Jeg trener fordi. Livet!

Det er mange som snakker om at det er viktig å ha et mål når du trener. Du skal løfte mer, løpe lenger raskere, forbrenne kalorier for å gå ned i vekt eller gjøre yoga for å komme inn i spreke stillinger. Et mål må til for at du skal klare å gjennomføre sier de. Det er ikke helt slik for meg.

Jeg skjønner at det er motiverende å ha et løp å trene seg opp til eller en viss stilling du har lyst til å naile. Men likevel – hva skjedde med å bare trene fordi det er bra for deg, fordi det gjør kroppen din i stand til å leke mer, gjøre det du har lyst til uten at det blir stress? Det burde da være motivasjon nok.

Jeg trener fordi jeg vil ha en kropp som tåler å bli eldre uten å bli stiv, skadet og treig.
Jeg trener fordi jeg liker å kunne smette opp på en fjelltopp uten at det er supertungt og at jeg kan nyte naturen og turen.
Jeg trener fordi jeg elsker å stå på ski og sterkere bein gjør det gøyere.
Jeg trener fordi jeg har en stillesittende jobb og kroppen trenger å bevege seg.
Jeg trener fordi jeg liker det. Jeg liker mestringsfølelsen, følelsen etter en økt og det resultatet treningen gir meg.
Jeg trener fordi det er lettere å holde vekta da, for å forebygge overvekt og ha en kropp som lar meg gå på fjellet, ikke for å bli superslank.
Jeg gjør yoga fordi det er bra for den kjipe ryggen min og fordi en mykere kropp gjør det lettere å leke og for å finne roen i hverdagen.

For meg er dette motivasjon nok og vel så det. Nei, jeg trener kanskje ikke så systematisk som mange mener man bør. Men jeg trener allsidig (kondisjon, styrke og bevegelighet). Og jeg trener ofte uten at det føles som stress. Jeg trener fordi jeg har lyst. Jeg trener for å leve livet!

DSC09082.jpg

Er yoga nok styrketrening?

Får du trent nok styrke ved å gjøre yoga? Det korte svaret er at det kommer an på hva som er målet, hvilken type yoga du gjør og hva som er utgangspunktet ditt. For noen kan det være nok, andre trenger mer/annen styrketrening. Jeg skal utdype det.

Mange vil sende returspørsmålet: Hvorfor skal du bruke yoga til å trene styrke? Det er jo ikke det som er meningen med yoga, yoga handler om så mye mer. Og jeg er helt enig! Yoga er ikke først og fremst en treningsform. Men svaret for meg er likevel enkelt, jeg vil helst gjøre yoga tilnærmet hver dag, men jeg trenger også styrketrening, både for å fikse og forebygge skader og fordi jeg foreksempel vil bli bedre til å stå på ski. Og det går ikke helt opp sånn tidsmessig.

Hva er målet med styrketreningen og hva er utgangspunktet ditt?

Når du ønsker eller blir fortalt at eller mener du bør trene styrke er det gjerne en grunn til det. Om målet ditt er å faktisk bygge muskler, bli betydelig sterkere og få muskler som virkelig viser igjen, om du vil kunne løfte tyngre og knebøye mer. Da er yoga helt klart ikke nok. Yoga bygger styrke til en viss grad, men store muskler krever at du løfter tyngre. Dette har mye med at i yoga løfter du sjelden mer enn din egen kroppsvekt og den er jo ganske konstant. Mens når du skal bygge muskler må du øke motstand systematisk, noe du ikke gjør kun ved å gjennomføre yogaøktene.

Men mange vil oppleve å bli betydelig sterkere ved å gjøre yoga, spesielt dersom du ikke har trent noe særlig før. Det å trene med kroppsvekt som motstand bygger helt klart styrke opp til et visst punkt. For vi ser jo hvordan mange gjør håndstående og andre ganske imponerende styrkekrevende øvelser som en del av sin yogapraksis. Og da er vi tilbake til målet igjen, vil du bare bli litt sterkere og har lite grunnlag fra før kan yoga være nok, i alle fall for noen muskelgrupper. Og det er helt klart mye bedre enn ingenting.

Hvilken type yoga og hvilke muskelgrupper vil du trene?

Når det gjelder hvilke yogatyper som er best når et av målene er mer styrke, så er det de dynamiske yogaformene som gjelder. Vinyasa, Ashtanga, Power Yoga o.l. Det er ofte styrkende øvelser i Hatha Yoga også, men gjerne færre. Ashtanga er min anbefaling, her følger du en fast serie som er bygget slik at en øvelse bygger styrke for en annen osv. Dette opplevde jeg i stor grad selv når jeg begynte å gjøre Ashtanga tilnærmet daglig. Etter noen måneder var jeg helt klart sterkere og uten å ha trent noe annen styrke eller trent systematisk på den øvelsen fikk jeg plutselig til å gjøre tunge øvelser jeg ikke hadde hatt sjans på før.

Hodestående trener musklene i skulderpartiet og kjernemuskulaturen godt. (Foto: Bjørn Dyresen)

Hodestående trener musklene i skulderpartiet og kjernemuskulaturen godt. (Foto: Bjørn Dyresen)

Kjernemuskulaturen vil jeg påstå er den som får aller mest hjelp av yogaen. Du vil oppleve betydelig sterkere kjerne ved for eksempel en jevnlig ashtangapraksis (anbefaler minst 4 ganger i uken). Rygg, armer og skulderparti får også god hjelp og det kan være at du får det du trenger om utgangspunktet ditt er at du vil styrke rygg og skuldre fordi du har en stillesittende PC-jobb. Her er det jo helt klart også en bonus at du får tøyd de stive kontormusklene samtidig. Når det gjelder armer og bryst, så vil du bli en del sterkere, men det stopper som nevnt på et visst punkt.

Beina derimot trenger mer enn det yogaen gir deg om du vil bli sterkere i det hele tatt. Selv om du skjelver litt i beina i krigerstillinger og chair pose er dette ikke nok til å bygge virkelig styrke i beina. Igjen – litt forskjell vil du merke om utgangspunktet ditt er null. Men trenger du mer styrke i låra for å forebygge eller ikke forværre knetrøbbel foreksempel må det mer til. 

 

Så svaret på om yoga er nok styrketrening avhenger av hva du vil med styrketreningen. Mange dedikerte yogalærere mener yoga er det eneste du skal gjøre og at annen trening kan komme i veien for yogaen. Jeg ser deres synspunkt og jeg skjønner hvorfor, men selv velger jeg å supplere yogaen både med styrke- og kondisjonstrening. Fordi målene mine krever det. Og fordi kroppen min trenger det. 

Skade og treningsmotivasjon

IMG_20180415_093641_657.jpg

Selv om jeg helt klart er blant de som liker å trene og ikke ser på det som noen dørstokkmil eller et tiltak. Og selv om jeg elsker yoga og har gjort det til en del av min hverdag. Så opplever jeg stadig vekk at brudd på struktur eller andre utfordringer gjør det vanskeligere å få gjort det jeg ønsker å gjøre eller burde gjøre. Vi er glad i at ting er litt forutsigbart vi mennesker.

Jeg driver fortsatt og trener opp den ankelen da, tar sin tid… Da jeg skadet meg trodde jeg at jeg skulle stå på ski igjen rundt nå, men ankelen sier noe annet. Og det er akkurat den som ødelegger for strukturen min nå. Jeg kan ikke trene når jeg vil, jeg kan ikke trene det jeg vil, jeg må tilpasse yogaen mye og jeg kan ikke gjøre det jeg synes er gøyest – gå på ski (det er jo topptursesong!).

Og på et dumt vis går det utover det jeg kan gjøre også. Når jeg ikke kan trene slik jeg vil får jeg mindre lyst til å trene. Og akkurat det er litt utypisk meg. For jeg har alltid måttet tilpasse treningen min, siden jeg fikk barneleddgikt i tenårene har kroppen styrt. Men det er kanskje noe med at jeg har blitt vant til å tilpasse etter knærne (som er senskadene etter leddgikten), mens en ny skade gjør andre ting med motivasjonen min.

Vel, det er jo bare noe jeg må jobbe meg gjennom. Og det er jo ikke krise akkurat, for jeg blir jo bra igjen! Så lenge jeg gjør den treningen som må til for at ankelen skal bli bedre, og det føler jeg at jeg gjør. Kanskje jeg har godt av å slacke litt rett og slett.

Og en bra ting har skjedd da! Jeg har begynt å trene styrke på overkropp. Egentlig så digger jeg å trene styrke, men har mest gjort det i perioder (det er ikke alltid kjempekompatibelt med yoga…). Og det er ingen verdens unnskyldninger som kan si at jeg ikke kan trene overkropp når det er ankelen som er vond. Ergo – jeg gjør det.

Akkurat så enkelt og vanskelig er det ;)