Jeg er på heliskiings-eventyr i Alaska (med bare bittelitt dårlig samvittighet)

I to uker befinner jeg meg i Alaska, nærmere bestemt i Haines. Jeg er her for å fly helikopter opp i fjellene og stå på ski ned igjen. Helst mange ganger om dagen. Og i går gjorde vi det for første gang, det var mildt sagt fantastisk.

Mange vil påstå at skikjøringen her i Haines er noe av den aller aller beste i verden og det er ikke uten grunn at utallige skifilmer spilles inn akkurat her. Det er kombinasjonen av en uendelig fjellheim med uendelige urørte linjer og fantastisk snø som gjør det så unikt. I går fikk vi 5 helikopterløft og nedkjøringer, det var bare oss der og uendelig mye pudder, blå himmel og vindstille. Den følelsen når helikopteret letter og man står der igjen med utstyret på toppen av et fjell, fantastisk!

Helilandskap.jpg

Men det er selvsagt ikke blå himmel og helikoptervær hver dag. Man kjøper en viss mengde helikoptertid i forkant og så er det været som avgjør når vi får brukt den. De tre første dagene her var såkalte downdays. Da bare venter vi. Men hey, vi er jo i Alaska. Så vi bruker nededagene på å utforske området, leke i snøen (Skijoring for eksempel.), se på ville dyr osv. Og spise god mat, gjøre kroppen klar med yoga og bare ha ferie.

I dag venter vi også, og brått er all ventetiden fullstendig glemt når skyene sprekker opp og vi skal rippe fjellsidene igjen.

Den bittelille dårlige samvittigheten

Det er nok mange som lurer litt. Det passer kanskje ikke så godt med heliskiing i en yoga- og friluftsblogg. Dette er vel verken bra for naturen eller miljøet, du ville vel ikke likt det om man drev med heliskiing i dine kjære sunnmørsfjell? Nei, det hadde jeg ikke, men det kommer heller aldri til å skje, i Norge er fjellene så nær oss og så viktige for oss som rekreasjon. Vi beskytter det for alt det er verdt.

Alaska er annerledes med uendelige landskap, uendelige fjellkjeder og uendelig mye plass. I Haines får tre operatører lov til å drive med heliskiing to måneder i året. Fjellene vi flyr til er så langt unna at ingen ville gått dit, det ville tatt dager bare å komme seg til en fjelltopp. Det var ikke mange menneskene som i det hele tatt så helikopteret vi brukte. Ergo: det ødelegger ikke for andres naturopplevelser eller dagligliv. Det bidrar til litt turisme også om vinteren som stort sett er bra for de som bor her. Og det er det hele. Ergo, jeg sover ikke dårlig om natten. Noen er nok uenige med meg i det også, men jeg synes altså det er greit.

pudder.jpg

Den lille dårlige samvittigheten jeg har handler om utslipp ved helikopterkjøring i seg selv. Det går litt mer drivstoff enn ved å fly til Bali og ligge på en strand. Men jeg kan fint leve med det også, jeg drar ikke til Bali i tillegg liksom. Sånn aller helst burde vi jo slutte med så lange flyturer i det hele tatt, men jeg kjenner ikke så mange som dropper langdistanseflygningene enda. Sånn er det bare, vi liker disse opplevelsesferiene, vi har råd til det og det er helt fantastisk gøy. Og det er vel egentlig det jeg har å si om saken. Jeg lever greit med akkurat denne dårlige samvittigheten.

 

Nå ser vi skifilmer, er på vei til å innse at skydekket vil ligger over Haines resten av dagen og stikker snart inn til det lille sentrumet for å bli bedre kjent med Alaska.  I morgen er vi kanskje oppe og flyr igjen. Jeg har det heeeelt fint!

P.s. det kommer en litt sånn skikkelig guide til heliskiing i Haines litt senere her på bloggen.