Endelig på fjellet igjen

De siste ukene har handlet om strender i Spania (Ibiza), strender i San Diego og byliv i Oslo og SD. Jeg har digget alt, kanskje spesielt strendene. Men likefullt har jeg savnet fjellene. Denne helga fikk jeg endelig gjort noe med det.

Jeg har vært mye i Hemsedal helt siden jeg skadet ankelen i mars, men den ankelskaden tok myyyye lenger tid å fikse enn jeg hadde trodd. Så i Hemsedal har jeg vært ute i frisk fjelluft, men forholdt meg fullstendig rolig med en bok i solstolen eller hengekøya. Først denne helga gikk jeg min første fjelltur igjen og først den siste uka har jeg kunnet trene tilnærmet normalt, uten å få hoven ankel. 

Grunnen til at det har tatt så lang tid? Jeg har ikke vært forsiktig nok, jeg har gått for mye og begynte å trene litt for mye litt for tidlig. Så jeg måtte roe helt ned igjen (og strandtid har blant annet hjulpet meg med det). Jeg var likevel litt nervøs før den første skikkelige turen i ulendt terreng (ikke akkurat favoritt for en kjip ankel). Men det gikk kjempebra! Ikke vondt og ikke hevelse! Det var riktignok ikke en veldig lang tur, 3-400 høydemeter og et par timer. Men det er en start! Og nå vet jeg jo at å ta det rolig er den beste medisinen. 

Vi tok også en fin biltur til fine fjell i helga, nemlig til vakre Undredal ved Nærøyfjorden. Verdt et besøk! Glad Sesilie der:

Foto: Bjørn Dyresen

Foto: Bjørn Dyresen

Nå gleder meg til mer fjell igjen utover sensommer og høst. Men først litt mer storby faktisk, vi stikker til Paris en langhelg. Der skal jeg blant annet fylle 40 år gitt:)