Marka - SATS 10-0

På tampen av sommeren flyttet vi nærmere marka, nesten inn i marka faktisk. Og det er så digg! Jeg har faktisk ikke trent inne i det hele tatt siden vi flyttet, nå er det utetrening som gjelder så lenge som mulig.

Nå tror jeg de fleste som har prøvd å trene ute er enige med meg i hvorfor det føles så mye bedre. Men om du trenger å bli overbevist, her er grunnene til at jeg digger utetrening:

  • Jeg kjeder meg ikke når jeg trener ute. Når jeg trener inne (iallefall ren kondisjonstrening) må jeg liksom høre på podcast eller se Netflix eller noe annet som hjelper meg å fordrive tiden. Ute har jeg ikke det behovet, det er nok å bevege seg og observere naturen.

  • Frisk luft gir mer energi. Altså lukten av skog eller blomster foran klam svettelukt på et treningssenter, trenger jeg si mer?

  • Naturen er rekreasjon. Det er godt dokumentert at det å være i naturen eller bare grønne områder osv. bidrar til rekreasjon, rett å slett å lufte hodet. Det å trene ute gir dermed dobbel effekt, det hjelper for både hodet og kroppen.

  • Det er mer realistisk. Avhengig av målet ditt selvsagt, men som jeg skriver om her så trener jeg egentlig mest for å lettere kunne gå mer i fjellet. Da er det mye mer realistisk å bevege seg på stier og i bakker i marka enn å løpe på en tredemølle! Med trening i marka kan man nesten simulere en fjelltur.

Det kjennes nesten litt luksuriøst ut å ha denne muligheten helt gratis. Jeg skal iallefall utnytte det fullt ut, så kan jeg heller rusle innom treningssenteret på en ekstra våt dag eller i den mellomperioden mellom fin høst og snø, de litt grå månedene.

DSC07260.jpg

90% mindre mobilbruk, det er ganske deilig! Tips til deg som vil redusere din tid med mobilen.

Jeg var langt ifra en versting når det kommer til mobilbruk, men for at par uker siden bestemte jeg meg likevel for å kutte ned, ikke litt, men radikalt. Og det har funket, jeg har faktisk nesten ikke brukt mobilen sammenlignet med tidligere. Og istedenfor at det er et savn eller noe som skaper uro er det faktisk veldig veldig deilig.

Jeg var nemlig litt lei av at jeg plukket opp mobilen hele tiden, enten det var under middagen, i et møte eller mens jeg så på Netflix, for ikke å snakke om hele tiden på tbanen/bussen. Den var jo der så tilgjengelig, det var ikke engang noe jeg skulle sjekke, jeg bare plukket den opp som en refleks. I tillegg så begynte jeg faktisk å få litt smerter i skulderen som følge av touch på skjerm. Det var vel det som fikk meg til å ta grep egentlig, for som sagt - jeg var ikke en versting og jeg har ikke hatt dårlig samvittighet for mye bruk, jeg bare innså at jeg likevel brukte den altfor mye unødvendig.

Jeg startet beinhardt og rørte nesten ikke mobilen de første dagene, det gjorde litt vondt, men det gikk fort over. Nå er det mest befriende egentlig. Her er det jeg gjorde for å få det til formulert som råd for andre som vil prøve:

  • Slutt å bruke sosiale medier på mobilen (eller spill om det er din nemesis). Dette er nok det viktigste for mange, det vi bruker mest tid på. For meg var verstingen myye scrolling på Instagram. Nå sjekker jeg nesten bare sosiale medier på PCen noen få ganger om dagen, men litt på mobil i helgen. I tillegg har jeg avfulgt en hel haug med folk på Instagram for jeg innså at å følge disse ikke ga meg så mye som jeg trodde.

  • Slutt å sjekke e-post og chat på telefonen. E-poster kan vente til du er på jobb, helt sant! Og chatting er utrolig krevende og kan som regel også vente. Nå sjekker jeg gjerne chatmeldinger, men svarer kun på det som er viktig med en gang og lar det andre vente.

  • Slå av notifications. En klassiker, men utrolig viktig. Jeg hadde ikke på så mange fra før, men har nå slått av slik at det kun er chat jeg har igjen (fordi jeg bruker chat en del til å avtale praktiske ting med folk). Uten det blinkende lyset (eller lyden), er sjansen mye mindre for at du plukker opp mobilen.

  • Legg mobilen langt unna. I starten var dette det viktigste jeg kunne gjøre. På vei til jobb legger jeg den nedi sekken, hjemme ligger det langt utenfor armlengdes avstand. Etterhvert som jeg har blitt vant til å bruke den mindre kan den ligge nærmere meg uten at jeg plukker den opp, men da er det jo ingen grunn til at den skal ligge i nærheten.

  • Slå av nettet om natten og ikke start dagen på mobilen. Å starte dagen på mobilen bidrar til å opprettholde vanen med å bruke den mye. Om du slår av nettet og venter lengst mulig med å slå det på igjen, vil du få en mye mer fokusert og effektiv morgen.

  • Finn noe bra å erstatte mobilbruken med. På vei til og fra jobb hører jeg på podcast eller musikk, mye bedre start på dagen. Hjemme leser jeg eller gjør noe annet jeg har lyst til og plutselig så får jeg gjort så mye mer av det jeg vil (mobilen tok jo bare av den tiden…).

Og så betyr ikke det over at du må slutte helt med alt, men la utgangspunktet være at du skal sjekke feks. sosiale medier så lite som mulig på mobilen, du trenger ikke slette appene, bare sjekke mindre. Og kanskje kan du droppe mobilen om morgenen på ukedager, men bruke den litt i helga osv. Uansett metode så anbefaler jeg å gå hardt ut i starten og så heller implementere noe inn igjen etterhvert.

Det er deilig, jeg går ikke glipp av noe viktig, jeg er mer avslappet og jeg får gjort mer av det jeg har lyst til. Ikke har jeg vondt i skulderen lenger heller og jeg er mer oppmerksom. Bare bra greier altså, prøv det!

ses.jpg

Sjokolademeditasjon

Bare smak litt på ordet sjokolademeditasjon. Trigget av sjokoladen og litt skremt av meditasjonsdelen kanskje? Vel - poenget med denne lille meditasjonsøvelsen (som altså innebærer å spise sjokolade) er å bruke det som en ufarlig introduksjon til meditasjon. Den foregår slik:

  • Først - velg en sjokolade, enten en du aldri har prøvd før eller en du ikke har smakt på lenge. Åpne pakken og bare lukt på sjokoladen, innta lukten sånn skikkelig. Brekk så av en bit og bare kjenn litt på den, se på den.

  • Putt sjokoladen i munnen og prøv å bare la den ligge på tungen og smelte uten å suge på den, men legg merke til ønsket du har om å suge på den.

  • Sjokolade har over 300 ulike smaker, kjenn etter om du kjenner noen forskjellige smaker. Hvis du merker at tankene dine vandrer avgårde mens du gjør dette, bare eskorter tankene tilbake til det du holder på med.

  • Når sjokoladen har smeltet, svelg den sakte og bevisst, la den gli gjennom halsen.

  • Gjenta med neste sjokoladebit

Denne prosessen er ganske lik det å meditere. Man konsentrerer seg om noe (her sjokoladen og ulike sider ved den) og ber tankene gå tilbake til utgangspunktet når de vandrer avgårde. Og så er det jo en ganske digg form for meditasjon da! Prøv!

Sjokolademeditasjonen er hentet fra boken Mindfulness: A practical guide to finding peace in a frantic world (Williams, Penman). Hvis du har lyst til å komme igang med meditasjon, anbefaler jeg den boken. Har også skriblet noen andre tips til hvordan du kommer igang her.

5352625873_3b980a87c6_z.jpg

Vår nye hytte er et mikrohus

Vi har tilbragt mye tid i vår campingvogn med spikertelt i Hemsedal. Det er vår billige hytte på fjellet, en godt brukt «hytte.» Nå holder vi derimot på å få bygget et mikrohus som blir vår nye hytte og denne skal stå i Sogndal.

Hva er et mikrohus?

Et mikrohus bygges med samme mål og vekt som campingvogner eller campingbiler, maksvekt er maksvekt for å bli forflyttet på veien med tilhenger. Huset bygges på en henger og er per definisjon i dag som en campingvogn å regne. Men det føles absolutt ikke som en campingvogn!

Tror du meg – vi har erfaring. Et mikrohus er rett og slett et bittelite trehus, en bitteliten hytte om du vil. Størrelsen varierer stort sett fra 18 til 22 kvm. Vårt skal være 22 kvm, men det har en hems som er soverommet så det er høyt under taket og føles betydelig mye større enn en campingvogn. Og tre er så mye diggere enn plastikk, mer holdbart er det også. Man kan legge inn vann om ønskelig og badet har forbrenningstoalett så man trenger ikke tenke på kloakk. Vann kan også bæres inn, så det som må til er stort sett strøm.

Det trengs ikke byggetillatelse for å sette et mikrohus noe sted, du må bare få lov av grunneier. Mange bygger mikrohus selv, vi får bygget vårt av Norske Mikrohus som er en blant noen veldig få leverandører i Norge. Ta en kikk innom nettsidene deres for å se flotte bilder av hvor fine disse husene er!

Dette blir utsikten fra mikrohuset vårt i Sogndal. Mer enn helt ok.

Dette blir utsikten fra mikrohuset vårt i Sogndal. Mer enn helt ok.

 Hvorfor mikrohus og ikke hytte?

Vi ønsket å oppgradere litt fra campingvognen samtidig som vi ville prøve ut et nytt sted for fjellivet vårt – stedet vi drar til i helgene. Vi ville nærmere vestlandsfjell og Sogndal var et naturlig valg med tanke på avstand til Oslo og ikke minst fantastisk område for toppturer. Vi så på et par hytter som var ok de, men til rundt den summen vi hadde til disposisjon var det ikke snakk om de beste hyttene og beliggenhetene. Samtidig er det med Sogndal nytt for oss så vi ønsket oss en liten fluktmulighet.

Og det er jo det som er så fint med et mikrohus. Om vi skulle bli lei Sogndal kan vi rett og slett flytte det et annet sted. I tillegg ville det være noe splitter nytt og litt annerledes + at husene jo er supersøte. Mikrohus er nok mest kjent som en alternativ boform for folk som vil redusere forbruk, studenter eller ellers ikke har nok ressurser til å være en del av det tradisjonelle boligmarkedet.

For oss er det perfekt som hytte. Vi skal stå på en liten campingplass i Sogndal, der betaler vi litt for leie og strømmen så de faste kostnadene er ikke så store og beliggenheten er fantastisk.

 

Nå gleder vi oss til vi få huset. Det skal være ferdig i god tid før snøen kommer og dere får selvsagt vite mer etter hvert!

Ferie til samme sted igjen – har jeg mistet eventyrlysten, blitt mer bedagelig eller bare funnet andre verdier?

Da jeg for noen år siden besøkte India, Bali, Costa Rica, Peru osv., tenkte jeg alltid at her var det fint, hit vil jeg tilbake, men neste gang skal jeg besøke et nytt sted heller! Jeg hadde en evig lyst til å se noe nytt og jeg så mye. 40 år besøkte jeg før jeg fulgte 40 i tillegg til mange turer til land som USA, England, Frankrike og Spania. Jeg elsket det – nye eventyr var ferie for meg.

Men så – mange ville sagt at jeg har roet meg, at det skjer med alderen, for jeg har blitt veldig glad i å dra til steder jeg har vært før. Og ja – det er nok noe i det. Men jeg tror hovedgrunnen bare er at jeg har lært meg å se andre ting, sette mer pris på de stedene jeg er, heller enn å jakte etter nye. Jeg er fornøyd med alt jeg har sett – nå vil jeg bare kose meg.

For andre år på rad ble det langhelg i Paris på bursdagen min – på samme hotel (og hotelrom!) som i fjor. Og jeg har vært i Paris fire ganger tidligere. Jeg har forelsket meg i terrassen på dette rommet i Montmartre, i den koselige gaten der vi kjøper ferske bagetter til frokost og der Pariserne selv handler til søndagsmiddagen. Til vinteren drar vi nok til Chamonix igjen, selv om vi kunne utforsket andre steder i Europa like lett. Vi likte Chamonix og kjenner Chamonix.

Utsikten fra terrassen “vår” i Montmartre gir følelsen av å bo i Paris.

Utsikten fra terrassen “vår” i Montmartre gir følelsen av å bo i Paris.

For det er kanskje det som er det diggeste med å dra til et sted du har vært før. Alt er ikke nytt, du må ikke bruke masse tid på å finne ut hvor metroen går fra eller hvor du får kjøpt de beste croissantene. Du vet, ergo du slapper mer av og kan bruke tiden på å bare være der eller å oppleve noe nytt. Det føles mer ok å bruke tiden på en fortauskafe når det blir varmt eller sitte med en bok på terrassen. Du går ikke glipp av noe, for det er også å være på reise – å bare være der.

Om du er som meg, at du alltid vil reise til noe nytt – test heller å dra tilbake til noe du kjenner, kanskje du opplever det som verdifullt også.

 

 

Vonde stive skuldre eller øvre del av rygg? Min beste yogastilling!

Mange sliter med vonde og stive skuldre eller smerter i øvre del av rygg. Dette kan komme av mye og statisk stillesitting, men stress er også en faktor. Stress får oss til å løfte skuldrene og spenne oss mer, ergo vi kan kan få smerter og bli stive. Eller kanskje har du som meg kjent på touch-smerten? Jeg får rett og slett vondt i skulderbladet når jeg trykker for mye på skjerm…

Uansett årsak - jeg har en absolutt fantastisk yogastilling som alltid hjelper meg. Den heter Anahatasana (eller Melting heart). Og ser ca slik ut:

anahatablogg.jpg

Den kan minne litt om childs pose som mange kjenner, men er en mye mer aktiv stilling. Du står på knærne med beina i 90 graders vinkel og strekker armene langt fram mens du prøver å la brystet komme ned mot gulvet (derav melting heart). Legg gjerne panna i gulvet og prøv å slappe av i hodet og nakken mens du kjenner at det er skulderpartiet og øvre del av rygg som faktisk jobber. Her er en liten videoforklaring. Prøv å holde stillingen i inntil fem minutter for absolutt best effekt (ja, det gjør litt vondt men er absolutt verdt det).

Stillingen kan gjøres helt alene hvis du bare trenger å strekke litt, men jeg pleier å lage meg en liten sekvens der jeg startet med noen solhilsner og holder downvard facing dog lenge (også veldig bra for skuldre og rygg). Jeg tar gjerne med noen andre gode strekker for øvre del av rygg, la kroppen bevege seg slik som det kjennes ut som den trenger. Etter anahatasana er det digg å gjøre en liten motstrekk i form av cobra (upward facing dog) og å løse opp litt ved hjelp av cat and cow.

5 tips for mer yoga i sommerferien

For noen av oss er ferietid mer rom, mer tid. Da er det kanskje enklere å praktisere yoga slik vi ønsker og mulighet for å gjøre yoga i andre omgivelser som ute. Andre synes det er vanskeligere å opprettholde en yogapraksis om sommeren fordi rutiner brytes, man er andre steder, studioet har færre timer eller man er borte fra det. Uansett om det ene eller det andre er din situasjon, her har du 5 gode tips for yoga om sommeren:

  • Gjør yoga ute! Jeg er stoor fan av uteyoga, det gir en helt annen dimensjon til yogaen og dens betydning. Og det er en mulighet til å nyte vær og natur og samtidig gjøre yoga. Her finner du tips til bedre uteyoga.

  • Skaff deg en reiseyogamatte. De er så små og lette at det ikke er noen unnskyldning for å ikke ta den med i bagasjen. Enda bedre er det selvsagt om du har plass til en skikkelig yogamatte i bagasjen, det handler om prioriteringer. Uansett - har du med yogamatte på tur er sjansen betydelig større for at du gjør yoga.

  • Test ut yogaklasser der du er på ferie. Yoga gjøres over hele verden. Det er inspirerende, annerledes og du blir litt mer kjent med stedet du er på. Eller benytt sjansen til å gå på yogaklasser på et studio hjemme. De fleste har gode tilbud om sommeren og det er mindre pågang så du kan lett komme på drop-in. For ikke å glemme at det mange steder arrangeres uteyoga om sommeren, foreksempel i Frognerparken.

  • Bruk litt av ferien til en yogaretreat. Det gjorde jeg 5 år på rad, noen av de fineste feriene og opplevelsene jeg har vært med på. Det kan være en helg på fjellet (flere slike i Norge), en uke eller mer. Her er noen konkrete tips av de jeg har testet.

  • Gjør yoga hjemme. En terskel for mange, men det er så verdt det - å lage seg en hjemmepraksis. Og på lyse sommermorgener finnes det ikke noe diggere. Hils solen velkommen på matta før du nyter dagens første kaffekopp og en deilig frokost. Mine beste tips for å komme igang med en hjemmepraksis finner du her.

Og et lite bonustips, en yogaøkt etter en lang flytur gjør underverker. Her har du en liten Yin yoga-økt du kan teste neste gang.

God sommerferieyoga!

DSC02893.JPG

108 solhilsner på den internasjonale yogadagen

I dag har jeg gjort mange solhilsner, 108 for å være spesifikk. Og jeg gjorde det for å markere den internasjonale yogadagen - det var en fin og litt rar opplevelse egentlig.

Først av alt - den internasjonale yogadagen er en dag innstiftet av FN og markeres altså 21. juni hvert år. I FNs vedtak sies det at yoga "bidrar med en holistisk tilnærming til helse og godt levesett" og at informasjon om fordelene ved å praktisere yoga vil være helsefremmende for verdens befolkning. Jeg er aldeles enig og synes derfor det er fint å markere denne dagen med noe litt spesielt. I år valgte jeg å være med på HiYoga sitt arrangement der vi gjorde 108 solhilsner. Men hvorfor var det akkurat det vi gjorde?

Først av alt så er jo solhilsen kanskje den mest kjente yogasekvensen, den symboliserer yoga på mange måter. Og 21. juni er jo faktisk også solsnu så da passet det jo ekstra godt å markere det med solhilsen. Det å praktisere 108 solhilsner er en tradisjonsrik “aktivitet” som gjerne gjøres for å markere noe spesifikt, som yogadagen eller nyttår, egentlig skifte av sesonger. Tallet 108 har mange betydninger i tradisjonen yoga kommer fra, du kan lese mer om det her.

Så hvordan er det egentlig å gjøre 108 solhilsner da? Jeg hadde aldri gjort det før, så jeg var litt spent selv. Først av alt så var det en fin opplevelse, gjengen i rommet ble en slags solhilsen-symbiose med hver vår intensjon bak det vi gjorde. Selv valgte jeg å fokusere på yogaen og hvorfor den er så viktig for meg, hvorfor jeg alltid skal gjøre yoga. Vi ble ledet gjennom sekvensen av to flinke yogalærere så du slipper liksom å holde tellingen selv.

Vi gjorde 18 solhilsner i strekk før vi hadde et minutts pause. Det hele tok omtrent akkurat 90 minutt. Vi gjorde solhilsen A hele tiden. Jeg ble faktisk betydelig mindre sliten enn jeg hadde trodd, men jeg ble litt svimmel underveis, det blir mye opp og ned og lite faste punkter, men det gikk greit. Og i perioder gikk det bare på ren automatikk, jeg visste liksom ikke hvor jeg var i sekvensen engang, jeg bare gjorde alt litt sånn automatisk. Mye gikk også litt på viljestyrken etterhvert og hvor sliten man blir avhenger jo av hvor myk og sterk man er og hvor vant man er til å gjøre solhilsen.

Men alt i alt en fin opplevelse som jeg anbefaler å bli med på engang du har mulighet.

Gratulerer med dagen alle yogis, namaste!

yogagoa.jpg

Jeg trener fordi. Livet!

Det er mange som snakker om at det er viktig å ha et mål når du trener. Du skal løfte mer, løpe lenger raskere, forbrenne kalorier for å gå ned i vekt eller gjøre yoga for å komme inn i spreke stillinger. Et mål må til for at du skal klare å gjennomføre sier de. Det er ikke helt slik for meg.

Jeg skjønner at det er motiverende å ha et løp å trene seg opp til eller en viss stilling du har lyst til å naile. Men likevel – hva skjedde med å bare trene fordi det er bra for deg, fordi det gjør kroppen din i stand til å leke mer, gjøre det du har lyst til uten at det blir stress? Det burde da være motivasjon nok.

Jeg trener fordi jeg vil ha en kropp som tåler å bli eldre uten å bli stiv, skadet og treig.
Jeg trener fordi jeg liker å kunne smette opp på en fjelltopp uten at det er supertungt og at jeg kan nyte naturen og turen.
Jeg trener fordi jeg elsker å stå på ski og sterkere bein gjør det gøyere.
Jeg trener fordi jeg har en stillesittende jobb og kroppen trenger å bevege seg.
Jeg trener fordi jeg liker det. Jeg liker mestringsfølelsen, følelsen etter en økt og det resultatet treningen gir meg.
Jeg trener fordi det er lettere å holde vekta da, for å forebygge overvekt og ha en kropp som lar meg gå på fjellet, ikke for å bli superslank.
Jeg gjør yoga fordi det er bra for den kjipe ryggen min og fordi en mykere kropp gjør det lettere å leke og for å finne roen i hverdagen.

For meg er dette motivasjon nok og vel så det. Nei, jeg trener kanskje ikke så systematisk som mange mener man bør. Men jeg trener allsidig (kondisjon, styrke og bevegelighet). Og jeg trener ofte uten at det føles som stress. Jeg trener fordi jeg har lyst. Jeg trener for å leve livet!

DSC09082.jpg

17. mai på fjellet er best. Synes jeg.

For meg er selve bildet på Norge fjellene og naturen, det er der jeg ønsker å feire dagen til dette fantastiske landet. Da kjenner jeg litt ekstra mye på takknemligheten for det vi har, men samtidig får jeg den roen jeg ønsker meg av en fridag.

Jeg vokste opp med å gå i et lite folketog på Urke der vi laget «musikken» ved å synge selv. Toget var omringet av mektige Sunnmørsfjell og rømmegrøt sto alltid på menyen. Jeg likte 17. mai på Urke, det var passe mye som skjedde, passe mye ro og fjell. Etter den tid har jeg feiret i Stavanger og Oslo flere ganger. Det er gøy med sjampisfrokoster og byliv. Eller som når jeg bodde like ved slottet og våknet opp av at de første delene av toget ble oppløst utenfor vinduet. Men de siste årene har fjellet kallet. Og jeg har innsett at det er der jeg helst vil være.

Det er ikke viktig at det er en lang tur og en mektig fjelltopp. Jeg er ikke blant de som drasser med seg bunaden for å ta fantastiske nasjonalromantiske bilder på toppen. I år ble det veldig enkelt og fint. Dro til Hemsedal kvelden før. Sov lenge, digg frokost. Så pakket vi en flaske sjampis i sekken og gikk en tur på Geitberget i Hemsedal.. Kort tur, knappe to timer dør til dør. Men med fantastisk utsikt satt vi på den lille knausen halvannen time, skålte i sjampis og pratet. Etterpå ble det bålpannegrillings og mer kos.

Akkurat slik jeg liker det.  

mai.jpg

Yin Yoga – når kroppen eller hodet krangler

Min go to når jeg er skadet eller har andre vondter som gjør at kroppen trenger litt ekstra pleie er Yin Yoga. Det samme gjelder når det koker litt mye i hodet og jeg trenger å stresse ned. For i Yin Yoga får du mulighet til å jobbe med de områdene som trenger litt omsorg og det er masse rom for avspenning og nedstressing.

Yin Yoga er en nyere form for yoga og har ikke like rike tradisjoner som Hatha eller Ashtanga, den er heller ikke basert på den indiske yogafilosofien, men er knyttet mer mot kinesisk medisin og tankegang. I Yin Yoga holder man stillingene lenge, gjerne 3-5 minutter og man jobber ikke fullt så aktivt med å tøye, her er det bindevevet som skal jobbe.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på røtter og bakgrunn eller hvordan det er bygd opp her, men hvorfor det er en fin yogaform når du sliter med et eller annet:

  • Du holder stillingene lenge – ergo får du jobbet bedre med det som er problemområder. Det er for eksempel mange gode stillinger for skuldre, rygg og hofter der vi som sitter mye foran datamaskinen ofte er stive.

  • Det brukes mye props. Dvs. bolstere, tepper, blokker og annet for at du skal kunne tilpasse stillingen best mulig. Altså bygge opp der det er behov og kunne slappe mer av i stillingen.

  • Det er ingen krav til å komme inn i stillingen. Altså det er ingen absolutte krav i annen yoga heller, men det er alltid massevis av feile måter å gjøre en stilling på og det er et ideal – den idelle stillingen. I Yin viser man sjelden hvordan en stilling skal være, man viser bare hvordan man kommer inn i den og ber folk finne ut selv hvordan de vil ende opp. Det kan nok være at man får litt hjelp om stillingen blir helt feil og ikke gjør det den skal eller den kan skade deg, men ellers er det bare snillt.

  • Det er mye rom for å få hjelp. I Yin yoga snakker ikke yogalæreren så mye og har mye tid til å gå rundt og hjelpe – kanskje trenger du en tilpasning på grunn av skade eller en helt annen stilling, det får du.

  • Du jobber med hodet gjennom det fysiske. Ved å jobbe seg gjennom det som er litt vondt eller tungt i stillingen kan det bidra til at hodet ditt får en pause fra andre tanker og det gir en form for avspenning. Litt vanskelig å skjønne sånn utenfra, men prøv en time og legg merke til hva som skjer.

  • Du får både meditasjon og avspenning. Det er som regel en meditasjonsdel i starten og en avslappende del på slutten slik at du får rom for å koble av både hodet og kroppen og bare være i nået.

strynses.JPG

Topptur på ski fra Loen Skylift

Norge har fått en ny skiheis, og hvilken heis! Loen Skylift er en vidunderlig opplevelse året rundt, flott anlegg og ingeniørkunst og flott utsikt, fint laget og bra restaurant på toppen. Men enda bedre - den tar deg opp til fjellheimen i området Stryn/Loen som gir massevis av muligheter. Mer om Loen Skylift.

Det blir ikke akkurat en skiheis for å kjøre ned igjen fra toppen av heisen til bilen er ikke det du vil. Men den tar deg opp til 1011 meter over havet og er dermed et perfekt utgangspunkt for toppturer på ski. Du kan gå til flere mindre topper (feks Staurinibba) og kjøre ned igjen til heisen eller du kan bruke det som startsted for mange av de kjente toppene rundt som Storskredfjellet og Dispahyrna og kjøre ned igjen andre steder.

Vi testet det i påska og gikk opp til Staurinibba, kjørte så nesten ned til Losætra før vi gikk opp igjen og kjørte ned til heisen for en digg middag på restauranten før vi tok heisen ned til bilen igjen. En perfekt dag i fjellet. Her kan du se litt fra den dagen:

Det er tydelig at Loen Skylift satser på området over heisen som noe mer enn bare et sted man ser på utsikten. Første del av turen gikk vi opp en preppa bakke for aking og du kan leie både akebrett og truger der oppe. Langrennsløper er der også og du kan gå turene på ski uten guide om du har kunnskap til det. Om du ønsker guide og litt tøffere turer kan jeg anbefale Breogfjell som er lokalkjente og dyktige.

Ta turen!

sloens.jpg

Bedriftsyoga – alle burde ha yoga på jobben

Av alle de velferdstiltak eller goder en arbeidsplass tilbyr synes jeg yoga på eller i forbindelse med jobben bør være høyt på lista. Yoga er veldig bra både for de av oss med stillesittende jobber og de som er i mer bevegelse, men kanskje løfter tungt, har statisk arbeid eller beveger seg ukurrant. Yoga løser opp i stive muskler og ledd, gjør oss mykere og sterkere. Yoga gir en kropp som er mer mottagelig for de belastningene en jobb ofte gir.

Mye av dette kan selvsagt løses med annen trening også (noe jeg også mener arbeidsgivere bør prioritere), men gjennom yoga er ekstrabonusen den meditative og nedstressende effekten. Det er få av oss som med hånden på hjertet kan si at vi aldri har vært stresset på jobben og stresset fordi jobb og privatliv skal gå opp. Stressfaktoren er veldig høy hos mange og tiden til å roe ned, meditere, stresse ned nedprioriteres. En yogatime har alltid rom for dette og selv om det ikke er snakk om mange minuttene alltid kan effekten være stor.

En siste faktor er at dette faktisk kan være en ganske sosial aktivitet på en litt annen måte. Mange kolleger samles sosialt på jobb (på tvers av avdelinger) mest i sammenhenger der det er alkohol involvert. Og ingenting galt med det, praten går løst og humøret er godt. Men det å møte hverandre i en sammenheng som handler om å ta vare på seg selv og kroppen sin gir et litt annet perspektiv, det åpner for andre samtaler og kanskje litt mer åpenhet, det har vi godt av! Og det åpner for lek og latter.

Hvordan komme i gang med yoga på jobben?

Først av alt – det trenger ikke være snakk om yoga i arbeidstiden, men noe som arbeidsgiver prioriterer å investere i. Det kan være at man har en bedriftsyogatime på SATS eller man kan få en instruktør til jobben, evt sponse medlemskap på et yogastudio. Det viktige er at man gir ansatte muligheten til å prioritere yoga.

Ved å kontakte SATS eller et yogastudio finner du fort ut hva de kan tilby og du har noe konkret å foreslå på jobben. Har dere mulighet til å få en yogainstruktør til å komme på jobben kan dere for eksempel kontakte Bedriftsyoga som tilbyr dette (les også mer om fordelene med yoga på jobben på nettsidene deres). Eller bare en annen yogainstruktør dere kjenner til.

Det er også viktig å ha et egnet sted for yogaen, det må ikke være et yogastudio eller en treningssal, det holder med et stort nok område som er noenlunde uforstyrret. Da jeg tok yogautdannelse øveunderviste jeg kolleger i kantina på jobben på ettermiddagen.

Et eksempel på hvordan det kan gjøres er hva vi gjør på min jobb. De er så heldige å ha to yogainstruktører ansatt (meg og Maria) som deler på å undervise. Dobbeltheldige er vi ved at vi får leie treningssalen til et fysioterapistudio vegg i vegg med kontoret til yogaen vår. Vi har yoga klokka 16.15-17.30 en dag i uka, så det er ikke i arbeidstiden (lettere for mange arbeidsgivere å svelge), men slik at man går rett fra jobb. Vi kjøpte i tillegg inn noen yogamatter i forkant slik at det ikke ble en terskel at man måtte ha egen matte. Og vi har virkelig bevist at yoga er for alle, veldig mange av de som går på timene hadde aldri prøvd yoga før og blitt faste deltagere. Det er kjempegøy å undervise kolleger og vi blir virkelig kjent på en litt annen måte enn over en lønningspils.

P.s. Jeg har også mulighet til å undervise yoga i en sentrumsnær bedrift i Oslo om noen er interessert.


Heia yoga på jobben!

skiyoga.jpg

Toppturglad i øst og vest – fem toppturer du bør sjekke ut

Toppturglad er et eget begrep hos oss, den typen glad jeg blir på topptur. Kombinasjonen av det å bare være i fjellet, kjenne på egen styrke (og begrensning), fantastisk utsikt og frihetsfølelsen når man bare suser nedover fjellsida til slutt. Toppturglede!

Denne påska var rett og slett fantastisk og bød på hele fem toppturer. Været var så bra som det kan bli og vi fikk i tillegg et par avslapningsdager, et par reisedager og en halv dag i skibakken. Og med sted å henge både i øst (Hemsedal) og vest (Urke) fikk vi alt vi ville.

Siden mange er interesserte i bra toppturer, her kommer de vi fikk med oss denne påska:

Slettind i Hemsedal
Dette er en lett tur på rundt 500 høydemeter. Slakt (og stort sett skredtrygt terreng). Kan gåes av alle. Vi startet med denne da vi ikke hadde all verdens tid den dagen. Vi hadde nemlig hjemmekontor i Hemsedal og gikk rett i skitøyet da arbeidsdagen var slutt. Turen ligger på Hemsedalsfjellet som også har flere andre fine turer og gjerne er mer snørikt enn andre steder i Hemsedal.

Staurinibba fra Loen Skylift (og litt til)
Så dro vi altså vestover og den første turen vi tok var med utgangspunkt i nye Loen Skylift i Loen like ved Stryn. Dette var bare noe vi måtte prøve, å ta heisen opp og så benytte seg av alt landskapet der oppe. Og ikke minst, vi kom rett til snøen utenfor heisen og slapp å gå noe på beina (som man jo måtte en del av denne påska). Muligheten er mange fra toppen av skyliften, mange går opp og kjører ned igjen til andre steder i Loen/Stryn, men siden vi bare hadde en bil måtte vi ned igjen til utgangspunktet. Bonusen var en herlig middag på uteserveringen før vi tok heisa ned igjen.

Vi hadde sett oss ut en liten tur der vi kunne få mye nedkjøring i soloppvarmede sider (slush). Så vi gikk altså opp til fjellet Staurinibba først, delvis bratt tur, men helt fin, kan gåes av de fleste, men var greit med skarejern denne dagen. Derfra kjørte vi nedover noen høydemeter mot Lohøgesætra (finer slushsvinger) før vi gikk opp igjen samme veien og kjørte så helt ned til heisen igjen. Mye bra kjøring med ca 800-900 høydemeter å gå oppover.

Grøtdalstindane, Hjørundfjorden
Til nå den mest krevende turen vi har gått i bratthet. Men også den mest fantastiske i nedkjøring. Turen går nesten sammenhengende i skredterreng, så her må man være veldig obs på skredfaren og man går mange lange partier sammenhengende i rundt 30 grader. Krevende altså. I høydemeter gikk vi vel rundt 1100 og ca 250 av disse var på beina først mens de siste 100-150 var med stegjern og isøks mot toppen i 40 graders bratthet (man bør ha det der!). Utsikten fra toppen gir deg alle retninger og er rett og slett fantastisk. Det var nedkjøringen også!

Skårasalen, Hjørundfjorden
En klassiker med god grunn! Her kunne vi kjøre nesten til enden av veien og ta på oss skiene ved bilen. Drøye 1000 høydemeter opp i delvis bratt terreng, men også en tur de fleste fint kan gå. Turen kan gåes i terreng under 30 grader, men det er vanskelig å unngå utfallssoner og terrengfeller så det er greit å vite hva du gjør. Og på en dag med lite skredfare kan du kjøre både renner og parti som er godbratte ned igjen. Utsikten fra Skårasalen er et fantastisk skue utover Hjørundfjorden. Nedkjøringen har så mange muligheter at alle vil finne noe som passer, slakt eller bratt. Vi kjørte de bratteste partiene denne dagen i fantastisk slush igjen.

Nibbi, Hemsedal
Med værforandringer i vest tok vi turen tilbake til Hemsedal og fikk med oss sesongens andre tur på Nibbi. Med god grunn et av de aller mest populære fjellene i dalen. Her får du nedkjøring for alle høydemeterne du går opp og du kan gå i skredtrygg sone hele veien. Du kan også finne brattere nedkjøringer om du vil det og forholdene sier det samme. I høydemeter går man rundt 800-900. Igjen en tur alle kan gå, men den går rimelig sammenhengende oppover, ingen slakke partier å hente seg inn igjen på.


Tusen takk påska 2019, du leverte! Her kommer et lite bildedryss fra det hele (sorry Hemsedal, de fineste bildene er fra Sunnmøre):

jks.jpg

På vei mot Skårasalen med bror Jogeir og svigerinne Katharina (foto: Bjørn Dyresen)

Bj%C3%B8rn_Loen.jpg

Bjørn med vestlandske fjordarmer i bakgrunnen, på vei mot Staurinibba

grøtdalutsikt.jpg

 Utsikt en av veiene fra Grøtdalstindane.

gr%C3%B8tdalstegjern.jpg

Bratt på toppen av Grøtdalstindane

megogurke.jpg

Toppturglad! Med Urke <3 i bakgrunnen fra Skårasalen (foto: Bjørn Dyresen)

Pause fra yoga – prøver å bli kvitt en strekk

Jeg har hatt en strekk på baksiden av låret i sikkert et par måneder nå. Men den har liksom ikke vært prekær nok til at jeg har roet ned yogaen noe særlig. Jeg har bare gjort som mange yogainstruktører anbefaler (og som jeg gjerne sier selv også), jeg har gjort yoga, men vært forsiktig med å tøye akkurat den baksiden.

Men det er likevel enklere sagt enn gjort. En ashtangapraksis har for eksempel veldig mange tøyninger på baksiden og det er vanskelig å ikke bli revet med når kroppen er varm så du kjenner strekken litt mindre og du er i en god flyt. Da blir det gjerne litt mer tøying der enn det burde.

Så kan jeg selvsagt gjøre annen yoga som ikke tøyer baksiden i det hele tatt, men akkurat nå i påsken har jeg valgt å helle ta helt pause fra den fysiske yogaen. Men jeg har brukt fjellet og skiturer som meditasjon noe som har vært helt fantastisk. Mer om det i neste innlegg.

loenheadstand.jpg

Mitt råd til deg om du har en strekk eller en type skade som ikke går helt over: prøv gjerne snill yoga, kortere økter, noen yogaøvelser selv (på en time blir du fort revet med) en periode for å se om det er «nok» - om skaden forbedres. Gjør den ikke det, så er det fullstendig pause som gjelder. Kanskje kan du bruke pausen på å lære deg meditasjon?

Ett år som yogalærer – slik har det vært

Det er et drøyt år siden jeg var ferdig med utdannelsen som yogalærer i Ashtanga. Da er det jo greit å oppsummere litt hva det har ført til. Fornøyd er det i alle fall ingen tvil om at jeg er.

Utgangspunktet mitt var absolutt ikke at jeg skulle bli fulltids yogalærer e.l. Egentlig hadde jeg vel ingen konkrete mål om å jobbe med det i det hele tatt, jeg ville se hva utdannelsen førte meg til. Men jeg fant raskt ut at jeg likte godt å undervise og målet ble å få undervist litt så raskt som mulig etter at jeg ble ferdig.

Undervisning

Det tok nok noen måneder, men det var pga av andre omstendigheter. Jeg dro på skiferie tre uker til Chamonix med en gang jeg var ferdig med utdannelsen og på slutten der skadet jeg ankelen. Så da ble det et par måneder med skadeavbrekk før jeg i det hele tatt synes det var greit å undervise.

Men når jeg så var klar tok det vel bare noen uker før jeg hadde jobb som yogalærer på Sats. Først som vikar fram til sommeren og så med to faste timer i uken etter sommeren. Litt mer om hvordan jeg fikk jobb der her. Men før det rakk jeg å ta en liten utdannelse til. Jeg hadde nemlig hele tiden visst at jeg hadde lyst å kunne undervise noe som var litt roligere enn Ashtanga og motstykket Yin yoga ble svaret. Derfor tilbragte jeg en uke på Ibiza på en intensiv 60 timers utdannelse, nok til å kunne undervise siden jeg hadde en 200 timers utdannelse i lomma fra før.

Jeg likte veldig godt å undervise på Sats, det ble raskt en gjeng av faste deltagere (noen også veldig erfarne) slik at jeg kunne lage en slags progresjon samtidig som det var stadig nye innom (slik det jo er på Sats), som gjorde at jeg fikk brynet meg godt på det også. Lærerikt og gøy!

Men så var det dette med at jeg har en annen ganske krevende fulltidsjobb og et ønske om å kunne trene alt jeg vil selv osv. Det ble vanskelig å få deltidsjobben til å gå helt opp, jeg måtte ha vikar (og det må man som regel skaffe selv) hvis jeg skulle delta på jobbting de ettermiddagene jeg undervist osv. Jeg fant rett og slett ut at selv om det var aldri så gøy så ble det litt for mye styr. Så jeg sluttet der like før jul. Men med en ny plan i lomma, for jeg hadde jo lyst til å undervise.

DSC03049.jpg

Etter jul startet jeg og kollega Maria (som også er yogalærer) opp med yoga hos Geodata der vi jobber. Vi fikk leie en treningssal rett ved siden av kontoret, fikk kjøpe inn noen matter og satte i gang. Og med to stykker som bytter på var hele stressmomentet borte + at jeg slapp reisevei osv. Så langt har det vært kjempegøy. Rundt 10-20 stykker deltar hver gang og det er litt flere gutter enn jenter (for det er det jo på kontoret ellers også). Fin aktivitet for jobben, gøy for oss å undervise. Gleder meg til hver tirsdag det er min tur.

I tillegg har jeg jo undervist litt smått her og der, tilfeldige økter for venner og for en litt større gjeng skiguider da vi var i Alaska. Det er så gøy å ha denne ferdigheten, å bare spontant kunne undervise en gjeng som har lyst på yoga, å kunne hjelpe folk som lurer på ting osv.

Egen yogapraksis

Det med min egen praksis har også utviklet seg veldig etter jeg tok utdannelsen. Jeg er veldig trygg i det jeg gjør og yoga er mer en livsstil enn noe jeg gjør nå og da. Jeg prøver å gjøre yoga så ofte jeg kan, men har en mer avslappet tilnærming til det enn under utdannelsen. Noen uker kan jeg ha 5-6 økter, andre bare et par. Ashtanga er fortsatt navet mitt, det jeg liker best og helst vil gjøre. Men utdannelsen har gjort at jeg har grunnlaget til å eksperimentere mer og lage mine egne økter. Det har jeg gjort mer og mer av og synes det er gøy og ikke minst bra for min egen del å variere hva jeg gjør avhengig av hva kroppen min trenger der og da.

 

Med andre ord: jeg er veldig fornøyd med utdannelsen og det første året etterpå. Jeg vet ikke helt hva neste steg er, jeg vet bare at jeg vil fortsette å lære mer og å undervise litt.

Skredfare, været, skilivet og en trøtt småby i Alaska

I dag tenker jeg mye på været og sånt. Hvor lunefullt det er og hvor avgjørende det er for en av de tingene jeg aller helst vil drive med – å stå på ski. Og ikke minst hvor utrolig viktig det er å ta hensyn til hva været bringer med seg – skredfare.

Akkurat nå er jeg i Seattle, på byferie i Washington. Egentlig skulle jeg vært i Haines, Alaska, sliten i beina etter to uker med heftig pudderkjøring. Slik ble det ikke. Fordi – været. Vi skulle være der i to uker på heliskiing, under gjennomsnittlige forhold i området skulle vi stått ca 6 dager på ski de to ukene. Det ble en halv dag. Først fordi det stort sett bare snødde og regnet, da flyr ikke helikopterne og det er ca ingenting å ta seg til i den søvnige småbyen. Bare maks uflaks. Så kom endelig sola, alle var superklare, vi fløy innover de mektige fjellene. Vi skjønte lenge før vi landet at dette ikke kom til å bli den dagen vi så for oss….

Fjellene var dekte av skred, jeg har knapt sett så mange skred før. Og snøen var sement. Det vi alle trodde skulle være digg pudder og ganske stabil snø i høyden, var noe helt annet. Og langt inne i fjellheimen i Haines, er det bare helikopterne som drar, så ingen kunne forutse det som kom. Temperaturen hadde nemlig vært høyere lengre opp og det hadde regnet, ikke snødd. Vi kunne funnet litt bedre snø (slush, ikke pudder) og sikre fjellsider, men det var ikke derfor vi dro helt til Alaska for å bruke dyrebar helikoptertid. Så vi konkluderte alle med det samme, været skulle ikke bli noe bedre og alle dro fra Haines 4 dager før tiden. Uflaks, sa Severin Suveren. På oss ble det byferie i Seattle i stedet.

Den helgen jeg dro til Alaska døde en bekjent i et snøskred i hjemtraktene. Det er første gang noen jeg kjenner har omkommet i skred. Det er utrolig trist. Det styrker respekten min for det lunefulle fjellet enda mer. Man blir så liten og kunnskapen som må til for å håndtere dette er så enormt stor. Jeg har vært på to omfattende skredkurs, brukt kunnskapen i praksis og lest mye om temaet. Allikevel føler jeg meg ulært.

Og så er det dette lunefulle været da, grunnen til at Alaska-turen vår ble ganske mislykket. Denne helga er det Highcamp på Sunnmøre, haugevis av folk har gledet seg til en helg på ski i fantastiske sunnmørsfjell. I kveld er det orkankast i fjellene der, teltcampen måtte flytte innendørs. Været bestemmer uansett hva planene våre er. Sånn er det hele vinteren, vi skulle gjerne dratt ofte til Sunnmøre, men været gir oss bare noen veldig få muligheter.

Men så – når alt klaffer, snøen er løs, himmelen er blå og snøen noenlunde stabil – da er dette skilivet så perfekt som det kan bli. Da er alle ventedagene verdt det, da får vi belønningen, grunnen til at vi venter været ut helg etter helg.

Takknemlig for de dagene!  

namaste.jpg

Kunsten å slappe av

Jeg er ganske god på å roe ned og slappe av, men den siste drøye uken har satt meg på prøve. Jeg er på en ganske dyr ferie i Haines, Alaska for å stå på ski, noe som var meningen vi skulle gjøre 5-6 dager i løpet av to uker. Nå har det gått 10 dager og vi har stått på ski en halv dag... Jeg har derimot øvd meg veldig mye på å slappe av.

(vi var selvsagt klar over risikoen for mye dårlig vær, men har hatt maks uflaks).

Haines er en rimelig trøtt by, de har noen få tilgjengelige gåturer, et par kafeer som er åpne, opptil flere stengte museer, en freesbeegolfbane og alt man skal krever transport. Ja, og så øsregner det da.

Men jeg har ikke betalt massevis av penger for å dra hit og deppe over været. Jeg gjør mitt beste for å gjør ting, men også finne roen som er den roen som er avslapping ikke kjede seg.

Dette er det som virker for meg:

  • Gjøre noe. Å stå opp, sette seg i sofaen og bli der funker dårlig. Men å gjøre noe gir litt mer overskudd som gjør avslappingen mer behagelig. Trenger ikke være mer enn en halvtimes gåtur og/eller en yogaøkt. Frisk luft er gull. Jo mer jo bedre avslapping etterpå.

  • Ta lengre pauser fra mobilen. Jeg merker at jeg kjeder meg mer hvis jeg bare sitter og ser på mobilen (eller den er lett tilgjengelig). Scrolling uten mål og mening eller sjekke Facebook/Instagram hele tiden gir rett og slett ingen mening. Det skaper bare uro, ikke ro.

  • Variere hvilke rolige aktiviteter jeg gjør. For meg blir det fort ensidig å bare se på serie eller bare lese bok osv. en hel dag. Så jeg bytter mellom ting, leser litt, hekler litt, prater med folk, henger med bare kjæresten, blogger litt osv.

  • Tenke positivt. Det er lett å bli litt deppa i slike situasjoner. Jeg prøver så godt jeg kan å heller tenke på hvor heldig jeg faktisk er som kan dra på en slik ferie, som kan unne meg luksusen å bare slappe av og ikke trenge å gjøre noe som helst. Det er et privilegie veldig veldig mange ikke har.

DSC02763.jpg

 

Jeg er på heliskiings-eventyr i Alaska (med bare bittelitt dårlig samvittighet)

I to uker befinner jeg meg i Alaska, nærmere bestemt i Haines. Jeg er her for å fly helikopter opp i fjellene og stå på ski ned igjen. Helst mange ganger om dagen. Og i går gjorde vi det for første gang, det var mildt sagt fantastisk.

Mange vil påstå at skikjøringen her i Haines er noe av den aller aller beste i verden og det er ikke uten grunn at utallige skifilmer spilles inn akkurat her. Det er kombinasjonen av en uendelig fjellheim med uendelige urørte linjer og fantastisk snø som gjør det så unikt. I går fikk vi 5 helikopterløft og nedkjøringer, det var bare oss der og uendelig mye pudder, blå himmel og vindstille. Den følelsen når helikopteret letter og man står der igjen med utstyret på toppen av et fjell, fantastisk!

Helilandskap.jpg

Men det er selvsagt ikke blå himmel og helikoptervær hver dag. Man kjøper en viss mengde helikoptertid i forkant og så er det været som avgjør når vi får brukt den. De tre første dagene her var såkalte downdays. Da bare venter vi. Men hey, vi er jo i Alaska. Så vi bruker nededagene på å utforske området, leke i snøen (Skijoring for eksempel.), se på ville dyr osv. Og spise god mat, gjøre kroppen klar med yoga og bare ha ferie.

I dag venter vi også, og brått er all ventetiden fullstendig glemt når skyene sprekker opp og vi skal rippe fjellsidene igjen.

Den bittelille dårlige samvittigheten

Det er nok mange som lurer litt. Det passer kanskje ikke så godt med heliskiing i en yoga- og friluftsblogg. Dette er vel verken bra for naturen eller miljøet, du ville vel ikke likt det om man drev med heliskiing i dine kjære sunnmørsfjell? Nei, det hadde jeg ikke, men det kommer heller aldri til å skje, i Norge er fjellene så nær oss og så viktige for oss som rekreasjon. Vi beskytter det for alt det er verdt.

Alaska er annerledes med uendelige landskap, uendelige fjellkjeder og uendelig mye plass. I Haines får tre operatører lov til å drive med heliskiing to måneder i året. Fjellene vi flyr til er så langt unna at ingen ville gått dit, det ville tatt dager bare å komme seg til en fjelltopp. Det var ikke mange menneskene som i det hele tatt så helikopteret vi brukte. Ergo: det ødelegger ikke for andres naturopplevelser eller dagligliv. Det bidrar til litt turisme også om vinteren som stort sett er bra for de som bor her. Og det er det hele. Ergo, jeg sover ikke dårlig om natten. Noen er nok uenige med meg i det også, men jeg synes altså det er greit.

pudder.jpg

Den lille dårlige samvittigheten jeg har handler om utslipp ved helikopterkjøring i seg selv. Det går litt mer drivstoff enn ved å fly til Bali og ligge på en strand. Men jeg kan fint leve med det også, jeg drar ikke til Bali i tillegg liksom. Sånn aller helst burde vi jo slutte med så lange flyturer i det hele tatt, men jeg kjenner ikke så mange som dropper langdistanseflygningene enda. Sånn er det bare, vi liker disse opplevelsesferiene, vi har råd til det og det er helt fantastisk gøy. Og det er vel egentlig det jeg har å si om saken. Jeg lever greit med akkurat denne dårlige samvittigheten.

 

Nå ser vi skifilmer, er på vei til å innse at skydekket vil ligger over Haines resten av dagen og stikker snart inn til det lille sentrumet for å bli bedre kjent med Alaska.  I morgen er vi kanskje oppe og flyr igjen. Jeg har det heeeelt fint!

P.s. det kommer en litt sånn skikkelig guide til heliskiing i Haines litt senere her på bloggen.

Finn den berømte roen og stress ned med yoga. Men hvordan da?

Minst like ofte som vi hører at yoga er bra for en mykere kropp, hører vi at med yogaen kan du finne ro, bli mindre stresset, koble av osv. Og alle erfarne yogier kan skrive under på at det er tilfelle. Men sånn i starten er det ikke alltid like lett å se hvordan det blir slik og vite hva som må til.

Vi kjenner det kanskje litt når vi ligger der i Savasana på slutten. Eller er du blant dem som synes det er vanskelig å roe ned da og tenker mest på den middagen du må lage? Og kanskje oppleves hele timen som litt mer stress enn ro, vanskelige stillinger, stiv kropp og så var det den pusten da, hvor var det jeg skulle puste inn nå igjen?

Men fortvil ikke – alt dette blir bedre og de aller fleste vil rett og slett oppleve dette med ro og nedstressing helt av seg selv. Tro meg, det blir faktisk en slags avhengighet. Men siden det ikke er like lett å skjønne som det å bli mykere, tenkte jeg å ta deg gjennom hva som gir denne virkningen og kan hjelpe deg til å oppleve den:

Pusten
Pust inn. Pust ut. Selv om det kan oppleves krevende å få til pusten i starten er det verdt å jobbe litt ekstra med det. Bruk pusteøvelsene som ofte er i starten av en time til å lande, til å finne en flyt i pusten, til å være i ett med den. Og om du faller ut av pusterutinen underveis, prøv å bli med igjen så fort du kommer på det. Det å fokusere på pusten hjelper deg i stillingene slik at de oppleves mindre stressende. Sier de at du skal bruke ujai-pust og det både høres gresk ut og er vanskelig for deg. Dropp det. Pust inn og ut med nesen. Det holder. Etter hvert vil du klare å følge pusterytmen i mer og mer av timen og det å puste slik vil føles som en slags meditasjon, den blir konsentrasjonen din underveis som tar tankene bort fra andre ting.

pust.jpg

Flyten
De fleste yogatimer er bygget slik at du følger en slags flyt. Ved å bli en del av den flyten (det blir enklere etter hvert) blir det hele litt som en dans og de fleste har kjent på hvor befriende det kan være å danse. Denne dansen er mindre fri (i alle fall inntil du er så erfaren at du kan lage din egen flyt), men den har veldig enkel koreografi som du kjenner igjen etter hvert, ergo den gir deg en slags bevegende meditasjon.

Jobbe i stillingene
Det å være i en stilling som er vanskelig føles ikke akkurat som nedstressende, men det er faktisk ved at vi jobber i stillingene vi trener hodet til å takle stress og dermed på sikt takler andre stressituasjoner bedre. Hver gang du utsetter kroppen din for litt av dette stresset blir den litt mer klar for å takle stillingen bedre neste gang. Du ruster deg selv opp ved å gjøre noe på nytt og på nytt. Og du trener samtidig hodet til å generelt takle stress bedre.

True meditation is about being fully present with everything that is–including discomfort and challenges. It is not an escape from life.
— Craig Hamilton

Savasana – avlutningsstillingen
Denne stillingen der du bare ligger rett ut på matta på slutten er der for å gi deg muligheten til å roe helt ned, la kroppen fordøye det den har gått gjennom. Du vil ofte høre at dette er den viktigste stillingen i en yogatime og det er grunn til det. Den er der for å gi denne ekstra viktige effekten av det du har vært gjennom, som skiller yoga fra det å bare tøye e.l. Noen synes det er vanskelig å bare ligge der og IKKE tenke på den middagen, her er tre tips for å få hodet til å slappe av fra to do-listene:

1. Fokuser på pusten. Legg merke til hver eneste inn og utpust. Du kan enten bare kjenne på det sånn rent fysisk eller rett og slett telle. 1 -  innpust 2 – utpust 3 – innpust 4 – utpust. Fortsett til 10 og tell så baklengs ned igjen. Hodet kommer til å tenke på to do-listen innimellom, men med en gang du kommer på at du egentlig skulle tenke på pusten, gjør det.
2. Legg merke til lydene rundt deg, men bruk dem heller enn å irritere deg over dem. La hodet ditt hoppe fra en lyd til en annen, et slags lydbad. Tankene vil igjen vandre avgårde, men med en gang du kommer på det, gå tilbake til lydene.
3. Lag deg et ord eller en setning eller en lyd (dette kalles ofte et mantra) som du gjentar inni deg hele tiden. Det kan ha en betydning for deg (bør da være positivt) eller bare være noe tilfeldig. Og igjen, når tankene vandrer og du blir klar over at de gjør det – gå tilbake til det du skulle konsentrere deg om.

Helheten
Det er kombinasjonen av alle disse tingene: pusten, flyten, stillingene og Savasana som til sammen gir deg den roen du etter hvert vil kjenne så godt etter en yogatime. I begynnelsen er det kanskje bare i Savasana du kjenner det, etter hvert vil du oppleve hvordan helheten er en slags meditativ tilstand som gjør at du glemmer alt stress rundt deg og føler deg rolig etterpå, men også hvordan du underveis i timen glemmer alt annet.. Det hjelper også å tenke over at du faktisk opplever det slik og prøve å ta med deg den følelsen videre inn i dagen eller kvelden.

 

Slik blir yogaen et verktøy for mye mer enn en myk kropp. Et verktøy for et roligere hode.