Skredfare, været, skilivet og en trøtt småby i Alaska

I dag tenker jeg mye på været og sånt. Hvor lunefullt det er og hvor avgjørende det er for en av de tingene jeg aller helst vil drive med – å stå på ski. Og ikke minst hvor utrolig viktig det er å ta hensyn til hva været bringer med seg – skredfare.

Akkurat nå er jeg i Seattle, på byferie i Washington. Egentlig skulle jeg vært i Haines, Alaska, sliten i beina etter to uker med heftig pudderkjøring. Slik ble det ikke. Fordi – været. Vi skulle være der i to uker på heliskiing, under gjennomsnittlige forhold i området skulle vi stått ca 6 dager på ski de to ukene. Det ble en halv dag. Først fordi det stort sett bare snødde og regnet, da flyr ikke helikopterne og det er ca ingenting å ta seg til i den søvnige småbyen. Bare maks uflaks. Så kom endelig sola, alle var superklare, vi fløy innover de mektige fjellene. Vi skjønte lenge før vi landet at dette ikke kom til å bli den dagen vi så for oss….

Fjellene var dekte av skred, jeg har knapt sett så mange skred før. Og snøen var sement. Det vi alle trodde skulle være digg pudder og ganske stabil snø i høyden, var noe helt annet. Og langt inne i fjellheimen i Haines, er det bare helikopterne som drar, så ingen kunne forutse det som kom. Temperaturen hadde nemlig vært høyere lengre opp og det hadde regnet, ikke snødd. Vi kunne funnet litt bedre snø (slush, ikke pudder) og sikre fjellsider, men det var ikke derfor vi dro helt til Alaska for å bruke dyrebar helikoptertid. Så vi konkluderte alle med det samme, været skulle ikke bli noe bedre og alle dro fra Haines 4 dager før tiden. Uflaks, sa Severin Suveren. På oss ble det byferie i Seattle i stedet.

Den helgen jeg dro til Alaska døde en bekjent i et snøskred i hjemtraktene. Det er første gang noen jeg kjenner har omkommet i skred. Det er utrolig trist. Det styrker respekten min for det lunefulle fjellet enda mer. Man blir så liten og kunnskapen som må til for å håndtere dette er så enormt stor. Jeg har vært på to omfattende skredkurs, brukt kunnskapen i praksis og lest mye om temaet. Allikevel føler jeg meg ulært.

Og så er det dette lunefulle været da, grunnen til at Alaska-turen vår ble ganske mislykket. Denne helga er det Highcamp på Sunnmøre, haugevis av folk har gledet seg til en helg på ski i fantastiske sunnmørsfjell. I kveld er det orkankast i fjellene der, teltcampen måtte flytte innendørs. Været bestemmer uansett hva planene våre er. Sånn er det hele vinteren, vi skulle gjerne dratt ofte til Sunnmøre, men været gir oss bare noen veldig få muligheter.

Men så – når alt klaffer, snøen er løs, himmelen er blå og snøen noenlunde stabil – da er dette skilivet så perfekt som det kan bli. Da er alle ventedagene verdt det, da får vi belønningen, grunnen til at vi venter været ut helg etter helg.

Takknemlig for de dagene!  

namaste.jpg