lærere. En kombinasjon av ledede klasser og Mysore passer godt i min verden og nå gleder jeg meg bare til å fortsette.

Ikke prøvd å gå på et skikkelig yogastudio? De fleste tilbyr drop in og noen også gratis prøvetimer, det er verdt å teste. Og selv om det kan virke dyrt så er det verdt hver krone spør du meg.

PSX_20181028_164624.jpg

Fantastisk ashtangaworkshop med David Swenson

Da jeg kom tilbake fra India etter å ha funnet ut at Ashtanga var min yogaform, kjøpte jeg en bok for å lære mer (dette var før nettet strømmet over av yoga). Det var David Swensons bok Ashtanga Yoga: The Practice Manual som gir en fin introduksjon til Ashtanga og det var gjennom denne jeg lærte meg ting i starten. Denne helgen har denne legenden av en yogalærer holdt workshop på HiYoga i Oslo og jeg sikret meg tidlig en plass. Det er jeg veldig glad for!

Det har vært en fantastisk lærerik og nyttig helg på mange måter. Bare å det høre denne mannen fortelle historier er nesten verdt det i seg selv. Han har drevet med Ashtanga siden starten av 70-tallet (før jeg ble født altså) og var blant de første som dro til Mysore i India for å lære av Patthabi Jois. Swenson har veldig god formidlerevne og det er en glede å høre på ham.

Historietid.

Historietid.

Helgen var en veksling mellom praksis (ledet og Mysore), workshop med ulike tematikker og rett og slett historiefortelling. Workshopene var veldig nyttige, vi gikk blant annet inn på bakoverbøyer, oppned-stillinger og diverse armbalanse-stillinger. Det var mange første gang for meg, men hans tilnærming og introduksjon til de ulike stillingene i kombinasjon med god hjelp av andre dedikerte deltagere var dette langt fra så skummelt som jeg kanskje tenkte i utgangspunktet. Det var aller mest gøy og lærerikt! Vi lærte også mye teknikk rundt de mer vanlige stillingene, nyttig både for egen praksis og som lærer.


I just present them the yoga

I tillegg til hans meget gode måte å formidle yoga på, så elsker jeg holdningen hans til Ashtanga og hvordan det kan praktiseres. For hos ham handler det om kan og ikke skal. I just present them the yoga, sier han. Og fortsetter med – If they need alternatives I give them alternatives. Og alternative varianter av en stilling er helt greit, faktisk å foretrekke i mange tilfeller sier han. You can have a perfectly good life without ever going in to Padmasana.

Og gjør du Primary serien til Navasana, kan du jo like godt gjøre resten (altså andre halvdel), mener han. Du har jo gjort det som er vanskeligst. Ikke noe, om du ikke klarer Marichyasana D så må du forbli i første del. Det er befriende å høre en så erfaren lærer si dette.

Min oppfordring – kommer David til Norge igjen, bli med på workshopen. Eller med en av de andre med mye erfaring, det er så uendelig mye å lære! HiYoga, Puro Yoga og flere andre henter jevnlig inn de kjente lærerne fra rundt omkring i verden, benytt muligheten til å lære av dem.

 

 

Er yoga nok styrketrening?

Får du trent nok styrke ved å gjøre yoga? Det korte svaret er at det kommer an på hva som er målet, hvilken type yoga du gjør og hva som er utgangspunktet ditt. For noen kan det være nok, andre trenger mer/annen styrketrening. Jeg skal utdype det.

Mange vil sende returspørsmålet: Hvorfor skal du bruke yoga til å trene styrke? Det er jo ikke det som er meningen med yoga, yoga handler om så mye mer. Og jeg er helt enig! Yoga er ikke først og fremst en treningsform. Men svaret for meg er likevel enkelt, jeg vil helst gjøre yoga tilnærmet hver dag, men jeg trenger også styrketrening, både for å fikse og forebygge skader og fordi jeg foreksempel vil bli bedre til å stå på ski. Og det går ikke helt opp sånn tidsmessig.

Hva er målet med styrketreningen og hva er utgangspunktet ditt?

Når du ønsker eller blir fortalt at eller mener du bør trene styrke er det gjerne en grunn til det. Om målet ditt er å faktisk bygge muskler, bli betydelig sterkere og få muskler som virkelig viser igjen, om du vil kunne løfte tyngre og knebøye mer. Da er yoga helt klart ikke nok. Yoga bygger styrke til en viss grad, men store muskler krever at du løfter tyngre. Dette har mye med at i yoga løfter du sjelden mer enn din egen kroppsvekt og den er jo ganske konstant. Mens når du skal bygge muskler må du øke motstand systematisk, noe du ikke gjør kun ved å gjennomføre yogaøktene.

Men mange vil oppleve å bli betydelig sterkere ved å gjøre yoga, spesielt dersom du ikke har trent noe særlig før. Det å trene med kroppsvekt som motstand bygger helt klart styrke opp til et visst punkt. For vi ser jo hvordan mange gjør håndstående og andre ganske imponerende styrkekrevende øvelser som en del av sin yogapraksis. Og da er vi tilbake til målet igjen, vil du bare bli litt sterkere og har lite grunnlag fra før kan yoga være nok, i alle fall for noen muskelgrupper. Og det er helt klart mye bedre enn ingenting.

Hvilken type yoga og hvilke muskelgrupper vil du trene?

Når det gjelder hvilke yogatyper som er best når et av målene er mer styrke, så er det de dynamiske yogaformene som gjelder. Vinyasa, Ashtanga, Power Yoga o.l. Det er ofte styrkende øvelser i Hatha Yoga også, men gjerne færre. Ashtanga er min anbefaling, her følger du en fast serie som er bygget slik at en øvelse bygger styrke for en annen osv. Dette opplevde jeg i stor grad selv når jeg begynte å gjøre Ashtanga tilnærmet daglig. Etter noen måneder var jeg helt klart sterkere og uten å ha trent noe annen styrke eller trent systematisk på den øvelsen fikk jeg plutselig til å gjøre tunge øvelser jeg ikke hadde hatt sjans på før.

Hodestående trener musklene i skulderpartiet og kjernemuskulaturen godt. (Foto: Bjørn Dyresen)

Hodestående trener musklene i skulderpartiet og kjernemuskulaturen godt. (Foto: Bjørn Dyresen)

Kjernemuskulaturen vil jeg påstå er den som får aller mest hjelp av yogaen. Du vil oppleve betydelig sterkere kjerne ved for eksempel en jevnlig ashtangapraksis (anbefaler minst 4 ganger i uken). Rygg, armer og skulderparti får også god hjelp og det kan være at du får det du trenger om utgangspunktet ditt er at du vil styrke rygg og skuldre fordi du har en stillesittende PC-jobb. Her er det jo helt klart også en bonus at du får tøyd de stive kontormusklene samtidig. Når det gjelder armer og bryst, så vil du bli en del sterkere, men det stopper som nevnt på et visst punkt.

Beina derimot trenger mer enn det yogaen gir deg om du vil bli sterkere i det hele tatt. Selv om du skjelver litt i beina i krigerstillinger og chair pose er dette ikke nok til å bygge virkelig styrke i beina. Igjen – litt forskjell vil du merke om utgangspunktet ditt er null. Men trenger du mer styrke i låra for å forebygge eller ikke forværre knetrøbbel foreksempel må det mer til. 

 

Så svaret på om yoga er nok styrketrening avhenger av hva du vil med styrketreningen. Mange dedikerte yogalærere mener yoga er det eneste du skal gjøre og at annen trening kan komme i veien for yogaen. Jeg ser deres synspunkt og jeg skjønner hvorfor, men selv velger jeg å supplere yogaen både med styrke- og kondisjonstrening. Fordi målene mine krever det. Og fordi kroppen min trenger det. 

Ashtanga Mysore: Elsk og hat

36164698605_40273f4cac_k.jpg

Den tradisjonelle måten å praktisere ashtangayoga på heter Mysore. Til forskjell fra de fleste andre yogastiler går du ikke på ledede klasser, men gjør din egen praksis i ditt eget tempo med en lærer i rommet som justerer elevene og også er den personen som veileder deg videre i serien og lærer deg de ulike stillingene.

Som oftest kan du komme når du vil innenfor et visst tidsrom (ofte 2-3 timer) og starte din praksis. Det vil si at rommet gjerne er fylt av  elever som holder på i ulike faser av serien, eller i en annen serie (ashtanga har flere serier som noen avanserer til etterhvert). Du kan lære ashtangayoga fra begynnelsen på denne måten, da møter du opp og læreren gir deg en og en stilling. Det er det som er den tradisjonell måten å lære på. Det er også ledede klasser i ashtanga, men dette er altså den opprinnelige metoden. 

På HiYoga er det mysoreklasser hver morgen og noen på ettermiddag. Jeg begynte så vidt å gå på Mysore i vår og gjør det nå jevnlig 1-2 ganger i uken. Det har vært en interessant opplevelse på mange måter. De første gangene var jeg veldig usikker (det er nok mange). Skal man bare møte opp, rulle ut matta og starte liksom? Ja, jo, man kan jo det. Og jeg kunne jo allerede halve primærserien, så da gjorde jeg akkurat det. Om du er helt ny må du selvsagt snakke med læreren. 

Usikkerheten rundt konseptet gikk raskt over, men til å begynne med hadde jeg store problemer med å konsentrere meg. Jeg ble bare veldig nysgjerrig på folk rundt meg, klarte ikke la være å se. Mange gjorde ting jeg aldri hadde sett i praksis og det er fascinerende å se hvor forskjellig folk gjør ting. Jeg følte absolutt ikke at jeg klarte å konsentrere meg om meg selv. Men også det gikk over (selv om jeg fortsatt ser på andre iblant). Etterhvert klarte jeg å finne roen og bruke energien i rommet til min fordel. For det er en helt fantastisk energi i en mysore shala. Lyden av pusten som går, nesten som bølger som slår gjennom rommet og vakre, sterke, myke kropper i bevegelse. Det er mye å bli inspirert av. Som gir energi.

En annen ting som er en stor bonus og som skiller seg fra ledede klasser er at du får mye mer hjelp og justeringer for å komme dypere inn i stillingene, ergo progresjonen går raskere. Du får også mer mulighet til å lære mer om en stilling, utforske det som er vanskelig bedre og selvsagt gjøre ting i ditt tempo avhengig av dagsformen. 

En annen side ved mysore er at det egentlig er læreren (krever at du går jevnlig til en fast lærer da) som "bestemmer" når du skal gå videre til en ny stilling. For meg som har holdt på med første del av primærserien egentlig i flere år (men av og på da) har det vært litt frustrerende de siste ukene at læreren ikke ville at jeg skulle gå videre til andre del enda. Jeg har liksom ikke skjønt hva jeg har manglet. Men i dag begynte vi på de første to stillingene i andre del og brått snudde alt igjen. Da så jeg virkelig verdien av å lære ting på denne måten. Nå fikk jeg en grundig innføring i stillingene med justeringer og hjelp. Ting jeg ikke hadde skjønt selv og som du ikke får i ledede klasser. 

Mest ELSK med Mysore altså, bare litt frustrasjon innimellom. Men ikke vær redd for å prøve, alle der har kommet ruslende dit en første gang selv. Jeg kjenner jeg begynner å bli litt avhengig. 

 

 

Yoga (nesten) hver dag

IMG_20170713_211940_023.jpg

#yogaeverydamnday. Du bør ha en daglig praksis. Da jeg begynte med en daglig praksis…

Du hører og leser det hele tiden, om den ultimate daglige yogapraksisen. Et mål som for mange kan virke litt uoppnåelig, også for meg. Men som en del av yogalærerutdannelsen er det forventet. Og nå har jeg gjort yoga (nesten) hver dag i ca 2,5 måned. Det har vært utfordrende, men aller mest er jeg fornøyd med effekten. Jeg er mykere, sterkere, har gått ned i vekt, er mer avslappet – og mer fornøyd med meg selv.

Jeg tenkte å si noe om hvordan det er, hva jeg får igjen for det og gi noen råd til deg som har lyst til å prøve selv:

Det MÅ ikke være hver eneste dag

Jeg har prøvd meg på hver dag-opplegg før, og det har alltid stresset meg om det skjedde noe som gjorde at jeg ikke kunne gjør det en dag. Da brøt jeg liksom kjeden og ble demotivert. Men nå har jeg lært å slappe litt mer av og det hjelper. Derfor er overskriften her yoga (nesten) hver dag. For meg betyr det at jeg ofte har en hviledag i uka. Noen ganger to. Og det er faktisk helt vanlig blant dedikerte ashtangayogis, det er lagt opp til en hviledag i praksisen. Og den kjente utfordringen #yogaeverydamnday fra Yogagirl – hun mente aldri at du faktisk skulle gjøre en full times økt eller mer hver dag. Hun mente/mener at du skulle gjør noe «yogisk» hver dag. Altså kunne en dag være meditasjon eller pusteøvelser for eksempel. Så ikke la hver dag-målet bli en uoppnåelig barriere, tilpass når du må, men ha likevel målet i fokus.

Bruk den tiden du har

Noen dager en en times økt eller hele serien som vi gjør i Ashtanga helt fint, andre dager har du mindre tid eller energi. Det er helt greit. Jeg gjør halvtimes økter noen ganger, 45 minutter iblant og andre ganger en time eller mer. Jeg bare passer på at jeg får nok av de lange øktene og da er de korte øktene helt greit.

Gjør yoga hjemme

Om du ikke bor rett ved siden av yogastudiet (som også har uendelig med timer), er en hjemmepraksis nødvendig. Og deilig! Jeg digger å gjøre yoga hjemme. Det sparer meg for tid og jeg kan slappe mer av. Det er ingen andre som ser på. Om du ikke kan nok til å lage din egen økt er det haugevis av videoer på nettet, i Sats/Elixia sin online trening og det finnes abonnements tjenester. Og bøker. Eller du kan begynne med Ashtanga ;) Da lærer du deg serien og kan lett gjøre den selv etter hvert. Det var faktisk en av grunnene til at jeg falt for Ashtanga. Selv gjør jeg flest økter hjemme selv, men prøver å komme meg på Mysore 1-2 ganger i uken og tar gjerne en ledet ettermiddagsklasse en dag.

Gjør yoga om morgenen

Jeg digger å stå opp, slenge på meg noe behagelig og komme meg rett på matta, slik vekker jeg kroppen på en fin måte og avslutter med en veldig deilig energi for resten av dagen og glemmer helt at jeg var døtrøtt da klokka ringte. Og skal du ha en daglig praksis er det en veldig stor fordel å bruke morgenene, mange mener at det er da man skal gjøre yoga. Tenk på det – du hilser jo solen som det første du gjør. Men jeg vet at det er vanskelig for mange. Du vil heller sove eller det er altfor mange forpliktelser som tar tiden din. Da er det den klassiske stå opp en halvtime tidligere som gjelder. Begynn der, en liten halvtime på matta og kanskje begynner du å like det etter hvert. Vær gjerne litt snill med deg selv, gjør yogaen i selskap med en god kopp te. Og ikke spis først! Det tar både tid og er kjipt for kroppen som skal bevege seg mye. Igjen – vanskelig for mange, men prøv noen ganger, jeg kan nesten garantere at det går helt fint.

Kom deg på matta

Noen dager er vanskeligere enn andre. Du har ikke lyst i det hele tatt. Jeg har det ofte sånn. Men det hjelper å bare komme seg på den matta og starte. Vipps så har du gjort noen solhilsener og kjenner at de 15 minuttene som var målet godt kan bli til en halvtime, at kroppen er klar for mer. Det virker det der med å bare sette i gang. Og du føler deg garantert bedre etterpå.

Hva med skader og sånt?

Jeg nevnte at jeg ble stresset før når jeg måtte bryte dagsrytmen min. Og jeg måtte gjerne bryte den pga vondter i kroppen. Jeg har en del av disse, både kneproblemer og klassisk rygg/nakke-problematikk. Men gjennom en jevn daglig praksis har jeg erfart at noen av plagene mine nesten har blitt borte og andre mindre betydelige. Jeg lar dem passere på en annen måte. Samtidig har det dukket opp noen nye, Ashtanga er fysisk tungt og i starten av den (nesten) daglige praksisen var jeg mye sliten og det dukket opp nye vondter pga belastninger som var uvant for meg. Jeg har lært meg å takle disse ved å gjøre yoga litt annerledes de dagene det gjør vondt. I uken som var hadde jeg så vondt i skulderen at solhilsen var nesten umulig. Da fant jeg andre måter å bli varm i kroppen på og så gjennomførte jeg det jeg kunne. Det kan de fleste få til.

Omgivelsene må ikke være perfekte

Om du kun kan gjøre yoga i en perfekt temperert yogasal med din matte og fullstendig ro rundt, blir en daglig praksis vanskelig. Les hva jeg har skrevet om det tidligere. Og skaff deg en reiseyogamatte slik at det blir enklere når du ikke er hjemme.

Lek litt

Noen ganger oppleves yoga som litt strengt, ashtangaen har noen slike strenge regler for hvordan du skal gjennomføre ting. Men det er lov med litt slack og det er i alle fall lov å øve litt ekstra på ting man har skikkelig lyst å få til. For meg var det lenge hodestående, som fortsatt er min favorittstilling. Nå leker jeg mer med ulike armbalanser, for det er gøy og givende og jeg har lyst til å bli sterkere i armene. Men ikke ta det for seriøst, le litt når du faller!

Fordelene

Jeg nevnte at jeg har blitt sterkere og mykere, mye sterkere og mykere. Det er ingen tvil om at å gå fra 2-3 økter i uken til ca 6 har effekt. Ting jeg før har tenkt at jeg aldri ville få til (jeg tenkte ikke engang på å prøve), går nå bare helt av seg selv! Videre bidrar en sterk og myk kropp til færre vondter. For meg som sitter foran en datamaskin hele dagen har det det mye å si. Og jeg merker det.

Jeg nevnte også at jeg har gått ned i vekt. Det er absolutt ikke yogaen alene som har ført til det, så mye kalorier forbrenner man ikke! Men det at jeg nå gjør yoga nesten hver dag + et par kondisjonsøkter og gjerne fjellet i helgene – det har effekt. Og matinntaket. For det er rett og slett slik at man blir motivert til å bli litt lettere når man gjør yoga ofte, jeg ser jo hvor mye enklere noen ting hadde blitt med noen kilo mindre. Så da må matinntaktet reduseres. Jeg har IKKE blitt vegetarianer, men jeg spiser mindre usunn mat og har laget meg selv en bedre mat- og treningsbalanse og har gått ned 4 kilo siden jeg startet hver dag-prosjektet.

Til slutt – det jeg synest er vanskeligst å forklare som en effekt av yoga, men nesten alle som gjør yoga vet hva jeg mener. Jeg er mer avslappet, mer harmonisk om du vil, jeg kjenner på den roen som vi alle har rett etter savasana som noe som følger meg hele dagen. Det skal rett og slett mer til for å stresse meg enn før.

Og så har jeg blitt litt avhengig gitt – nå føles en dag uten yoga litt som en dag uten mening.

Workshop i intermediate serien. Gøy og vanskelig.

I helga har jeg virkelig gjort ting jeg ikke kan, eller får til. Kjenner det greit i hele kroppen. Jeg har vært på workshop i intermediate serien i Ashtanga yoga.

Ashtanga yoga består av flere ulike serier. Tror det finnes seks i alt faktisk. Men de som primært praktiseres er de tre første: Primary series (førsteserien), Intermediate series (andreserien) og Advanced series (tredjeserien). Poenget er at man skal mestre en serie helst fullstendig før man går videre til neste. Og det kan ta mange år. Noen sier 10 år per serie. Og de flest gjør aldri noe mer enn den første serien, fordi det er nok.

Selv har jeg jo bare såvidt begynt å gjøre den fulle førsteserien (den praktiseres gjerne først som bare halve serien), så intermediate er veldig langt unna, kanskje kommer jeg ikke engang dit. Men det hindrer meg ikke i å være nysgjerrig på hva den går ut på. Og jeg tenker det er greit å vite noe om som yogalærer etterhvert. Så når Iris Straume i HiYoga holdt gratis workshop i den serien i helga, ble jeg med. Det vi skulle gjennom ser slik ut:

iseries.jpg

Vi kan vel si det slik at det var mer jeg IKKE fikk til enn jeg fikk til. Og noe var litt vel mye for de kjipe knærne mine + at jeg har ganske så mye å gå på når det gjelder bakoverbøyer og styrke. Men det var veldig gøy og nyttig å prøve likevel. Jeg lærte mye og ser at det er et par stillinger der jeg skal prøve meg på innimellom likevel (det er visst juks i Ashtanga yoga da, men...:-). Og Iris var en en veldig flink lærer. Hun ledet oss gjennom alt på en pedagogisk og fin måte med modifiserte varianter av alle stillingene. Og hun har en kroppsbeherskelse som imponerer. Det gjør jo at man blir litt ekstra motivert. 

Glad jeg gjorde det selv om jeg først tenkte at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Tipper jeg kommer til å kjenne det godt i kroppen i morga da. Gøy!

Veien til hodestående

Det å stå på hodet (Sirsasana) er den beste yogastillingen jeg vet. Det vil si - det er den som gir meg mest tilfredsstillelse. Litt pga rushet jeg får i hodet ved å stå opp ned, men mest fordi det gir en følelse av mestring hver eneste gang. Det sier også noe om at den absolutt ikke er enkel. Først denne høsten, etter mange år med øving har jeg turt å stå på hodet i en yogaklasse uten at det er en vegg i nærheten.

hode2.jpg

Den første gangen jeg prøvde å stå på hodet var i mitt første møte med Ashtangayoga som jeg har skrevet om tidligere. I Goa, India. Instruktøren mente det var best å bare komme seg inntil veggen og prøve med en gang, mens andre instruktører mener man ikke skal bruke veggen for å øve. Jeg skjønner hvorfor, man blir fort avhengig av den veggen der, men jeg er veldig glad for at jeg fikk prøve meg mot veggen med en gang.

Da fikk jeg nemlig godfølelsen, jeg skjønte at det ikke var farlig, jeg kjente at dette kan jeg klare. Derfra var det bare å øve og øve. Først alltid med veggen som støtte på vei opp, etterhvert med veggen der uten å bruke den. Men den effekten den veggen har på psyken er stor. Og jeg har vært livredd for å falle feil vei, jeg bestemte meg liksom for at det skal jeg ikke.

Men så kom tiden der jeg hadde lyst til å prøve å få noen bilder mens jeg stod opp ned ute, du vet på stranda og slikt. Men der er underlaget ujevnt. Så mitt første fall feil vei kom helt ut av det blå, på en steinete strand. Det gjorde vondt, men ikke så ille som jeg hadde trodd. Så etterhvert turte jeg å gjøre det uten vegg når jeg visste at underlaget var noenlunde mykt. For jeg har aldri lært meg å falle "riktig" - jeg har prøvd å lese om det uten å finne noe lurt svar.

Vel, så drev jeg og stod på hodet hjemme da, av og på i noen år, ble sterkere og tryggere, kunne stå ganske lenge. Men hver gang jeg kom til Sirsasana i ashtangayogatimen sa hjernen min stopp, jeg ble for redd for å falle (og synes det ville vært veldig flaut i en time). Jeg skjønte etterhvert at jeg måtte finne en tryggere måte å gå opp på. For de gangene jeg har falt (det er kanskje 10 ganger) er det fordi jeg har kicket beina opp og mistet balansen. Og så vet jeg jo at det ikke er sånn det skal gjøres. Man skal først løfte beina halvveis opp og så løfte de sakte og kontrollert opp. Starte slik jeg holder beina her. Dette har jeg prøvd litt på tidligere, men ikke mye, har liksom ikke fått det til, har tenkt at jeg ikke var sterk nok og gitt meg.

Men så har det jo blitt mer og mer yoga på meg den siste tiden naturlig nok og jeg konkluderte med at jeg ikke kan drive å pingle ut på hodestående i timen lenger. Så jeg bestemte meg for å klare det med å løfte halveis opp, kun gjøre det til jeg klarte det. Og hva skjedde? Jo, jeg klarte det på første forsøk. Jeg har nok rett og slett blitt mye sterkere siden sist jeg prøvde. 

Så nå gjør jeg hodestående i timene. Løfter sakte opp og faller ikke. Ganske tilfredsstillende! Neste mål er å bare gå halveis ned og roligere ned. 

Hodestående er rett og slett utrolig digg, anbefaler å prøve - hør gjerne med yogalæreren hvordan du skal begynne. Og snik deg til å prøve ved veggen selv om noen sier nei;)

Sri Krishnamacharya used to tell me: ‘Do the Headstand when you are tired and in need of a tonic; when you are unable to fall asleep; when you are hungry, nervous and unhappy. Do it when in need of relaxation, when the brain is clouded, when you are in low spirits. Do it when your thoughts are distracted and you cannot concentrate properly or meditate.’
— Indra Devi

Inntrykk, inspirasjon, sliten, motivert - første helg på yogalærerutdannelse

Første helg på yogalærerutdannelsen er gjennomført, det har vært en intens helg med mange inntrykk og mye nytt å tenke på. Er liksom både inspirert og sliten. Og tenker på yoga heeele tiden. Lurer på om jeg kommer til å gjøre det de neste seks månedene. For nå kommer nesten hver eneste dag til å handle om yoga på en eller annen måte. Yogaøkter i massevis selvsagt og oppgaver. I tillegg kommer bloggen osv. Det er liksom en ny altoppslukende hobby. Som skal gå opp ved siden av jobb og alt annet. 

upload.jpg

Vel nok om det. Tenkte å si litt om hvordan den første helgen artet seg. Vi er en stor gjeng, ca 25 stykker og jeg var selvsagt spent på hvem alle de andre var. Bare slanke spreke jenter i begynnelsen av 20-åra liksom? Eller massevis av folk på den mer alternative siden? Vel, jeg fikk ikke bekreftet noen av de fordommene. 

Du kan nok dele gjengen i ca 3. En del er nok nærmere starten av 20-åra og betydelig sprekere og slankere enn meg. En del på den motsatte enden aldersmessig, nærmere 50 (håper jeg ikke fornærmer noen nå...) og en hel haug midt i der. En god del har gjort veldig lite yoga og noen nesten ingen ashtangayoga mens andre er mye mer erfarne og underviser andre yogaformer allerede. De aller mest alternative har jeg ikke sett noe til enda:) Jeg føler selv at jeg er litt midt i der liksom. Ganske erfaren yogi, men ikke blant de mest erfarne. Men så er det jo slik at dette har jo ingenting å si egentlig. Alle kan bli like gode yogalærere, det er bare så naturlig for oss å tenke i slike kategorier. 

Helgen var ganske intens, jeg skal si noe om de ulike "fagene" i andre bloggposter, men noe av det som ble mest tydelig for meg er hvor mye mer det er enn å bare "kunne" den stillingen. Bare den fysiske delen av det og det å undervise er så mye. Først så ble jeg jo veldig obs på hva jeg måtte forbedre i min egen utførelse av en stilling, så er det hvordan man forklarer andre stillingen og hvordan man justerer andre. I tillegg kommer telling, sanskritnavn osv. Oppbygningen av det du må kunne er slik:

  • Stillingens arkitektur (fokus, alignment, fullverdig stilling, hvordan få til stillingen)
  • Tellingen, pust inn pust ut - antall vinyasa som det heter
  • Justeringer
  • Modifikasjoner for nybegynnere
  • Varianter av stillingen, dypere, enklere osv.
  • Hvordan du lærer bort stillingen
  • Hvordan du demonstrerer stillingen

I tillegg kommer tellingen på sanskrit og navnet. Puuuh.. Skjønner? Mye å ta inne. Og vi var bare gjennom solhilsner og et par stående stillinger denne helga.

Ellers skal jeg skrive mer om yogafilosofi og det andre vi lærte senere. Det var en del pusteøvelser og chanting også. Og det er ikke noe rolig helgeliv, Vi startet 7.30 både mandag og tirsdag.

Men jeg kjenner at jeg er klar - det er gøy å lære noe nytt og spesielt noe som er helt annet enn det jeg driver med ellers. Gleder meg til fortsettelsen!

Hvorfor Ashtangayoga?

Jeg tenkte å si litt om hvorfor ashtangayoga er min yogaform, hvordan jeg havnet her og nå skal ta en lærerutdannelse nettopp i Ashtangayoga. Stikkordene for min kjærlighet til ashtanga er struktur, meditasjon og styrke. 

Det startet i India. Hehe, klassiker kanskje. Men det var ikke helt klassisk. Utgangspunktet var at jeg trengte en ferie bort fra Norge, en aleneferie - og det skulle være varmt og langt borte. India ble det eksotiske valget. Dette var i påsken 2012 og jeg hadde gjort en del yoga før det, så jeg hadde lyst til å gjøre yoga, men ikke å dra til et ashram e.l. Det var liksom for mye for meg. Så jeg endte på et fantastisk resort på stranden i Goa som også hadde yogaklasser to ganger daglig. Og det skulle vise seg at det var ashtangayoga.

Først synes jeg det var litt skummelt, det jeg hadde hørt om ashtangayoga før handlet om at det var veldig tungt fysisk. Og jeg som ikke akkurat er av den slanke yogatypen, og har en del problemer med knærne, hadde ikke helt troen på at det var noe for meg. Men yogalæreren der var kjempeflink, allerede dag to sto vi på hodet (det er veldig tilfredsstillende å mestre!) og dag tre tok jeg mot til meg og spurte om hun trodde jeg kunne drive med ashtangayoga fast. Klart det, sa hun. Og da var vi igang.

Jeg kom hjem og var hekta, kjøpte bøker og lærte meg såpass mye selv at jeg kunne praktisere hjemme. Gikk på noen timer på AYO i Oslo og fortsatte å praktisere på egen hånd. Litt av og på i løpet av disse årene, men har alltid kommet tilbake til ashtangayogaen. Men hvorfor? Det var disse stikkordene da: struktur, meditasjon og styrke.

Struktur

Jeg er en strukturert og organisert person, jeg tiltrekkes av ting som går opp. Ashtanga har en struktur som jeg kunne lære og gjøre selv. Det å gjøre yoga hjemme synes jeg er vanskelig med andre yogaformer, men så lenge man bare har lært seg rekkefølgen i ashtanga går det av seg selv. Jeg liker det. Det gjør at jeg kan konsentrere meg om den strukturen som er der, der jeg er i sekvensen nå og ikke på hva som skal være neste stilling. Som nevnt har jeg problemer med knærne - jeg hadde barneleddgikt da jeg var yngre og det har tullet til knærne mine. De hovner opp og oppfører seg kjipt innimellom. Når jeg går på en annen yogatime der jeg ikke vet hvilke stillinger som kommer blir det ofte trøblete med knærne og jeg opplever at jeg må sitte over flere stillinger. Ashtangen er faktisk mer skånsom for akkurat mine kneproblemer og det at jeg alltid vet hva som kommer - strukturen - gjør at jeg da også vet når jeg må modifisere en stilling. 

Meditasjon

Ashtangayogaen handler mye, kanskje aller mest, om pusten. Hver minste bevegelse er pust. Det er (nesten) alltid et likt antall pust i hver stilling. Dette krever høy konsentrasjon og telling. Det gjør at hodet ditt er helt fokusert akkurat på det gjennom hele økten. Et fokus som er lett å holde. Det handler om deg, matta og pusten. På den måten blir yogaøkten for meg meditasjon, det får hodet til å koble av fra alle andre unødvendige tanker.

Styrke

Ja, ashtangayoga er fysisk krevende. Du blir sterk, ikke sånn styrkeløftsterk, men utholdende sterk og det er helt fantastisk for kjernemusklene. En litt skadet kropp som min (men egentlig alles kropper) trenger denne styrken. Den er deilig den følelsen av å kjenne at man blir sterkere! Det erstatter nok ikke helt den tradisjonelle styrketreningen, men det er et veldig godt supplement og gjør at jeg synes jeg kun kan gjøre yoga i perioder og likevel få trent. Det liker jeg.

Nå gleder jeg meg til å utforske videre!

Jeg skal bli yogalærer

Ja, jeg skal bli yogalærer - eller iallefall prøve å bli det. Har ikke planer om å skifte karrière akkurat, men jeg skal ta yogalærerutdannelse som starter om litt over 3 uker! Nærmere bestemt 200 timers ashtangalærerutdannelse på HiYoga i Oslo. Gleder meg stort!

Jeg husker ikke helt når tanken om å ta dette steget oppstod, men den har modnet over tid. Yoga har blitt viktigere og viktigere i livet mitt og det har blitt helt klart for meg at det er ashtangayoga som er yogaformen min. I tillegg liker jeg veldig godt å undervise/snakke foran folk, så det er ingen barrière. Og kanskje aller mest har jeg bare lyst til å bli veldig mye bedre kjent med ashtangayogaen, lære det helt skikkelig, sørge for at det jeg gjør blir helt riktig, lære mer om anatomien bak og lære å formidle kunnskapen videre. Ikke minst har jeg veldig stor respekt for all den kunnskapen og erfaringen yogalærere jeg har hatt har. Jeg vil være nybegynner i årevis enda sånn sett.

Jeg brenner også for å formidle alt det bra med yogaen videre, denne bloggen er også et virkemiddel for det. Jeg har helt klart noen tanker og ønsker om å faktisk undervise litt sånn ved siden av jobben og har et par ideer, men det får komme etterhvert. Når jeg forhåpentligvis har fullført og bestått utdanningen sånn ca i midten av februar. 

Selv om beslutningen er tatt er det litt skummelt - kan jeg dette liksom? Jeg har myyye å lære på yogafronten, runder 40 om ikke såå lenge og har skader både her og der. Men akkurat det med skadene er kanskje også noe av grunnen. Jeg brenner for yoga for å forebygge skader/plager og bygge opp igjen kroppen etter skader. Jeg har selv erfart hvor viktig både yoga og annen styrketrening er i slik sammenheng. Kanskje kan mine egne utfordringer bidra til at jeg kan hjelpe noen andre med akkurat det samme - når jeg har mer kunnskap selv? Det håper jeg på!

Jeg kommer til å dele erfaringer fra utdannelsen her - gleder meg til å komme igang!

Deeeilig utsikt fra Kjerringkjeften

FullSizeRender.jpg

Der vogna vår her i Hemsedal (på Moen på Ulsåk) ser vi rett på Kjerringkjeften. Stygt navn, men fint fjell. Eller kanskje er det mer en knaus. Men utsikten er sjeldent fantastisk. I dag tok vi turen for andre gang. Akkurat inne i det som nok er gapet er det en svimlende rett ned utsikt. Der du ser jeg ligger under her. Litt luftig, men enda mer fantastisk. 

Rundt hjørnet er det mer som på bildet over. Nydelig altså. Turen er ganske grei, tar 2-3 timer, tur/retur er knappe 300 høydemeter, ca 5,5 km tur/retur. Starter ganske rett på og bratt, så et lengre flatt stykke før det er litt bratt igjen opp mot selve knausen. Veldig verdt det. 

FullSizeRender.jpg

En ny nydelig dag i fjellet altså! 

Namaste

Min kronglete og morsomme yogareise

Yogaen har tatt meg til mange land, men det er her jeg liker meg best. I Sunnmørsalpene - som kalles Zenmøre med god grunn.

Yogaen har tatt meg til mange land, men det er her jeg liker meg best. I Sunnmørsalpene - som kalles Zenmøre med god grunn.

Jeg tror jeg har drevet med yoga i ca 15 år. Egentlig husker jeg ikke første gangen, tror ikke det var kjærlighet ved første bevegelse. Gjennom de 15 årene har det vært gleder og hengivenhet, yoga hver dag og mange måneder uten, haugevis av yogalærere og frustrasjon.

Men uansett hva som har skjedd har jeg kommet tilbake til yogaen, og nå står den sterkere hos meg enn noen gang. Til tross for kjipe skader som iblant gjør det vanskelig og en fysioterapeut som mente jeg ikke burde gjøre yoga. Jeg har gått på ordentlige yogastudier og lært det skikkelig, jeg har gått hos dårligere lærere som burde holdt seg til å instruere i spinning. Jeg har brukt video, kjøpt bøker og har lært meg å gjøre yoga hjemme og elsker det.

Jeg har gjort yoga inne i en sky på 3500 meter i Nepal, jeg fant ashtangayoga på et strandresort i India, jeg har prøvd å lære surfing innimellom yogaen (gikk ikke så bra) i Portugal og jeg har gjort yoga på dekket på en seilbåt i en uke på sjøen i Kroatia.

Jeg fant den største inspirasjonen til hjemmepraksis og virkelig roen med fantastiske Tashi Dawa i Italia og jeg har gjort yoga til de vakrestene soloppgangene på en strand i Bali. 

Reisen har ført til at yogaen er en viktig del av livet, så viktig at jeg har tatovert OM på foten for å alltid minne meg på at yogaen skal være der. På noen av de mest stressende dagene i livet mitt, har yogaen gitt meg roen jeg trengte. Den har fikset kroppen min mange ganger og gjort den vondt andre ganger. Den har gitt meg et opp ned perspektiv på livet (jeg digger følelsen av å stå på hodet) og gitt meg selvtillit til å tro at jeg kan få til ting som kan virke helt umulig.

Jeg gleder meg til fortsettelsen ॐ

Bra yogauke

Er veldig fornøyd med denne ukas yogaøkter. Det ble fire økter, nesten fem timer til sammen. To økter hjemme på stuegulvet, en ledet time og en Mysore-time på Hiyoga. Det er jeg godt fornøyd med.

Jeg har nemlig jobbet en stund for å øke yogamengden per uke, men det er liksom alltid noe som kommer i veien. Noen ganger min egen vilje og motivasjon, andre ganger bare livet utenom som skjer. Men nå er jeg inne i en god greie - håper å holde på den.

Og aller mest - det hjelper definitivt å øke mengden. De siste ukene har jeg tydelig kjent på å både bli mykere og sterkere. Det er digg. Så nå kan neste uke bare komme, selv om jeg vet det samme blir vanskeligere da - med jobb-arrangement tre dager på kveldstid...

ॐ 

upload.jpg