Skredfare, været, skilivet og en trøtt småby i Alaska

I dag tenker jeg mye på været og sånt. Hvor lunefullt det er og hvor avgjørende det er for en av de tingene jeg aller helst vil drive med – å stå på ski. Og ikke minst hvor utrolig viktig det er å ta hensyn til hva været bringer med seg – skredfare.

Akkurat nå er jeg i Seattle, på byferie i Washington. Egentlig skulle jeg vært i Haines, Alaska, sliten i beina etter to uker med heftig pudderkjøring. Slik ble det ikke. Fordi – været. Vi skulle være der i to uker på heliskiing, under gjennomsnittlige forhold i området skulle vi stått ca 6 dager på ski de to ukene. Det ble en halv dag. Først fordi det stort sett bare snødde og regnet, da flyr ikke helikopterne og det er ca ingenting å ta seg til i den søvnige småbyen. Bare maks uflaks. Så kom endelig sola, alle var superklare, vi fløy innover de mektige fjellene. Vi skjønte lenge før vi landet at dette ikke kom til å bli den dagen vi så for oss….

Fjellene var dekte av skred, jeg har knapt sett så mange skred før. Og snøen var sement. Det vi alle trodde skulle være digg pudder og ganske stabil snø i høyden, var noe helt annet. Og langt inne i fjellheimen i Haines, er det bare helikopterne som drar, så ingen kunne forutse det som kom. Temperaturen hadde nemlig vært høyere lengre opp og det hadde regnet, ikke snødd. Vi kunne funnet litt bedre snø (slush, ikke pudder) og sikre fjellsider, men det var ikke derfor vi dro helt til Alaska for å bruke dyrebar helikoptertid. Så vi konkluderte alle med det samme, været skulle ikke bli noe bedre og alle dro fra Haines 4 dager før tiden. Uflaks, sa Severin Suveren. På oss ble det byferie i Seattle i stedet.

Den helgen jeg dro til Alaska døde en bekjent i et snøskred i hjemtraktene. Det er første gang noen jeg kjenner har omkommet i skred. Det er utrolig trist. Det styrker respekten min for det lunefulle fjellet enda mer. Man blir så liten og kunnskapen som må til for å håndtere dette er så enormt stor. Jeg har vært på to omfattende skredkurs, brukt kunnskapen i praksis og lest mye om temaet. Allikevel føler jeg meg ulært.

Og så er det dette lunefulle været da, grunnen til at Alaska-turen vår ble ganske mislykket. Denne helga er det Highcamp på Sunnmøre, haugevis av folk har gledet seg til en helg på ski i fantastiske sunnmørsfjell. I kveld er det orkankast i fjellene der, teltcampen måtte flytte innendørs. Været bestemmer uansett hva planene våre er. Sånn er det hele vinteren, vi skulle gjerne dratt ofte til Sunnmøre, men været gir oss bare noen veldig få muligheter.

Men så – når alt klaffer, snøen er løs, himmelen er blå og snøen noenlunde stabil – da er dette skilivet så perfekt som det kan bli. Da er alle ventedagene verdt det, da får vi belønningen, grunnen til at vi venter været ut helg etter helg.

Takknemlig for de dagene!  

namaste.jpg

Kunsten å slappe av

Jeg er ganske god på å roe ned og slappe av, men den siste drøye uken har satt meg på prøve. Jeg er på en ganske dyr ferie i Haines, Alaska for å stå på ski, noe som var meningen vi skulle gjøre 5-6 dager i løpet av to uker. Nå har det gått 10 dager og vi har stått på ski en halv dag... Jeg har derimot øvd meg veldig mye på å slappe av.

(vi var selvsagt klar over risikoen for mye dårlig vær, men har hatt maks uflaks).

Haines er en rimelig trøtt by, de har noen få tilgjengelige gåturer, et par kafeer som er åpne, opptil flere stengte museer, en freesbeegolfbane og alt man skal krever transport. Ja, og så øsregner det da.

Men jeg har ikke betalt massevis av penger for å dra hit og deppe over været. Jeg gjør mitt beste for å gjør ting, men også finne roen som er den roen som er avslapping ikke kjede seg.

Dette er det som virker for meg:

  • Gjøre noe. Å stå opp, sette seg i sofaen og bli der funker dårlig. Men å gjøre noe gir litt mer overskudd som gjør avslappingen mer behagelig. Trenger ikke være mer enn en halvtimes gåtur og/eller en yogaøkt. Frisk luft er gull. Jo mer jo bedre avslapping etterpå.

  • Ta lengre pauser fra mobilen. Jeg merker at jeg kjeder meg mer hvis jeg bare sitter og ser på mobilen (eller den er lett tilgjengelig). Scrolling uten mål og mening eller sjekke Facebook/Instagram hele tiden gir rett og slett ingen mening. Det skaper bare uro, ikke ro.

  • Variere hvilke rolige aktiviteter jeg gjør. For meg blir det fort ensidig å bare se på serie eller bare lese bok osv. en hel dag. Så jeg bytter mellom ting, leser litt, hekler litt, prater med folk, henger med bare kjæresten, blogger litt osv.

  • Tenke positivt. Det er lett å bli litt deppa i slike situasjoner. Jeg prøver så godt jeg kan å heller tenke på hvor heldig jeg faktisk er som kan dra på en slik ferie, som kan unne meg luksusen å bare slappe av og ikke trenge å gjøre noe som helst. Det er et privilegie veldig veldig mange ikke har.

DSC02763.jpg

 

Jeg er på heliskiings-eventyr i Alaska (med bare bittelitt dårlig samvittighet)

I to uker befinner jeg meg i Alaska, nærmere bestemt i Haines. Jeg er her for å fly helikopter opp i fjellene og stå på ski ned igjen. Helst mange ganger om dagen. Og i går gjorde vi det for første gang, det var mildt sagt fantastisk.

Mange vil påstå at skikjøringen her i Haines er noe av den aller aller beste i verden og det er ikke uten grunn at utallige skifilmer spilles inn akkurat her. Det er kombinasjonen av en uendelig fjellheim med uendelige urørte linjer og fantastisk snø som gjør det så unikt. I går fikk vi 5 helikopterløft og nedkjøringer, det var bare oss der og uendelig mye pudder, blå himmel og vindstille. Den følelsen når helikopteret letter og man står der igjen med utstyret på toppen av et fjell, fantastisk!

Helilandskap.jpg

Men det er selvsagt ikke blå himmel og helikoptervær hver dag. Man kjøper en viss mengde helikoptertid i forkant og så er det været som avgjør når vi får brukt den. De tre første dagene her var såkalte downdays. Da bare venter vi. Men hey, vi er jo i Alaska. Så vi bruker nededagene på å utforske området, leke i snøen (Skijoring for eksempel.), se på ville dyr osv. Og spise god mat, gjøre kroppen klar med yoga og bare ha ferie.

I dag venter vi også, og brått er all ventetiden fullstendig glemt når skyene sprekker opp og vi skal rippe fjellsidene igjen.

Den bittelille dårlige samvittigheten

Det er nok mange som lurer litt. Det passer kanskje ikke så godt med heliskiing i en yoga- og friluftsblogg. Dette er vel verken bra for naturen eller miljøet, du ville vel ikke likt det om man drev med heliskiing i dine kjære sunnmørsfjell? Nei, det hadde jeg ikke, men det kommer heller aldri til å skje, i Norge er fjellene så nær oss og så viktige for oss som rekreasjon. Vi beskytter det for alt det er verdt.

Alaska er annerledes med uendelige landskap, uendelige fjellkjeder og uendelig mye plass. I Haines får tre operatører lov til å drive med heliskiing to måneder i året. Fjellene vi flyr til er så langt unna at ingen ville gått dit, det ville tatt dager bare å komme seg til en fjelltopp. Det var ikke mange menneskene som i det hele tatt så helikopteret vi brukte. Ergo: det ødelegger ikke for andres naturopplevelser eller dagligliv. Det bidrar til litt turisme også om vinteren som stort sett er bra for de som bor her. Og det er det hele. Ergo, jeg sover ikke dårlig om natten. Noen er nok uenige med meg i det også, men jeg synes altså det er greit.

pudder.jpg

Den lille dårlige samvittigheten jeg har handler om utslipp ved helikopterkjøring i seg selv. Det går litt mer drivstoff enn ved å fly til Bali og ligge på en strand. Men jeg kan fint leve med det også, jeg drar ikke til Bali i tillegg liksom. Sånn aller helst burde vi jo slutte med så lange flyturer i det hele tatt, men jeg kjenner ikke så mange som dropper langdistanseflygningene enda. Sånn er det bare, vi liker disse opplevelsesferiene, vi har råd til det og det er helt fantastisk gøy. Og det er vel egentlig det jeg har å si om saken. Jeg lever greit med akkurat denne dårlige samvittigheten.

 

Nå ser vi skifilmer, er på vei til å innse at skydekket vil ligger over Haines resten av dagen og stikker snart inn til det lille sentrumet for å bli bedre kjent med Alaska.  I morgen er vi kanskje oppe og flyr igjen. Jeg har det heeeelt fint!

P.s. det kommer en litt sånn skikkelig guide til heliskiing i Haines litt senere her på bloggen.

Finn den berømte roen og stress ned med yoga. Men hvordan da?

Minst like ofte som vi hører at yoga er bra for en mykere kropp, hører vi at med yogaen kan du finne ro, bli mindre stresset, koble av osv. Og alle erfarne yogier kan skrive under på at det er tilfelle. Men sånn i starten er det ikke alltid like lett å se hvordan det blir slik og vite hva som må til.

Vi kjenner det kanskje litt når vi ligger der i Savasana på slutten. Eller er du blant dem som synes det er vanskelig å roe ned da og tenker mest på den middagen du må lage? Og kanskje oppleves hele timen som litt mer stress enn ro, vanskelige stillinger, stiv kropp og så var det den pusten da, hvor var det jeg skulle puste inn nå igjen?

Men fortvil ikke – alt dette blir bedre og de aller fleste vil rett og slett oppleve dette med ro og nedstressing helt av seg selv. Tro meg, det blir faktisk en slags avhengighet. Men siden det ikke er like lett å skjønne som det å bli mykere, tenkte jeg å ta deg gjennom hva som gir denne virkningen og kan hjelpe deg til å oppleve den:

Pusten
Pust inn. Pust ut. Selv om det kan oppleves krevende å få til pusten i starten er det verdt å jobbe litt ekstra med det. Bruk pusteøvelsene som ofte er i starten av en time til å lande, til å finne en flyt i pusten, til å være i ett med den. Og om du faller ut av pusterutinen underveis, prøv å bli med igjen så fort du kommer på det. Det å fokusere på pusten hjelper deg i stillingene slik at de oppleves mindre stressende. Sier de at du skal bruke ujai-pust og det både høres gresk ut og er vanskelig for deg. Dropp det. Pust inn og ut med nesen. Det holder. Etter hvert vil du klare å følge pusterytmen i mer og mer av timen og det å puste slik vil føles som en slags meditasjon, den blir konsentrasjonen din underveis som tar tankene bort fra andre ting.

pust.jpg

Flyten
De fleste yogatimer er bygget slik at du følger en slags flyt. Ved å bli en del av den flyten (det blir enklere etter hvert) blir det hele litt som en dans og de fleste har kjent på hvor befriende det kan være å danse. Denne dansen er mindre fri (i alle fall inntil du er så erfaren at du kan lage din egen flyt), men den har veldig enkel koreografi som du kjenner igjen etter hvert, ergo den gir deg en slags bevegende meditasjon.

Jobbe i stillingene
Det å være i en stilling som er vanskelig føles ikke akkurat som nedstressende, men det er faktisk ved at vi jobber i stillingene vi trener hodet til å takle stress og dermed på sikt takler andre stressituasjoner bedre. Hver gang du utsetter kroppen din for litt av dette stresset blir den litt mer klar for å takle stillingen bedre neste gang. Du ruster deg selv opp ved å gjøre noe på nytt og på nytt. Og du trener samtidig hodet til å generelt takle stress bedre.

True meditation is about being fully present with everything that is–including discomfort and challenges. It is not an escape from life.
— Craig Hamilton

Savasana – avlutningsstillingen
Denne stillingen der du bare ligger rett ut på matta på slutten er der for å gi deg muligheten til å roe helt ned, la kroppen fordøye det den har gått gjennom. Du vil ofte høre at dette er den viktigste stillingen i en yogatime og det er grunn til det. Den er der for å gi denne ekstra viktige effekten av det du har vært gjennom, som skiller yoga fra det å bare tøye e.l. Noen synes det er vanskelig å bare ligge der og IKKE tenke på den middagen, her er tre tips for å få hodet til å slappe av fra to do-listene:

1. Fokuser på pusten. Legg merke til hver eneste inn og utpust. Du kan enten bare kjenne på det sånn rent fysisk eller rett og slett telle. 1 -  innpust 2 – utpust 3 – innpust 4 – utpust. Fortsett til 10 og tell så baklengs ned igjen. Hodet kommer til å tenke på to do-listen innimellom, men med en gang du kommer på at du egentlig skulle tenke på pusten, gjør det.
2. Legg merke til lydene rundt deg, men bruk dem heller enn å irritere deg over dem. La hodet ditt hoppe fra en lyd til en annen, et slags lydbad. Tankene vil igjen vandre avgårde, men med en gang du kommer på det, gå tilbake til lydene.
3. Lag deg et ord eller en setning eller en lyd (dette kalles ofte et mantra) som du gjentar inni deg hele tiden. Det kan ha en betydning for deg (bør da være positivt) eller bare være noe tilfeldig. Og igjen, når tankene vandrer og du blir klar over at de gjør det – gå tilbake til det du skulle konsentrere deg om.

Helheten
Det er kombinasjonen av alle disse tingene: pusten, flyten, stillingene og Savasana som til sammen gir deg den roen du etter hvert vil kjenne så godt etter en yogatime. I begynnelsen er det kanskje bare i Savasana du kjenner det, etter hvert vil du oppleve hvordan helheten er en slags meditativ tilstand som gjør at du glemmer alt stress rundt deg og føler deg rolig etterpå, men også hvordan du underveis i timen glemmer alt annet.. Det hjelper også å tenke over at du faktisk opplever det slik og prøve å ta med deg den følelsen videre inn i dagen eller kvelden.

 

Slik blir yogaen et verktøy for mye mer enn en myk kropp. Et verktøy for et roligere hode.

Toppturer på ski i Hjørundfjorden på Sunnmøre: Fra fjord til fjell <3

Jeg tror jeg var i starten av tenårene da toppturturismen kom til Hjørundfjorden, den spede starten. Plutselig kom bilene susende forbi gården vår på Urke tidlig om morgenen etter et snøfall, lenge før påske, som var da vi tok på oss de smale fjellskiene med avklipte feller og labbet fra huset oppover og innover i Urkedalen.

De andre utenfra skulle nok lenger enn det, for de fleste var nok fantastiske Slogen målet, dronninga. Og de senere årene har det ikke blitt mindre trafikk den veien akkurat, topper som Slogen, Skårasalen, Grøtdalstinden, Kvitegga og Dalegubben er for verdensklasse å regne i topptursammenheng. Og det som gjør det hele ekstra unikt er selvsagt fjorden, å se fjella speile seg fra toppene og å kjøre rett ned mot en fjord. Kombinasjonen med de spisse taggene som er karakterisk for Sunnmørsalpene er den siste ingrediensen som gjør dette så utrolig bra.

Nå bor jeg ikke i dette paradiset lenger, men vi bruker mye tid på å planlegge når vi kan ta turen dit. Når er været bra nok og skredfaren ikke for høy? (for de fleste fjell er bratte, så skredfaren er til stede nesten hvor du går). Når kan vi ta fri fredagen så helgen blir litt lenger når vi kjører helt fra Oslo?

Her kan du se hva jeg snakker om, grunnen til at det er verdt det for en helg og kanskje bare en skitur, som det ble denne gangen – nemlig Maudekollen, en tilgjengelig tur for de fleste, ikke særlig skredutsatt og med en utsikt i verdensklasse.

Har du tenkt å teste ut fjellene i Hjørundfjorden på ski anbefaler jeg boka Toppturar i Sunnmørsalpane, den har en egen del med haugevis av turer i Hjørundfjorden. Noen er veldig godt besøkte, andre kan du gå helt for deg selv. Det finnes overnattingssteder både på Urke (utleiehytter), Øye (Hotel Union) og Sæbø (Hotel Sagafjord og camping) – alle steder er gode utgangspunkt for toppturriket. Sjekk værmeldinga og skredfaren – og ta turen!

18193182_10155012352795269_8460127141877780103_o.jpg

Foto og film: Bjørn Dyresen

Weekend warrior og yoga warrior

I helgene bekjemper jeg snø og fjell, i ukene går det mer i yoga warrior (som altså er en yogastilling) + den der dagjobben da. Og det handler jo ikke om å krige seg gjennom noe som helst, det handler om å gjøre de tingene jeg blir glad av. Det handler om å ånde etter helgene på fjellet og om å kjempe seg gjennom en yogaserie for så å kjenne på den absolutte følelsen av tilfredsstillelse den gir etterpå.

Å velge seg et ‘weekend warrior’ liv (lenke til “definisjon” av weekend warrior) er litt en livsstil. Det krever mange timer i bil for å komme dit man vil. Vanligvis er det en 3-timers tur til Hemsedal (+ en del mer om vinteren). Forrige helg var det mye mer. For dit vi hele tiden vil er til Sunnmøre. Nærmere bestemt Urke, Hjørundfjorden – heime. Vi bruker mye tid på værvarsel, skredvarsel og jobborganisering for å kunne ta turen dit når vi vet det gir oss fantastiske opplevelser i fjellet. For når vi er der handler alt bare om å bekjempe den vakreste fjellheimen dette landet har å by på.

aaawarrior.jpg

For det er det helgene er for oss, livet borte fra det urbane, et liv fylt av de opplevelsene vi setter aller mest pris på. Det betyr ikke at det andre gjør er feil, vi har alle ulike interesser. For oss er en flaske bobler i vogna etter en lang dag på ski myyye diggere enn en tilsvarende flaske på Solli plass. Eller – vi tar heller en ekstra natt på hotell for å komme oss dit vi vil enn å bruke pengene på en restaurant med stjerner. Hver sin smak.

Men så får jeg jo ofte følelsen av at mange egentlig vil gjør mer som oss. Gjengen av mennesker jeg vet vi inspirerer med livsstilen vår er stor. Dere er så flinke til å være på fjellet, sier de og liker instagrambildene litt ekstra hardt. Mitt råd er bare ett: gjør det. Vi er ikke i en unik situasjon som gir oss muligheten, vi har ikke engang en hytte på fjellet, vi har en campingvogn og en veldig fin barndomsheim å dra til. Ja, vi tjener greit nok til å kjøpe det utstyret vi har lyst på, men utstyret er en minimal del av det hele. Naturen er gratis, det ER faktisk bare å gjøre det. (ja, jeg vet mange har barn og andre forpliktelser som gjør det vanskeligere, men litt mer er nok mulig likevel).

Og selvsagt er det ikke like idyllisk (dette heller) som instagrambildene gir inntrykk av. I går tok bilturen til Hemsedal ekstra lang tid. Fordi det snødde. Men den snøen ga oss fantastisk pudder i dag. Og bra pudder krever tidlig morgen, hvilket førte til at jeg var i elendig humør ca fram til lunsj, fordi jeg fikk sovet for lite. Men det dårlige humøret var helt borte de stundene jeg fløyt oppå pudderet i skogen ved Solheisen. Etter noen timer i pudder ventet mer pudder, på taket av campingvogn og spikertelt som måtte måkes bort. Slik er det. Snøen er liksom der på godt og vondt og da er det bare å oppsummere det hele med dette fantastiske diktet fra Voss Lyrikklag og gjenta: det er bare å gjøre det.

Dersom du vel å ikkje
gleda deg over snøen,
vil du ha mindre glede i livet,
men same mengde snø.

Hvor ofte bør jeg gjøre yoga?

Jeg tror vi alle nå er enige om at ingen er for stive til å gjøre yoga, vi gjør yoga for å ikke være så stive lenger. Yoga er heller ikke noe forbeholdt slanke vegetarianere, yoga er for alle. Tilbudene popper opp både på jobben og på treningssenteret eller på det lokale samfunnshuset. Og nå, når vi endelig har skjønt at yoga er for alle, dukker spørsmålet om hvor ofte man bør gjøre yoga opp. Er det nok med den ene gangen i uka med bedriftsyoga eller må det mer til?

Utgangspunktet for spørsmålet er som regel hvor mye som skal til for å bli mykere, for å få noe som helst effekt. For eksempel får jeg dette spørsmålet fra gjengen vi har yoga for på jobben. Der er mange helt nye og vi gjør det en gang i uken, men virker det da?

Er det nok med en gang i uken?

For å begynne med en gang i uken som utgangspunkt. Ja, gjør du det hver uke over mange måneder, vil du merke at du blir mykere. Og ved at du i det hele tatt gjør yoga hver uke lærer du deg mer av hva det går ut på og når det blir enklere å henge med, vil du også kunne få mer utbytte fordi du kan fokusere mer på teknikk, pust og avspenning som er viktige ingredienser for at yoga skal virke.

En gang i uken og litt til er enda bedre

Enda bedre utbytte får du om du kan legge til litt på den ene gangen i uken. Kanskje kan du gå på en time på det lokale treningssenteret en og annen uke eller prøve deg litt på stuegulvet med en video (finnes masse gratis på Youtube og massevis av bra økter online om du er medlem på Sats).

Eller du kan rett og slett bare sette av 20 minutter til tøying etter løpeturen eller på stuegulvet foran TVen. Prøv å huske noen øvelser fra timene du går på og gjør disse selv, da kan du godt holde de litt lenger enn du gjør i timen. Og vipps så gjør du kanskje yoga to ganger i uken.

fjellyoga.jpg

Tre ganger eller mer – garantert effekt (også på styrken)

Får du til å gjøre yoga så mye som tre ganger i uken, vil du garantert merke at du blir mykere, gjerne bare etter noen uker. Og gjør du vinyasabasert yoga med litt styrkeelementer med, vil du også kjenne at kjernemuskulaturen blir sterkere. Ekstra bonus der altså. Sterk kjernemuskulatur i kombinasjon med fleksibilitet er kjempebra for å forebygge muskel- og skjelettplager! Det trenger ikke å være så mye som en time e.l. hver dag heller. Kanskje en halv time en dag og litt lenger de to andre.

Yoga nesten hver dag – verdt å prøve, et slags lite underverk

Mange dedikerte yogis sverger til yoga hver dag eller nesten hver dag. Jeg har blitt en av dem (selv om det fortsatt kan være uker der jeg bare gjør yoga et par ganger), det blir en slags avhengighet etter hvert. Man har bare lyst, kroppen trenger det. Den første perioden jeg gjorde yoga rundt 5-6 dager i uken over noen måneder merket jeg helt enorm forskjell. Ting jeg hadde tenkt at jeg aldri ville klare uansett hvor lenge jeg holdt på, gikk plutselig. For det er det en yogaserie gjør, den er bygget slik at en stilling forbereder deg til den neste osv. Og gjør du alt dette ofte nok vil du få til det meste etter hvert. Det trenger fortsatt ikke være fulle økter hver dag. Jeg hadde flere dager jeg bare gjorde en halvtime. Men effekten var fascinerende.

 

Til slutt vil jeg bare nevne at vi ofte har litt raskere progresjon i starten og så kan vi oppleve perioder der det nesten stagnerer igjen. Så vil det komme nye perioder med mye framgang, det aller viktigste er rett og slett å gjøre det til en fast greie. Annenhver uke kommer du ikke langt med. Så start der, gjør det til en fast ting minst en gang i uken og så øker du derfra om du kan.


Valg av toppturutstyr – finn den beste riggen for deg

Lette eller tunge ski, sko og bindinger? Kjøreegenskaper eller lett oppover? Det å finne ut hva slags toppturutstyr du skal investere i er ikke alltid så lett og du får sikkert haugevis av velmenende råd om alt fra akkurat den skoen til type skifeller. Så tenkte jeg skulle gi noen råd jeg også da.

Jeg er nesten på min tredje rigg etter jeg kjøpte utstyr for ca fire år siden, ergo jeg har prøvd meg fram for å lande på det som passer best for meg – og det er mine egne erfaringer jeg baserer disse rådene på.

Lett rigg med ok kjøreegenskaper

Det er typisk i starten at man er redd det blir for tungt, det er tross alt noe annet enn å gå på langrenn eller fjellski dette og vi snakker høydemeter oppover. Jeg tenkte det samme for fire år siden og gikk for lette sko og ganske lette ski, men her valgte jeg også ski som skulle være ok å kjøre på fordi jeg ikke var så god på nedoverski enda og jeg hadde plan om å bruke de samme skiene i alpinbakken. Så ikke de aller letteste skiene.

Det viste seg å være en bra startrigg for meg, men det hadde ikke gjort noe om den var litt tyngre heller. For er du i helt ok form er ikke den oppoverturen så fryktelig tung. Trikset er å holde farten lav, lære deg god teknikk for vendinger (det er utrolig energikrevende med vendiger i bratt terreng om du ikke kan det) og skli framover på fellene når du går i stedet for å løfte skiene.

Tilpassede sko og bedre nedoverski for pudderkjøring

Vel riggen min virket helt ok den, men jeg fant etter hvert ut at skoene gjorde mer vondt enn det som var meningen (man tror liksom at litt vondt skal være sånn, men nei…).  Jeg prøvde å få skoen tilpasset, men det var ikke mulig og jeg hadde såpass store smerter (skoen klemte hardt på foten) at jeg ikke hadde noe annet valg enn å kjøpe nye. Jeg gikk igjen for lette sko. Tipset her: Tilpass skoene dine! Har du kjøpt toppturriggen din et skikkelig sted så vil de justere skoen din etter behov. Bruk dem noen dager, kjenn etter hvor det klemmer litt mer enn det bør og de i butikken vil gjøre sitt beste for å justere skoen slik at den blir bedre. Jeg var gjennom en slik runde hos de flinke folka på Moh Sport i Hemsedal og etter det fungerte de perfekt.

Den neste endringen jeg gjorde var å kjøpe nye ski. Skiene jeg hadde var veldig gode på vårskiturer når det var slusjføre og i litt hardt føre, men alle som har prøvd å kjøre pudder med smale ski versus breiere ski med rocker (den oppoverbøyen foran og bak på skien) skjønner hva jeg snakker om. Topptursesongen vår var ikke lenger bare om våren, men også på pudderføre så jeg kjøpte et par fortsatt lette ski, men breie og med litt rocker.

36187497612_7bbff8f8d9_k (2).jpg

Tyngre rigg for bedre nedovertur som også funker i bakken

Fortsatt good times med den nye riggen. Men etter hvert som oppovermusklene får trent seg opp og jeg ble bedre på å kjøre nedover på ski ellers fikk jeg definitivt lyst på både sko og ski med bedre nedoveregenskaper. Så jeg kjøpte meg enda et par sko, denne gangen av den mye stivere typen og litt tyngre, men ikke blant de tyngste (Salomon Mtn Explore). Det viste seg at det var himmelsk med stivere sko nedover. Ikke helt som de lette å gå oppover med (de føles jo nesten som joggesko), men det er mest en vanesak og verdt det for nedoverturen sin del.

Og så var det skiene da. Nei, jeg kjøpte ikke nye igjen. Men jeg har et par fantastiske pudderski som fungerer glimrende i bakken også (Yvette fra DPS) som jeg visste ville fungere fint ned fra fjell ellers også. Så jeg fikk satt en helt ny type bindinger på dem – Shift bindinger. Disse bindingene fungerer akkurat som andre alpinbindinger når du kjører nedover og som de fleste andre toppturbindinger når du går oppover. Den eneste forskjellen er egentlig at helen er litt høyere oppe som default oppover og helløfteren er litt lavere på høyeste nivå. Bare en liten vanesak.

Og nå bruker jeg altså denne riggen (både skoene og skiene) både i bakken og på topptur. Men jeg har beholdt de litt lettere skiene mine også til oppoverturer som er litt lenger for da vil nok mine kjære Yvette bli litt tunge.

Oppsummert og litt om pris

Dette høres kanskje dyrt ut og ja det koster penger. Men sko og ski jeg ikke bruker lenger ble selvsagt solgt på FINN og nå sitter jeg faktisk igjen med bare en rigg som passer til både topptur OG bakken og det sparer jeg jo penger på.

Og så til et viktig poeng, hvordan unngå veien gjennom tre rigger som meg?
1. Ikke vær så redd for at det skal bli for tungt, kjøp heller litt tyngde enn å risikere bare kjipe nedoverkjøringer. Begynn med kortere turer slik at du blir vant til det. Stivere og tyngre sko er nesten viktigere enn tyngre ski vil jeg si.

2. Sørg for at skoene dine passer deg. Mange er opptatt av at de skal ha det og det merket sko, men det aller aller viktigste er at skoene passer deg, vi har alle forskjellige føtter. Og kjøp dem et sted der de kan tilpasse dem ved behov, de gjør det gratis om det er et bra sted.

3. Velg basert på ditt utgangspunkt, ikke resten av gjengens. Er du i elendig form så gå kanskje for en litt lettere rigg, men du kan få like mye igjen for å gå på et toppturkurs og lære deg god oppoverteknikk. Er du skikkelig god på nedoverski kan det sikkert fungere bedre med lettere ski enn om du er uerfaren nedover osv. Har du lyst på ski du kan bruke i alpinbakken også bør du absolutt ikke gå for de letteste.

 

Lykke til!

Godt nytt yogaår! 5 tips for mer og bedre yoga i det nye året

Mer yoga som nyttårsforsett? Eller bare et ønske om å gjøre mer som er bra for kroppen og hodet i året som kommer? Yoga bør være et av svarene. Her kommer fem tips til hvordan du kan få det til.

Gjør yoga til en rutine

Når du har bestemt deg for å gjøre noe til faste tider hver uke, er sjansen større for at du vil gjennomføre enn i tilfeller der du gjør ting litt fra uke til uke. Gå på en fast yogatime eller bestem deg for å gjøre yoga selv minst to ganger per uke, da vil det bli en vane og det begynner å bli nok til at du vil merke en forskjell og dermed få enda mer lyst til å fortsette eller til og med øke. Øker du til 3-4 timer per uke vil du raskt merke veldig stor endring i egen mykhet, gjerne også litt styrke og du vil merke at stressnivået ditt blir lavere.

Gjør yoga hjemme / for deg selv

Sjansen for at du får gjort så mye yoga som du ønsker, er større om du ikke er avhengig av å gå på et yogasenter e.l. 20-30 minutter yoga på soverommet eller stuegulvet hjemme er et veldig veldig bra alternativ om du ikke rekker noe annet den dagen. Jeg har skrevet om hvordan du kan komme igang med hjemmeyoga her.

ksolnedyoga.jpg

Dra på yogaretreat eller kurs

Yogaretreater finnes i alle former og varianter, du kan garantert finne noe som passer for deg! Det er en utrolig fin mulighet til å fordype seg i yoga og bli tryggere på egen praksis. Evt. er det å ta et kurs også veldig fint for det samme. Kunnskap, fokus og fordypning gir deg god hjelp på veien. Jeg har skrevet om hvorfor en yogaretreat er lurt her.

Prøv å lage din egen yogaflyt

Det kan virke litt vanskelig det med å lage sin egen yogaøkt eller flyt, men det handler egentlig mye om å bevege kroppen slik den trenger og du har sikkert vært på så mange yogatimer at du skjønner litt av oppbygningen og i hvilke tilfeller du bør gjøre en motstrekk e.l. Det å mestre å lage sin egen flyt gir deg et fantastisk verktøy i hverdagen og ganske digg mestringsfølelse også. Her har jeg skrevet hvordan du kan lage din egen økt som passer etter en dag på ski.

Lær deg å meditere

Meditasjon er også yoga, yoga for hodet og for stressmestring, for å roe ned, for å konsentrere. Vi gjør på en måte meditasjon mens vi gjør yoga, men det å også lære seg meditasjon uten fysiske bevegelser vil gi deg en god vane som også hjelper på yogapraksisen og ikke minst er det et nyttig verktøy i hverdagen. Her har jeg skrevet om hvordan du kan komme igang med meditasjon.


Lykke til med yogaåret!

Afterskiyoga - lag din egen

Yoga etter en dag på ski er digg og bra både for kropp og hode. Det kan kanskje føles som litt tiltak, noe som er litt slitsomt, men nøkkelen er å lage seg en yogaøkt der det å roe ned og det å tøye de riktige stedene er fokuset. Afterski med godfølelsegaranti også dagen etter!

Vi snakker ikke en full Ashtangaøkt for å si det slik.

Med denne bloggposten vil jeg gjerne gi deg inspirasjon til å lage din egen afterski-yogaflyt, heller enn å gi deg en ferdig serie. Rett og slett fordi vi trenger ulike ting og jeg har lært meg å sette stor pris på det å flyte litt slik kroppen vil. Det vil jeg gjerne at du skal få til også.

Jeg vil gå gjennom et opplegg slik jeg bygger det opp selv etter en lang dag på ski. Men jeg varierer fra gang til gang. Tiden varierer også fra 20-30 minutt og opp til en time. Jeg lenker til beskrivelse av de ulike stillingene som ikke er så kjente. Jeg holder gjerne stillingene en god del lenger enn til vanlig i disse øktene. Teller mellom 10 og 20 rolige pust for eksempel.

Her har du rammen for en digg afterskiyoga:

Oppvarming

Ja, du kommer kanskje rett fra bakken, men har rukket å bli kald igjen fordi det er kaldt ute. Yoga fungerer alltid bedre, og føles bedre, når du får varmet opp kroppen først. Men gjør det rolig. Jeg begynner gjerne stående på alle fire for å varme opp ryggraden litt først, cat and cow eller bare ulike former med ryggen er fint. Eller noen andre bevegelser jeg bare trenger.

Videre sverger jeg til solhilsen, for det er en veldig fin måte å varme opp på og det føles som en bra start. Og det strekker fint i både rygg og bein som er fokuset i denne yogaøkten. Jeg gjør rett og slett bare ren Solhilsen A, for jeg har strengt tatt ikke så mye behov for å utsette låra for krigere og andre tunge stillinger etter skidagen. Men gjør det som fungerer for deg.

Rygg og skuldre

Det er kanskje ikke ryggen vi tenker at vi har brukt mest på ski, men fordi den hele tiden stabiliserer kroppen og dermed også holdes ganske stiv, trenger den definitivt litt oppmykning. Kanskje har vært kald så skuldre og rygg er ekstra stiv? Jeg elsker Puppy pose - superdeilig for både skuldre og rygg, holder den gjerne i et par minutter og glir over i Sphinx for å få en myk motstrekk . Andre former for skulderstrekk som den jeg viser i denne posten eller Thread the Needle er også veldig fine. Og Child’s pose!

Vridninger er også fint å ta med her, som Maricyhasana C eller bare en liggende vridning av kroppen (Twist).

Jeg gjør gjerne en og annen solhilsen mellom stillingene for å holde kroppen varm eller bare andre bevegelser som føles bra for kroppen din.

lyogasolnedgang.jpg

Beina og hofter

Jeg tar alt som heter bein i ett her, forside, bakside og hofter – alt litt herpet etter en dag på ski. For baksiden er for eksempel Paschimottanasana fin eller en stående variant av det samme. Så også Janu Sirsasana A, Upahvista Konasana og lignende varianter. Det er lov å prøve seg litt fram også – du må ikke alltid gjøre en korrekt yogastilling. For forsiden kan Saddle pose være fin.

Så er det hofter, utside og innside. Her varierer jeg mellom disse, Baddha Konasana, Pidgeon pose, Shoelace og Fire Log Pose. Jeg gjør gjerne alle sammen, du gjør det din kropp trenger.

Avslutning

En nedtrapping er en viktig del av en yogaøkt og her vil vi jo finne roen, så da gjør du det du føler mangler eller det du trenger for å roe ned. Jeg gjør gjerne halvbro og skulderstående fordi det hører med i min avslutning + hodestående (alltid). Men kanskje har du mer lyst til å gjøre twist eller liggende butterfly eller noe helt annet? Til slutt kommer selvsagt en lang god Savasana.


Det jeg har beskrevet over er oppbygningen av en yogaøkt basert på at du har stått på ski, lignende kan du gjøre for alle typer behov du har egentlig. Lag en start og en avslutning og putt i stillingene du trenger i midten. Kanskje kan du få det til uten å bestemme på forhånd hva du skal gjøre, bruk det du husker fra yogatimer du har vært på, det må ikke være i samme rekkefølge som der. Og kroppen din gir deg gjerne gode svar på hva du trenger.

Tidligere har jeg skrevet om hvorfor yoga er bra for skiformen.

Lykke til med en litt annerledes afterski - med godfølelsegaranti også dagen etter!

 

Hvit campingjul og pinnekjøtt på bålpanna

Snø! Det var det vi gikk for denne jula, vi ville bruke disse deilige fridagene der det var mest snø. Svaret var Hemsedal der det i det minste er nok snø i bakkene og hvitt ellers også. Og det betyr jul i campingvogna – vår billige “hytte” på fjellet. Enkelt, ukomplisert – akkurat slik vi liker det best.

Ski om dagen, slitne og med masse tid til kos, bøker, serier og annet bra om kvelden. Det er sååå mye deiligere å slappe av når man har vært i aktivitet også. Det er ikke nok snø i fjella til så mye oppovergåing, men for å i alle fall begynne å få inn toppturformen har vi allerede gått en tur opp Sentrumsløypa i anlegget og har planer om flere.

På lørdag var vi i bakken allerede 7.30! Første gang for oss på det som kalles morgenkjøring og skjer hver lørdag framover. Hvorfor? Nypreppa løyper og nesten ingen folk, så frokost på Fjellkafeen mens de andre strømmer på.

For min del er pinnekjøtt til middag en viktig del av jula, det er liksom kronen på juleverket. Med en liten hybelkomfyr og ingen vifte akkurat, så jeg litt mørkt på det å dampe pinnekjøttet inne i tre timer. Men så fant vi ut at det måtte da være mulig å gjøre det på bålpanna.

Og det gikk faktisk over all forventning. Jeg var redd for at det skulle bli for mye varme, men damping er damping og med litt påfyll av vann gikk det kjempefint. Faktisk av det bedre pinnekjøttet jeg har smakt på lenge. Og så digg stemning det var å lage julemiddagen ute. Her er noen bilder (tatt av Bjørn).

Nå gleder vi oss bare til mer enkel jul med ski på beina!

julivognasjekke.jpg
julivognapanna.jpg
julivognainne.jpg
julivognases.jpg

Endelig tilbake på HiYoga - elsker yogastudiofølelsen

Det er nesten et år siden jeg gikk fast på et yogastudio sist. Reise, så skade og så litt travelt liv gjorde at jeg pauset medlemsskapet mitt på HiYoga etter jeg var ferdig med lærerutdannelsen. Men nå er jeg tilbake og det er så deilig!

I den fraværende perioden har jeg stort sett gjort yoga hjemme pluss en og annen time på Sats og noen workshoper o.l.. Jeg er stor fan av hjemmeyoga og det er ikke noe å si på timene på Sats, men den følelsen jeg får av å være en del av et skikkelig bra yogastudio gir en helt annen energi. Det var litt som å komme hjem da jeg startet igjen for et par uker siden. Det å vite at lærerne er av høyeste kvalitet, den gode energien fra alle medyogiene, utvalget av timer og et godt og varmt studio er virkelig noe helt spesielt.

Jeg har valgt HiYoga som studio av ulike årsaker. Den høye kvaliteten på lærere og utvalget av Ashtanga-timer og Mysore er en av grunnene. Men jeg tror nok Puro Yoga og Mysoreyoga Oslo er et like godt valg på den fronten. De to andre grunnene er beliggenhet (mest praktisk for meg av de tre valgene) og at jeg også gjerne vil være medlem av Sats og da blir komboen av medlemsskap i Sats og på HiYoga billigere enn Sats kombinert med et av de andre studioene. Grunnen er at de har samme eier og dermed gir bedre priser til Sats-medlemmer.

Uansett - det gjør mye med yogalysten og utviklingen min å få noen timer i uken på et flott behagelig studio med veldig veldig dyktige lærere. En kombinasjon av ledede klasser og Mysore passer godt i min verden og nå gleder jeg meg bare til å fortsette.

Ikke prøvd å gå på et skikkelig yogastudio? De fleste tilbyr drop in og noen også gratis prøvetimer, det er verdt å teste. Og selv om det kan virke dyrt så er det verdt hver krone spør du meg.

PSX_20181028_164624.jpg

Ventetid

Pust inn. Pust ut. Vær tålmodig. Det er det jeg føler november handler om. Det er slutt på den fine høsten, fjellturene, fargene. Snøen kommer på besøk i puljer, men stikker igjen før man rekker å tenke seg om. Regnet derimot og mørket – det gjør sin inntreden akkurat litt for hardt.

pustinnpustut.jpg

Nei, november er så langt fra en favorittmåned for meg. Det er en ventemåned. For etterpå begynner den virkelige moroa. Vinteren! Og akkurat nå er det mindre enn en uke igjen til skisenteret åpner i Hemsedal og til tross for kunstsnø og mye folk, det er snø, jeg kan skli på ski!

Kjenner at jeg gleder meg ekstra mye nå. For vårsesongen tok så brått slutt, litt før den burde med skade. Og jeg lærte meg så mye på fjorårssesongen som jeg gleder meg til å gjøre mer av. Denne sesongen skal jeg kjøre brattere og fortere. Og jeg skal gå maaange toppturer.

Og – i mars skal vi til Alaska, to uker med heliskiing(!). Derfor må jeg bli superkomfortabel med å kjøre bratt først.

Ventetid snart slutt – nå begynner moroa!

Fantastisk ashtangaworkshop med David Swenson

Da jeg kom tilbake fra India etter å ha funnet ut at Ashtanga var min yogaform, kjøpte jeg en bok for å lære mer (dette var før nettet strømmet over av yoga). Det var David Swensons bok Ashtanga Yoga: The Practice Manual som gir en fin introduksjon til Ashtanga og det var gjennom denne jeg lærte meg ting i starten. Denne helgen har denne legenden av en yogalærer holdt workshop på HiYoga i Oslo og jeg sikret meg tidlig en plass. Det er jeg veldig glad for!

Det har vært en fantastisk lærerik og nyttig helg på mange måter. Bare å det høre denne mannen fortelle historier er nesten verdt det i seg selv. Han har drevet med Ashtanga siden starten av 70-tallet (før jeg ble født altså) og var blant de første som dro til Mysore i India for å lære av Patthabi Jois. Swenson har veldig god formidlerevne og det er en glede å høre på ham.

Historietid.

Historietid.

Helgen var en veksling mellom praksis (ledet og Mysore), workshop med ulike tematikker og rett og slett historiefortelling. Workshopene var veldig nyttige, vi gikk blant annet inn på bakoverbøyer, oppned-stillinger og diverse armbalanse-stillinger. Det var mange første gang for meg, men hans tilnærming og introduksjon til de ulike stillingene i kombinasjon med god hjelp av andre dedikerte deltagere var dette langt fra så skummelt som jeg kanskje tenkte i utgangspunktet. Det var aller mest gøy og lærerikt! Vi lærte også mye teknikk rundt de mer vanlige stillingene, nyttig både for egen praksis og som lærer.


I just present them the yoga

I tillegg til hans meget gode måte å formidle yoga på, så elsker jeg holdningen hans til Ashtanga og hvordan det kan praktiseres. For hos ham handler det om kan og ikke skal. I just present them the yoga, sier han. Og fortsetter med – If they need alternatives I give them alternatives. Og alternative varianter av en stilling er helt greit, faktisk å foretrekke i mange tilfeller sier han. You can have a perfectly good life without ever going in to Padmasana.

Og gjør du Primary serien til Navasana, kan du jo like godt gjøre resten (altså andre halvdel), mener han. Du har jo gjort det som er vanskeligst. Ikke noe, om du ikke klarer Marichyasana D så må du forbli i første del. Det er befriende å høre en så erfaren lærer si dette.

Min oppfordring – kommer David til Norge igjen, bli med på workshopen. Eller med en av de andre med mye erfaring, det er så uendelig mye å lære! HiYoga, Puro Yoga og flere andre henter jevnlig inn de kjente lærerne fra rundt omkring i verden, benytt muligheten til å lære av dem.

 

 

Yoga på reise

hotelyogaU.jpg

En av de virkelig digge tingene med yoga er at det kan gjøres ca overalt fordi det krever så lite utstyr og plass og at det gjøres nesten over hele verden. Med andre ord, ingen unnskyldning for å droppe det.

Og hvorfor trenger man egentlig en unnskyldning? Det er ingenting som er diggere enn en yogaøkt etter en lang reise, som denne jeg laget da jeg dro til USA i sommer. Perfekt etter en lang flytur. Og mens vi snakker om USA, du har sikkert kjent på jetlagen og kjedet deg en smule når du våkner litt for tidlig til å ta turen ut. Jetlagyoga er perfekt tidsfordriv.

Akkurat nå er jeg i London, først to dager med lange møter og jobb, så helgefri med kjæresten. De lange dagene med møter gjør at kroppen veldig gjerne vil ha litt yoga. Og som du ser på bildet over var det akkurat plass til reiseyogamatten min på rommet. Her har jeg skrevet litt om hvorfor en reiseyogamatte er smart. Jeg har blitt veldig glad i min og har jeg innsjekket bagasje, så tar den ikke mye ekstra plass.

Et alternativ for når man ikke har plass (eller ikke har en slik matte) er rett og slett å bruke en håndduk, de funker litt som matten med tanke på at du ikke sklir. Men den er jo ikke like bra som en matte så da må yogaøkten tilpasses litt. Men det måtte jo min i dag også med litt vel lite plass rundt matten min. Og det er en av de viktige tingene når du skal gjøre yoga på reise. Forholdene rundt kan gjøre det litt utfordrende å gjøre akkurat det du har lyst til eller pleier å gjøre. Så du må øve deg på å tilpasse og ta bort og legge til stillinger som fungerer bedre enten det er stedet, temperaturen eller noe helt annet som skaper litt krøll.

Tiden er det kanskje også litt mindre av. Så kvitt deg med noen av kravene til deg selv og fokuser på å gjøre det kroppen din trenger akkurat nå. Da blir yoga på reise en digg bonus!

Og siste tips, benytt muligheten til å teste et yogastudio der du er. Iallefall de fleste storbyer har flere og det å gjøre yoga et nytt sted er lærerikt og fint. Eller kanskje er du på fjellet eller stranden? Da er det tid for å teste en uteyogaøkt. Noe jeg elsker! Her har jeg skrevet noen tips til deg som vil gjøre yoga ute.

Så neste gang du skal reise - planlegg for litt yoga, det gir praksisen din en ekstra verdi!

Yogaweekend – en sosial helg med massevis av yogatimer å velge mellom

I løpet av oktober har nærmere 800 stykker deltatt på en av de to store yogaweekendene i Norge. Den ene på Norefjell i regi av HiYoga og den andre på Vestlia (Geilo) i regi av diverse lærere.     

Jeg deltok på den siste, fordi jeg hadde lyst til å sjekke ut “konseptet” yogaweekend og datoen på den passet meg best. Kvaliteten på lærerne og opplegget var veldig likt på begge så jeg kunne nok like gjerne vært på den andre.

Men altså, jeg og noen kolleger tok turen til Geilo og det var helt klart en helg fylt av massevis av bra yoga, god mat, fine omgivelser og for min del også spa og massasje. For meg var høydepunktene Ashtanga med to lærere jeg har hørt mye om, men bare så vidt vært borti før: Pernille Bønkan og Bertine Zetlitz. Jeg deltok på Ashtanga for erfarne med begge to og en teknikkworkshop med Bertine. Og det innfridde i høyeste grad. Begge er veldig dyktige lærere og jeg fikk med meg både inspirasjon og konkret læring i timene deres.

I tillegg deltok jeg på en herlig Yin Yoga time med Jonathan Weber. Var det alt, tenker du kanskje? På en helg med nærmere 50 ulike timer å velge blant. Vel, jeg var litt sliten inn mot helgen og valgte å gå all inn på Ashtanga, da er det litt begrenset hvor mye mer man kan få med seg og samtidig få ok utbytte av. Så jeg valgte heller å pleie kroppen med både massasje og spa + å bruke tiden på å fordøye det jeg hadde lært. Og det angrer jeg ikke på!


Passer yogaweekend for deg?

Uavhengig av hva jeg valgte å gjøre så er det absolutte store plusset med en slik helg at du får mulighet til å teste ut ulike typer yoga med garantert flinke lærere (blant de beste i Norge). Programmet på Geilo bød på veldig mye - fra meditasjon til Ashtanga, via Jivamuktu og det meste annet. Perfekt for å utforske! Så er du nysgjerrig på å prøve ut er yogaweekend absolutt for deg, uansett nivå.

Yogaweekend passer også for deg som gjerne vil gjøre dette til en venninnehelg (altså det er gutter der også, men de er veldig få) og gjerne kombinere med god mat og drikke, spa osv. For dette er en sosial helg, det er folk og liv overalt.

Det synes også jeg var gøy, men for meg er yoga ofte forbundet med mer ro og tid til meg, derfor valgte jeg å «flykte» til spaet og mer rolige omgivelser. Jeg foretrekker nok retreater e.l. med mer fokus og fordypning heller enn en velfylt timeplan, men synes likevel det var en kjempefin helg som er verdt å prøve ut!

Hehe, det eneste skikkelige bildet jeg tok denne helgen. Tid og egenpleie er en viktig del av yoga for meg.

Hehe, det eneste skikkelige bildet jeg tok denne helgen. Tid og egenpleie er en viktig del av yoga for meg.

Med så mange (nesten 800) deltagere på de to helgene er det nok ingen tvil om at konseptet har kommet for å bli og prisene er helt overkommelige med tanke på hvor mye du får. Sjekk det ut neste gang!

Yoga, styrke, kondisjon, meditasjon, hvile, lek, livet – vil så gjerne ha tid til alt

Det går jo egentlig ikke opp uansett hvor hardt man prøver. Alt du vil og bør gjøre. Og samtidig bare kunne leve. Eller hvile. Eller leke. Jeg prøver ganske hardt å ikke bry meg så fælt om hva jeg bør gjøre og, men mer om hva jeg vil gjøre. Men så er det ganske mange bør-ting som er viktige for at vil-ting skal være mulig også da…

Yoga er en ting jeg mest bare vil, som jeg liker, som er bra for så mye mer enn kroppen, men samtidig er viktig for at kroppen min skal virke for å gjøre de andre tingene jeg har lyst til å gjøre. Og skal det virke slik må jeg gjøre det ofte nok, ofte nok er nesten hver dag.

I utgangspunktet er det helt greit. Men så er det kondisjonstrening og styrketrening da. Yogaen gir meg ikke nok av det, jeg må gjøre mer. Hvorfor jeg må gjøre mer? Fordi jeg har lyst til å lett smette opp på en fjelltopp eller kjøre ski i timevis uten at beina protesterer vilt. For meg er det lek og styrketreningen og kondisjonstreningen gjør den leken bedre.

Og trener jeg masse så må jeg hvile. Altså jeg har ikke en gang barn eller andre store forpliktelser som gjør tiden min knappere, jeg har stort sett bare meg selv å tenke på. Men jeg har en kropp som lett får vondter, som har hatt sykdom, som lett protesterer om den ikke får hvile nok.

Jeg skriver ikke dette for å klage, altså dette er jo bare luksusutfordringer i en verden av muligheter. Tenk så privilegert jeg egentlig er som ikke har stort mer å bekymre meg over enn å få tid til alt jeg vil trene! For min egen del.

Jeg skriver det egentlig mer for å sette ord på det jeg vet mange flere enn meg trøbler med. Så mange bør-ting som egentlig er vil-ting, men samtidig klarer å skape stress og dårlig samvittighet.

Jeg tror jeg. Og mange med meg. Må gi litt mer slipp. Bare være.

Bare meg. På en sminkefri, treningsfri, har ikke tenkt å gjøre noenting-dag. Faktisk med hodet fritt for bør-ting.

Bare meg. På en sminkefri, treningsfri, har ikke tenkt å gjøre noenting-dag. Faktisk med hodet fritt for bør-ting.

Yogabilder: elsk, hat og nytte

Vi både digger dem og misliker dem, de perfekte yogabildene på Instagram i positurer som ser fullstendig uoverkommelige ut, i perfekte yogaklær og med perfekte kropper. For noen fungerer de som motivasjon, ja jeg blir til en viss grad motivert av fine yogabilder selv. Men bildene kan også føre til dårlig selvtillit, et urealistisk bilde av hva yoga er og en følelse av å aldri kunne oppnå.

Jeg tror det er viktig at vi ikke dømmer, det er ikke feil eller riktig å poste slike bilder. Det må være greit å markedsføre seg selv og for mange ligger det mye egenmotivasjon i å poste bilder av seg selv. Likes og tilbakemeldinger gir noe tilbake til en person som jobber hardt for å få til noe. Men de (vi) som gjør det bør være bevisste på effekten og iblant vise en annen side. Kanskje spesielt i den grad det er yogabilder det er snakk om, fordi yoga handler om så mye mye mer enn perfekte stillinger. Sånn egentlig handler det om det motsatte av det kroppspresset slike bilder kan føre til, det handler om å ta vare på og være glad i seg selv.

Og ja, jeg gjør det til en viss grad selv. Både på Tindeyoga og Sesilieh på Instagram poster jeg mer eller mindre rake hodeståendebilder (for det er liksom den ene stillingen jeg får skikkelig til da) av meg selv og flotte bilder av andre. Og jeg prøver å være bevisst, men det er kanskje mer her på bloggen jeg skriver om den mer utfordrende siden av yogapraksisen og andre sider ved yoga enn perfekte stillinger. Og så har jeg jo lyst til å vise fram det jeg får til og ha en fin Instagramkonto….

Del mer enn de perfekte stillingene

Det er ikke slik at alle disse perfekte yogabildene som postes ble slik på første forsøk. Kanskje mer den hundrende i mange tilfeller. Det er ikke slik en yogapraksis faktisk ser ut. Som Ellen Johansen sier det på sin yogaprofil under fanen: My unglam yoga practice. En måte å vise fram den dagligdagse siden av yogaen på. Jeg heier på det Ellen!

Så min oppfordring er egentlig mer i retning av: Del det du er stolt av å få til, men vær gjerne tydelig på at veien dit først og fremst har vært mye jobb. Og kanskje en gang iblant kan du dele noe som er litt mindre perfekt.

Nytteverdien av bilder

Det er også en annen verdi av bilder og det er å se seg selv i ulike stillinger. For selv om yoga absolutt ikke handler om å få til stillinger perfekt, så er det jo mange av oss som jobber mye med akkurat det. Å naile den stillingen.

I dagens praksis fikk jeg kjæresten til å ta litt bilder for en liten realitetssjekk av meg selv. Jeg hadde en ide om at jeg begynner å få til stillingen Bhujapidasana ganske bra. Og ja, etter et par forsøk (og et veldig bra kamera med flink fotograf) så den slik ut:

ABhujapidasana.jpg

Dette havnet på Instagram, fordi jeg er stolt, selv med litt crazy uttrykk ansiktet og ting som henger ut. Det er bare meg som jobber hardt liksom.

Det andre eksempelet er et løft jeg begynner å få til og i min hjerne er jeg egentlig ganske strak og fin. Vel, slik så det ut:

løft2.jpg

Ikke akkurat strakt og fint eller noe som helst. Men et bilde av den faktiske situasjonen og ikke minst - veldig god hjelp for å se hva jeg må jobbe med for at dette løftet skal bli bedre. Og det er det jeg mener med nytteverdien, det er lærerikt og litt vondt å se seg selv, men altså det er jo virkeligheten.

Og den, virkeligheten, fortjener litt større plass i yogaverden!

Høsten <3

Jeg tror at naturen har sitt deiligste liv, når den blekner. Intet dør så vakkert som blader. I de varmeste, vakreste farger jorden eier, kler de seg.
— Sigbjørn Obstfelder

Høsten er så uendelig vakker med sine varme farger, at jeg titt og ofte tenker at det til tross for vind og regn og kulde som sniker på, er min favorittårstid. Men så er jo jo veldig glad i snøen da. Og i varmen… Egentlig er vi ganske heldige som har denne variasjonen, en litt ny verden å møte på og observere når årstidene skifter.

Vi tok med oss kameraet opp fjellet og laget en liten ode til høstfargene (vi vil egentlig si Bjørn, jeg er mer en slags filmstatist da).


Yoga som verktøy for hode og kropp

Sånn i den vanlige hverdagen fungerer yoga for meg som en balanse, den gir meg ro i en travel dag, den gir meg mykhet, styrke og bevegelse. Men noen ganger kjenner jeg ekstra godt på hvor mye yogaen kan reparere når det stormer litt mer.

Denne uken var en slik uke. Jeg fikk en beskjed som var litt kjip, det går helt fint nå altså og det er ikke noe alvorlig, men den satte meg litt ut et par dager. Jeg ble litt trist, jeg fikk dårlig selvtillit, jeg ble sint og jeg ble frustrert. Det stormet inni meg. Og det er mange måter å takle ting på, jeg hadde perioder av konstruktivitet som hjalp litt. Så tok jeg meg en tur på trening, å bare suse avgårde i en kondisøkt føles som det hjelper. Musikken dunker, du prosesserer, du yter noe. Men allikevel tenkte jeg, og tenkte jeg, hodet fikk ikke ro.

Så gikk jeg på en yogatime og da gikk igjen det magiske i yogaen opp for meg. Det hadde gått mer enn 60 minutter av en 75 minutter lang time før jeg kom på at jeg var lei meg. Konsentrasjonen, pusten, flyten hadde gitt hodet en fullstendig pause. Jeg vet faktisk ikke om noe jeg kan gjøre som gir den samme type pause. Og det var nok til at hodet lettet litt, at verden ble litt bedre etterpå. Og først da kunne reparasjonen skje for fullt.

Og nå går det helt fint altså.

hydal.jpg

Kulden var en annen ting som bikket ut den fysiske kroppen min denne uka. Det ble brått kaldt ute, som i ned mot 0. Men i tillegg til det var det iskaldt inne på jobben (fordi vi driver og pusser opp og noen hadde tenkt seg litt dårlig om da det ble kaldere ute). Jeg har veldig sensitive skuldre og nakke og musklene bare trekker seg sammen når jeg er kald over tid. Og det setter seg som smerter.

Verktøyet ble igjen yogaen. Det skal ikke mer enn en halvtime til med de riktige stillingene før det begynner å løsne igjen når jeg har det sånn. Og hey, det er gratis. Jeg kunne jo fått massasje med samme effekt liksom, men yoga kan jeg jo gjøre som jeg vil når jeg vil.

 

Takk yoga for at du fikset meg denne uken.