40 år og like blid

I går fylte jeg 40 år gitt! Det var en digg dag i Paris! Det er litt rart det der med å fylle 40, selv om jeg ikke akkurat er av dem som har tenkt veldig hardt på det eller opplevd den store 40-års krisa.

Tegnene har plutselig haglet på det siste halvåret, som det plutselige behovet for litt progressive briller, åreknuter som poppet fram, skader som bare varer lengre og beskjed om at neste gang måtte den tanna byttes med en krone... Men tross alt, det er jo bare detaljer. Jeg tror faktisk nesten ikke jeg har hatt det bedre enn jeg har det akkurat nå jeg.

oppnedundredal.jpg

Jeg har funnet en veldig fin balanse i livet, jeg trener bedre enn noen gang og har sannsynligvis bedre kondis og er helt klart mykere (takk yogareise!) enn noen gang. Jeg har lært meg hva jeg vil ha ut av livet, har funnet ut at jeg kan bli yogainstruktør og få jobb som det selv om jeg er 40 (selv om jeg ikke akkurat har noen planer om å leve av det. Har det veldig fint i jobben jeg har!). Bare de to siste årene har jeg funnet en skiglede jeg ikke ante eksisterte (takk Bjørn!) og gjort ting jeg aldri trodde jeg kunne klare. Jeg har funnet den unike gleden ved å være i fjellet. Og den beste kjæresten man kan ha. 

Det føles virkelig som 40 er det nye 30. Det er liksom ikke akkurat en grunn til å sakke ned. For jeg skal faktisk sannsynligvis leve mer enn dobbelt så lenge som jeg har gjort (begge bestemødrene mine ble over 90). Ergo - 40 år og like blid!