The mountains are calling and I must go

FullSizeRender (1).jpg

Dette sitatet av John Muir taler til meg stadig vekk. Jeg må liksom hit til fjellene og frihetsfølelsen det gir ofte nok. Ironisk nok er det yogaen som holder meg litt borte fra fjellene akkurat nå. Det er mange helger som handler kun om yogalærerutdanning. Men det er jo bare en liten periode og denne helga ble det fjellet igjen <3

Jeg kjente det kriblet i beina da vi satt i bilen – jeg var så klar til å gå. Og den skarpe deilige fjellufta, høstfargene og blå himmel som bonus!

Jeg vokste jo opp blant majestetiske sunnmørsalper, det gjorde noe med meg. Noen opplever den vesle bygda Urke med fjellene så tett på nesten som klaustrofobisk, for meg er fjellene det motsatte, de gir frihet. Det er nesten ingenting jeg kan tenke med som gir den samme følelsen av frihet som å stå på toppen av et fjell og speide utover andre topper.

Klaustrofobisk for meg var det mer da jeg flyttet til Lillehammer for å studere, det var jo nesten flatt der, så kjedelig…. Nå har jeg lært meg etter det at mye er fint på sin måte. Jeg stortrives i marka og på vidda også.

Men fjellene – tindene – det er de som kaller på meg.