Hvorfor Ashtangayoga?

Jeg tenkte å si litt om hvorfor ashtangayoga er min yogaform, hvordan jeg havnet her og nå skal ta en lærerutdannelse nettopp i Ashtangayoga. Stikkordene for min kjærlighet til ashtanga er struktur, meditasjon og styrke. 

Det startet i India. Hehe, klassiker kanskje. Men det var ikke helt klassisk. Utgangspunktet var at jeg trengte en ferie bort fra Norge, en aleneferie - og det skulle være varmt og langt borte. India ble det eksotiske valget. Dette var i påsken 2012 og jeg hadde gjort en del yoga før det, så jeg hadde lyst til å gjøre yoga, men ikke å dra til et ashram e.l. Det var liksom for mye for meg. Så jeg endte på et fantastisk resort på stranden i Goa som også hadde yogaklasser to ganger daglig. Og det skulle vise seg at det var ashtangayoga.

Først synes jeg det var litt skummelt, det jeg hadde hørt om ashtangayoga før handlet om at det var veldig tungt fysisk. Og jeg som ikke akkurat er av den slanke yogatypen, og har en del problemer med knærne, hadde ikke helt troen på at det var noe for meg. Men yogalæreren der var kjempeflink, allerede dag to sto vi på hodet (det er veldig tilfredsstillende å mestre!) og dag tre tok jeg mot til meg og spurte om hun trodde jeg kunne drive med ashtangayoga fast. Klart det, sa hun. Og da var vi igang.

Jeg kom hjem og var hekta, kjøpte bøker og lærte meg såpass mye selv at jeg kunne praktisere hjemme. Gikk på noen timer på AYO i Oslo og fortsatte å praktisere på egen hånd. Litt av og på i løpet av disse årene, men har alltid kommet tilbake til ashtangayogaen. Men hvorfor? Det var disse stikkordene da: struktur, meditasjon og styrke.

Struktur

Jeg er en strukturert og organisert person, jeg tiltrekkes av ting som går opp. Ashtanga har en struktur som jeg kunne lære og gjøre selv. Det å gjøre yoga hjemme synes jeg er vanskelig med andre yogaformer, men så lenge man bare har lært seg rekkefølgen i ashtanga går det av seg selv. Jeg liker det. Det gjør at jeg kan konsentrere meg om den strukturen som er der, der jeg er i sekvensen nå og ikke på hva som skal være neste stilling. Som nevnt har jeg problemer med knærne - jeg hadde barneleddgikt da jeg var yngre og det har tullet til knærne mine. De hovner opp og oppfører seg kjipt innimellom. Når jeg går på en annen yogatime der jeg ikke vet hvilke stillinger som kommer blir det ofte trøblete med knærne og jeg opplever at jeg må sitte over flere stillinger. Ashtangen er faktisk mer skånsom for akkurat mine kneproblemer og det at jeg alltid vet hva som kommer - strukturen - gjør at jeg da også vet når jeg må modifisere en stilling. 

Meditasjon

Ashtangayogaen handler mye, kanskje aller mest, om pusten. Hver minste bevegelse er pust. Det er (nesten) alltid et likt antall pust i hver stilling. Dette krever høy konsentrasjon og telling. Det gjør at hodet ditt er helt fokusert akkurat på det gjennom hele økten. Et fokus som er lett å holde. Det handler om deg, matta og pusten. På den måten blir yogaøkten for meg meditasjon, det får hodet til å koble av fra alle andre unødvendige tanker.

Styrke

Ja, ashtangayoga er fysisk krevende. Du blir sterk, ikke sånn styrkeløftsterk, men utholdende sterk og det er helt fantastisk for kjernemusklene. En litt skadet kropp som min (men egentlig alles kropper) trenger denne styrken. Den er deilig den følelsen av å kjenne at man blir sterkere! Det erstatter nok ikke helt den tradisjonelle styrketreningen, men det er et veldig godt supplement og gjør at jeg synes jeg kun kan gjøre yoga i perioder og likevel få trent. Det liker jeg.

Nå gleder jeg meg til å utforske videre!