Kakao more - worry less. Yoga more – worry less

IMG_20171229_123119_408.jpg

Når livet er veldig aktivt, enten det er fordi du sjonglerer trening, barn og arbeid eller bare fordi du står på ski timesvis hver dag (som jeg gjør denne uken), er det veldig viktig å gjøre maks ut av de rolige stundene. Det er da du henter energien slik at du kan gjøre det du har lyst til (eller noen ganger det du rett og slett må).

Det finnes mange måter å roe ned på. Denne uken har jeg valgt å ta en god del pause fra yogaen, en liten økt i går er alt jeg har gjort siden lillejulaften. Fordi jeg har lyst til det rett og slett. Der jeg i hverdagen ellers bruker yoga for å roe ned kroppen, blir det her på fjellet (vi er selvsagt i skibomsvogna i Hemsedal) heller pauser med mye kakao, pledd og bok. Eller Netflix. Og litt yogafilosofi innimellom.

Men nok om det, i hverdagen ellers er yoga min foretrukne stressmotvirker, men:

Hvorfor hjelper egentlig yoga mot stress og slikt?

Jeg har ikke tenkt å lenke til forskningsartikler som mer eller mindre beviser effekter av meditasjon og yoga (for de henger gjerne tett sammen), men jeg tenkte å si noe om hva som gjør at det virker for meg. Så kan du google så mye du vil og finne både verifisert og mindre verifisert forskning på feltet.

Det å stille meg på yogamatta gir meg en ro i seg selv, for da vet jeg hva den tiden på matta skal handle om. Den skal handle om meg og hva min kropp skal gjøre, mestre og prøve å mestre. Allerede der er jeg i en modus som forsterkes enda mer når jeg begynner å styre pusten ved å puste kontrollert og gjennom nesen. Jeg er allerede i en flyt. Den flyten bruker jeg som en styrke gjennom hele økten. Når en stilling er vanskelig, bruker jeg pusten for å mestre, jeg bruker pusten for å komme mer inn i en stilling. Om tankene begynner å spinne, bruker jeg pusten for å hente meg inn igjen i flyten.

Når man tenker på det er egentlig en yogaøkt en leksjon i å mestre stressfaktorer. Uansett hvilket nivå du er på møter du utfordringer underveis i form av stillinger som er vanskelig å komme inn i og få til. Men du jobber med den likevel, du gir ikke opp. Det går i bølger, hjernen lærer seg til å takle stressfaktoren det er å møte utfordringer på matta hele tiden. Dette husker hjernen og tar med seg videre etter du er ferdig på matta.

Yogaøkten er allerede her et langt friminutt fra livet utenfor.

Mot slutten av økten kommer den delen som roer helt ned, spesielt i savasana (den liggende avslapningsstillingen) helt til slutt. Da er jeg sliten og fornøyd og hva som enn måtte dukke opp i hodet mitt lar jeg bare fly, jeg bryr meg ikke lenger. For å holde litt ekstra på den roen pleier jeg å sitte litt ekstra med øynene lukket helt til slutt, puste rolig.

Vel jeg føler meg i alle fall ikke spesielt stresset etter en slik økt. Nå kan verden bare komme liksom, jeg har taklet en masse greier allerede. Og jo oftere jeg gjør dette (gjør yoga altså), jo oftere sitter jeg med den følelsen. Det er klart at den da i større og større grad påvirker det jeg gjør ellers også.