17. mai på fjellet er best. Synes jeg.

For meg er selve bildet på Norge fjellene og naturen, det er der jeg ønsker å feire dagen til dette fantastiske landet. Da kjenner jeg litt ekstra mye på takknemligheten for det vi har, men samtidig får jeg den roen jeg ønsker meg av en fridag.

Jeg vokste opp med å gå i et lite folketog på Urke der vi laget «musikken» ved å synge selv. Toget var omringet av mektige Sunnmørsfjell og rømmegrøt sto alltid på menyen. Jeg likte 17. mai på Urke, det var passe mye som skjedde, passe mye ro og fjell. Etter den tid har jeg feiret i Stavanger og Oslo flere ganger. Det er gøy med sjampisfrokoster og byliv. Eller som når jeg bodde like ved slottet og våknet opp av at de første delene av toget ble oppløst utenfor vinduet. Men de siste årene har fjellet kallet. Og jeg har innsett at det er der jeg helst vil være.

Det er ikke viktig at det er en lang tur og en mektig fjelltopp. Jeg er ikke blant de som drasser med seg bunaden for å ta fantastiske nasjonalromantiske bilder på toppen. I år ble det veldig enkelt og fint. Dro til Hemsedal kvelden før. Sov lenge, digg frokost. Så pakket vi en flaske sjampis i sekken og gikk en tur på Geitberget i Hemsedal.. Kort tur, knappe to timer dør til dør. Men med fantastisk utsikt satt vi på den lille knausen halvannen time, skålte i sjampis og pratet. Etterpå ble det bålpannegrillings og mer kos.

Akkurat slik jeg liker det.  

mai.jpg

Yin Yoga – når kroppen eller hodet krangler

Min go to når jeg er skadet eller har andre vondter som gjør at kroppen trenger litt ekstra pleie er Yin Yoga. Det samme gjelder når det koker litt mye i hodet og jeg trenger å stresse ned. For i Yin Yoga får du mulighet til å jobbe med de områdene som trenger litt omsorg og det er masse rom for avspenning og nedstressing.

Yin Yoga er en nyere form for yoga og har ikke like rike tradisjoner som Hatha eller Ashtanga, den er heller ikke basert på den indiske yogafilosofien, men er knyttet mer mot kinesisk medisin og tankegang. I Yin Yoga holder man stillingene lenge, gjerne 3-5 minutter og man jobber ikke fullt så aktivt med å tøye, her er det bindevevet som skal jobbe.

Jeg har ikke tenkt å gå inn på røtter og bakgrunn eller hvordan det er bygd opp her, men hvorfor det er en fin yogaform når du sliter med et eller annet:

  • Du holder stillingene lenge – ergo får du jobbet bedre med det som er problemområder. Det er for eksempel mange gode stillinger for skuldre, rygg og hofter der vi som sitter mye foran datamaskinen ofte er stive.

  • Det brukes mye props. Dvs. bolstere, tepper, blokker og annet for at du skal kunne tilpasse stillingen best mulig. Altså bygge opp der det er behov og kunne slappe mer av i stillingen.

  • Det er ingen krav til å komme inn i stillingen. Altså det er ingen absolutte krav i annen yoga heller, men det er alltid massevis av feile måter å gjøre en stilling på og det er et ideal – den idelle stillingen. I Yin viser man sjelden hvordan en stilling skal være, man viser bare hvordan man kommer inn i den og ber folk finne ut selv hvordan de vil ende opp. Det kan nok være at man får litt hjelp om stillingen blir helt feil og ikke gjør det den skal eller den kan skade deg, men ellers er det bare snillt.

  • Det er mye rom for å få hjelp. I Yin yoga snakker ikke yogalæreren så mye og har mye tid til å gå rundt og hjelpe – kanskje trenger du en tilpasning på grunn av skade eller en helt annen stilling, det får du.

  • Du jobber med hodet gjennom det fysiske. Ved å jobbe seg gjennom det som er litt vondt eller tungt i stillingen kan det bidra til at hodet ditt får en pause fra andre tanker og det gir en form for avspenning. Litt vanskelig å skjønne sånn utenfra, men prøv en time og legg merke til hva som skjer.

  • Du får både meditasjon og avspenning. Det er som regel en meditasjonsdel i starten og en avslappende del på slutten slik at du får rom for å koble av både hodet og kroppen og bare være i nået.

strynses.JPG

Topptur på ski fra Loen Skylift

Norge har fått en ny skiheis, og hvilken heis! Loen Skylift er en vidunderlig opplevelse året rundt, flott anlegg og ingeniørkunst og flott utsikt, fint laget og bra restaurant på toppen. Men enda bedre - den tar deg opp til fjellheimen i området Stryn/Loen som gir massevis av muligheter. Mer om Loen Skylift.

Det blir ikke akkurat en skiheis for å kjøre ned igjen fra toppen av heisen til bilen er ikke det du vil. Men den tar deg opp til 1011 meter over havet og er dermed et perfekt utgangspunkt for toppturer på ski. Du kan gå til flere mindre topper (feks Staurinibba) og kjøre ned igjen til heisen eller du kan bruke det som startsted for mange av de kjente toppene rundt som Storskredfjellet og Dispahyrna og kjøre ned igjen andre steder.

Vi testet det i påska og gikk opp til Staurinibba, kjørte så nesten ned til Losætra før vi gikk opp igjen og kjørte ned til heisen for en digg middag på restauranten før vi tok heisen ned til bilen igjen. En perfekt dag i fjellet. Her kan du se litt fra den dagen:

Det er tydelig at Loen Skylift satser på området over heisen som noe mer enn bare et sted man ser på utsikten. Første del av turen gikk vi opp en preppa bakke for aking og du kan leie både akebrett og truger der oppe. Langrennsløper er der også og du kan gå turene på ski uten guide om du har kunnskap til det. Om du ønsker guide og litt tøffere turer kan jeg anbefale Breogfjell som er lokalkjente og dyktige.

Ta turen!

sloens.jpg

Bedriftsyoga – alle burde ha yoga på jobben

Av alle de velferdstiltak eller goder en arbeidsplass tilbyr synes jeg yoga på eller i forbindelse med jobben bør være høyt på lista. Yoga er veldig bra både for de av oss med stillesittende jobber og de som er i mer bevegelse, men kanskje løfter tungt, har statisk arbeid eller beveger seg ukurrant. Yoga løser opp i stive muskler og ledd, gjør oss mykere og sterkere. Yoga gir en kropp som er mer mottagelig for de belastningene en jobb ofte gir.

Mye av dette kan selvsagt løses med annen trening også (noe jeg også mener arbeidsgivere bør prioritere), men gjennom yoga er ekstrabonusen den meditative og nedstressende effekten. Det er få av oss som med hånden på hjertet kan si at vi aldri har vært stresset på jobben og stresset fordi jobb og privatliv skal gå opp. Stressfaktoren er veldig høy hos mange og tiden til å roe ned, meditere, stresse ned nedprioriteres. En yogatime har alltid rom for dette og selv om det ikke er snakk om mange minuttene alltid kan effekten være stor.

En siste faktor er at dette faktisk kan være en ganske sosial aktivitet på en litt annen måte. Mange kolleger samles sosialt på jobb (på tvers av avdelinger) mest i sammenhenger der det er alkohol involvert. Og ingenting galt med det, praten går løst og humøret er godt. Men det å møte hverandre i en sammenheng som handler om å ta vare på seg selv og kroppen sin gir et litt annet perspektiv, det åpner for andre samtaler og kanskje litt mer åpenhet, det har vi godt av! Og det åpner for lek og latter.

Hvordan komme i gang med yoga på jobben?

Først av alt – det trenger ikke være snakk om yoga i arbeidstiden, men noe som arbeidsgiver prioriterer å investere i. Det kan være at man har en bedriftsyogatime på SATS eller man kan få en instruktør til jobben, evt sponse medlemskap på et yogastudio. Det viktige er at man gir ansatte muligheten til å prioritere yoga.

Ved å kontakte SATS eller et yogastudio finner du fort ut hva de kan tilby og du har noe konkret å foreslå på jobben. Har dere mulighet til å få en yogainstruktør til å komme på jobben kan dere for eksempel kontakte Bedriftsyoga som tilbyr dette (les også mer om fordelene med yoga på jobben på nettsidene deres). Eller bare en annen yogainstruktør dere kjenner til.

Det er også viktig å ha et egnet sted for yogaen, det må ikke være et yogastudio eller en treningssal, det holder med et stort nok område som er noenlunde uforstyrret. Da jeg tok yogautdannelse øveunderviste jeg kolleger i kantina på jobben på ettermiddagen.

Et eksempel på hvordan det kan gjøres er hva vi gjør på min jobb. De er så heldige å ha to yogainstruktører ansatt (meg og Maria) som deler på å undervise. Dobbeltheldige er vi ved at vi får leie treningssalen til et fysioterapistudio vegg i vegg med kontoret til yogaen vår. Vi har yoga klokka 16.15-17.30 en dag i uka, så det er ikke i arbeidstiden (lettere for mange arbeidsgivere å svelge), men slik at man går rett fra jobb. Vi kjøpte i tillegg inn noen yogamatter i forkant slik at det ikke ble en terskel at man måtte ha egen matte. Og vi har virkelig bevist at yoga er for alle, veldig mange av de som går på timene hadde aldri prøvd yoga før og blitt faste deltagere. Det er kjempegøy å undervise kolleger og vi blir virkelig kjent på en litt annen måte enn over en lønningspils.

P.s. Jeg har også mulighet til å undervise yoga i en sentrumsnær bedrift i Oslo om noen er interessert.


Heia yoga på jobben!

skiyoga.jpg

Toppturglad i øst og vest – fem toppturer du bør sjekke ut

Toppturglad er et eget begrep hos oss, den typen glad jeg blir på topptur. Kombinasjonen av det å bare være i fjellet, kjenne på egen styrke (og begrensning), fantastisk utsikt og frihetsfølelsen når man bare suser nedover fjellsida til slutt. Toppturglede!

Denne påska var rett og slett fantastisk og bød på hele fem toppturer. Været var så bra som det kan bli og vi fikk i tillegg et par avslapningsdager, et par reisedager og en halv dag i skibakken. Og med sted å henge både i øst (Hemsedal) og vest (Urke) fikk vi alt vi ville.

Siden mange er interesserte i bra toppturer, her kommer de vi fikk med oss denne påska:

Slettind i Hemsedal
Dette er en lett tur på rundt 500 høydemeter. Slakt (og stort sett skredtrygt terreng). Kan gåes av alle. Vi startet med denne da vi ikke hadde all verdens tid den dagen. Vi hadde nemlig hjemmekontor i Hemsedal og gikk rett i skitøyet da arbeidsdagen var slutt. Turen ligger på Hemsedalsfjellet som også har flere andre fine turer og gjerne er mer snørikt enn andre steder i Hemsedal.

Staurinibba fra Loen Skylift (og litt til)
Så dro vi altså vestover og den første turen vi tok var med utgangspunkt i nye Loen Skylift i Loen like ved Stryn. Dette var bare noe vi måtte prøve, å ta heisen opp og så benytte seg av alt landskapet der oppe. Og ikke minst, vi kom rett til snøen utenfor heisen og slapp å gå noe på beina (som man jo måtte en del av denne påska). Muligheten er mange fra toppen av skyliften, mange går opp og kjører ned igjen til andre steder i Loen/Stryn, men siden vi bare hadde en bil måtte vi ned igjen til utgangspunktet. Bonusen var en herlig middag på uteserveringen før vi tok heisa ned igjen.

Vi hadde sett oss ut en liten tur der vi kunne få mye nedkjøring i soloppvarmede sider (slush). Så vi gikk altså opp til fjellet Staurinibba først, delvis bratt tur, men helt fin, kan gåes av de fleste, men var greit med skarejern denne dagen. Derfra kjørte vi nedover noen høydemeter mot Lohøgesætra (finer slushsvinger) før vi gikk opp igjen samme veien og kjørte så helt ned til heisen igjen. Mye bra kjøring med ca 800-900 høydemeter å gå oppover.

Grøtdalstindane, Hjørundfjorden
Til nå den mest krevende turen vi har gått i bratthet. Men også den mest fantastiske i nedkjøring. Turen går nesten sammenhengende i skredterreng, så her må man være veldig obs på skredfaren og man går mange lange partier sammenhengende i rundt 30 grader. Krevende altså. I høydemeter gikk vi vel rundt 1100 og ca 250 av disse var på beina først mens de siste 100-150 var med stegjern og isøks mot toppen i 40 graders bratthet (man bør ha det der!). Utsikten fra toppen gir deg alle retninger og er rett og slett fantastisk. Det var nedkjøringen også!

Skårasalen, Hjørundfjorden
En klassiker med god grunn! Her kunne vi kjøre nesten til enden av veien og ta på oss skiene ved bilen. Drøye 1000 høydemeter opp i delvis bratt terreng, men også en tur de fleste fint kan gå. Turen kan gåes i terreng under 30 grader, men det er vanskelig å unngå utfallssoner og terrengfeller så det er greit å vite hva du gjør. Og på en dag med lite skredfare kan du kjøre både renner og parti som er godbratte ned igjen. Utsikten fra Skårasalen er et fantastisk skue utover Hjørundfjorden. Nedkjøringen har så mange muligheter at alle vil finne noe som passer, slakt eller bratt. Vi kjørte de bratteste partiene denne dagen i fantastisk slush igjen.

Nibbi, Hemsedal
Med værforandringer i vest tok vi turen tilbake til Hemsedal og fikk med oss sesongens andre tur på Nibbi. Med god grunn et av de aller mest populære fjellene i dalen. Her får du nedkjøring for alle høydemeterne du går opp og du kan gå i skredtrygg sone hele veien. Du kan også finne brattere nedkjøringer om du vil det og forholdene sier det samme. I høydemeter går man rundt 800-900. Igjen en tur alle kan gå, men den går rimelig sammenhengende oppover, ingen slakke partier å hente seg inn igjen på.


Tusen takk påska 2019, du leverte! Her kommer et lite bildedryss fra det hele (sorry Hemsedal, de fineste bildene er fra Sunnmøre):

jks.jpg

På vei mot Skårasalen med bror Jogeir og svigerinne Katharina (foto: Bjørn Dyresen)

Bj%C3%B8rn_Loen.jpg

Bjørn med vestlandske fjordarmer i bakgrunnen, på vei mot Staurinibba

grøtdalutsikt.jpg

 Utsikt en av veiene fra Grøtdalstindane.

gr%C3%B8tdalstegjern.jpg

Bratt på toppen av Grøtdalstindane

megogurke.jpg

Toppturglad! Med Urke <3 i bakgrunnen fra Skårasalen (foto: Bjørn Dyresen)

Pause fra yoga – prøver å bli kvitt en strekk

Jeg har hatt en strekk på baksiden av låret i sikkert et par måneder nå. Men den har liksom ikke vært prekær nok til at jeg har roet ned yogaen noe særlig. Jeg har bare gjort som mange yogainstruktører anbefaler (og som jeg gjerne sier selv også), jeg har gjort yoga, men vært forsiktig med å tøye akkurat den baksiden.

Men det er likevel enklere sagt enn gjort. En ashtangapraksis har for eksempel veldig mange tøyninger på baksiden og det er vanskelig å ikke bli revet med når kroppen er varm så du kjenner strekken litt mindre og du er i en god flyt. Da blir det gjerne litt mer tøying der enn det burde.

Så kan jeg selvsagt gjøre annen yoga som ikke tøyer baksiden i det hele tatt, men akkurat nå i påsken har jeg valgt å helle ta helt pause fra den fysiske yogaen. Men jeg har brukt fjellet og skiturer som meditasjon noe som har vært helt fantastisk. Mer om det i neste innlegg.

loenheadstand.jpg

Mitt råd til deg om du har en strekk eller en type skade som ikke går helt over: prøv gjerne snill yoga, kortere økter, noen yogaøvelser selv (på en time blir du fort revet med) en periode for å se om det er «nok» - om skaden forbedres. Gjør den ikke det, så er det fullstendig pause som gjelder. Kanskje kan du bruke pausen på å lære deg meditasjon?

Ett år som yogalærer – slik har det vært

Det er et drøyt år siden jeg var ferdig med utdannelsen som yogalærer i Ashtanga. Da er det jo greit å oppsummere litt hva det har ført til. Fornøyd er det i alle fall ingen tvil om at jeg er.

Utgangspunktet mitt var absolutt ikke at jeg skulle bli fulltids yogalærer e.l. Egentlig hadde jeg vel ingen konkrete mål om å jobbe med det i det hele tatt, jeg ville se hva utdannelsen førte meg til. Men jeg fant raskt ut at jeg likte godt å undervise og målet ble å få undervist litt så raskt som mulig etter at jeg ble ferdig.

Undervisning

Det tok nok noen måneder, men det var pga av andre omstendigheter. Jeg dro på skiferie tre uker til Chamonix med en gang jeg var ferdig med utdannelsen og på slutten der skadet jeg ankelen. Så da ble det et par måneder med skadeavbrekk før jeg i det hele tatt synes det var greit å undervise.

Men når jeg så var klar tok det vel bare noen uker før jeg hadde jobb som yogalærer på Sats. Først som vikar fram til sommeren og så med to faste timer i uken etter sommeren. Litt mer om hvordan jeg fikk jobb der her. Men før det rakk jeg å ta en liten utdannelse til. Jeg hadde nemlig hele tiden visst at jeg hadde lyst å kunne undervise noe som var litt roligere enn Ashtanga og motstykket Yin yoga ble svaret. Derfor tilbragte jeg en uke på Ibiza på en intensiv 60 timers utdannelse, nok til å kunne undervise siden jeg hadde en 200 timers utdannelse i lomma fra før.

Jeg likte veldig godt å undervise på Sats, det ble raskt en gjeng av faste deltagere (noen også veldig erfarne) slik at jeg kunne lage en slags progresjon samtidig som det var stadig nye innom (slik det jo er på Sats), som gjorde at jeg fikk brynet meg godt på det også. Lærerikt og gøy!

Men så var det dette med at jeg har en annen ganske krevende fulltidsjobb og et ønske om å kunne trene alt jeg vil selv osv. Det ble vanskelig å få deltidsjobben til å gå helt opp, jeg måtte ha vikar (og det må man som regel skaffe selv) hvis jeg skulle delta på jobbting de ettermiddagene jeg undervist osv. Jeg fant rett og slett ut at selv om det var aldri så gøy så ble det litt for mye styr. Så jeg sluttet der like før jul. Men med en ny plan i lomma, for jeg hadde jo lyst til å undervise.

DSC03049.jpg

Etter jul startet jeg og kollega Maria (som også er yogalærer) opp med yoga hos Geodata der vi jobber. Vi fikk leie en treningssal rett ved siden av kontoret, fikk kjøpe inn noen matter og satte i gang. Og med to stykker som bytter på var hele stressmomentet borte + at jeg slapp reisevei osv. Så langt har det vært kjempegøy. Rundt 10-20 stykker deltar hver gang og det er litt flere gutter enn jenter (for det er det jo på kontoret ellers også). Fin aktivitet for jobben, gøy for oss å undervise. Gleder meg til hver tirsdag det er min tur.

I tillegg har jeg jo undervist litt smått her og der, tilfeldige økter for venner og for en litt større gjeng skiguider da vi var i Alaska. Det er så gøy å ha denne ferdigheten, å bare spontant kunne undervise en gjeng som har lyst på yoga, å kunne hjelpe folk som lurer på ting osv.

Egen yogapraksis

Det med min egen praksis har også utviklet seg veldig etter jeg tok utdannelsen. Jeg er veldig trygg i det jeg gjør og yoga er mer en livsstil enn noe jeg gjør nå og da. Jeg prøver å gjøre yoga så ofte jeg kan, men har en mer avslappet tilnærming til det enn under utdannelsen. Noen uker kan jeg ha 5-6 økter, andre bare et par. Ashtanga er fortsatt navet mitt, det jeg liker best og helst vil gjøre. Men utdannelsen har gjort at jeg har grunnlaget til å eksperimentere mer og lage mine egne økter. Det har jeg gjort mer og mer av og synes det er gøy og ikke minst bra for min egen del å variere hva jeg gjør avhengig av hva kroppen min trenger der og da.

 

Med andre ord: jeg er veldig fornøyd med utdannelsen og det første året etterpå. Jeg vet ikke helt hva neste steg er, jeg vet bare at jeg vil fortsette å lære mer og å undervise litt.

Skredfare, været, skilivet og en trøtt småby i Alaska

I dag tenker jeg mye på været og sånt. Hvor lunefullt det er og hvor avgjørende det er for en av de tingene jeg aller helst vil drive med – å stå på ski. Og ikke minst hvor utrolig viktig det er å ta hensyn til hva været bringer med seg – skredfare.

Akkurat nå er jeg i Seattle, på byferie i Washington. Egentlig skulle jeg vært i Haines, Alaska, sliten i beina etter to uker med heftig pudderkjøring. Slik ble det ikke. Fordi – været. Vi skulle være der i to uker på heliskiing, under gjennomsnittlige forhold i området skulle vi stått ca 6 dager på ski de to ukene. Det ble en halv dag. Først fordi det stort sett bare snødde og regnet, da flyr ikke helikopterne og det er ca ingenting å ta seg til i den søvnige småbyen. Bare maks uflaks. Så kom endelig sola, alle var superklare, vi fløy innover de mektige fjellene. Vi skjønte lenge før vi landet at dette ikke kom til å bli den dagen vi så for oss….

Fjellene var dekte av skred, jeg har knapt sett så mange skred før. Og snøen var sement. Det vi alle trodde skulle være digg pudder og ganske stabil snø i høyden, var noe helt annet. Og langt inne i fjellheimen i Haines, er det bare helikopterne som drar, så ingen kunne forutse det som kom. Temperaturen hadde nemlig vært høyere lengre opp og det hadde regnet, ikke snødd. Vi kunne funnet litt bedre snø (slush, ikke pudder) og sikre fjellsider, men det var ikke derfor vi dro helt til Alaska for å bruke dyrebar helikoptertid. Så vi konkluderte alle med det samme, været skulle ikke bli noe bedre og alle dro fra Haines 4 dager før tiden. Uflaks, sa Severin Suveren. På oss ble det byferie i Seattle i stedet.

Den helgen jeg dro til Alaska døde en bekjent i et snøskred i hjemtraktene. Det er første gang noen jeg kjenner har omkommet i skred. Det er utrolig trist. Det styrker respekten min for det lunefulle fjellet enda mer. Man blir så liten og kunnskapen som må til for å håndtere dette er så enormt stor. Jeg har vært på to omfattende skredkurs, brukt kunnskapen i praksis og lest mye om temaet. Allikevel føler jeg meg ulært.

Og så er det dette lunefulle været da, grunnen til at Alaska-turen vår ble ganske mislykket. Denne helga er det Highcamp på Sunnmøre, haugevis av folk har gledet seg til en helg på ski i fantastiske sunnmørsfjell. I kveld er det orkankast i fjellene der, teltcampen måtte flytte innendørs. Været bestemmer uansett hva planene våre er. Sånn er det hele vinteren, vi skulle gjerne dratt ofte til Sunnmøre, men været gir oss bare noen veldig få muligheter.

Men så – når alt klaffer, snøen er løs, himmelen er blå og snøen noenlunde stabil – da er dette skilivet så perfekt som det kan bli. Da er alle ventedagene verdt det, da får vi belønningen, grunnen til at vi venter været ut helg etter helg.

Takknemlig for de dagene!  

namaste.jpg

Kunsten å slappe av

Jeg er ganske god på å roe ned og slappe av, men den siste drøye uken har satt meg på prøve. Jeg er på en ganske dyr ferie i Haines, Alaska for å stå på ski, noe som var meningen vi skulle gjøre 5-6 dager i løpet av to uker. Nå har det gått 10 dager og vi har stått på ski en halv dag... Jeg har derimot øvd meg veldig mye på å slappe av.

(vi var selvsagt klar over risikoen for mye dårlig vær, men har hatt maks uflaks).

Haines er en rimelig trøtt by, de har noen få tilgjengelige gåturer, et par kafeer som er åpne, opptil flere stengte museer, en freesbeegolfbane og alt man skal krever transport. Ja, og så øsregner det da.

Men jeg har ikke betalt massevis av penger for å dra hit og deppe over været. Jeg gjør mitt beste for å gjør ting, men også finne roen som er den roen som er avslapping ikke kjede seg.

Dette er det som virker for meg:

  • Gjøre noe. Å stå opp, sette seg i sofaen og bli der funker dårlig. Men å gjøre noe gir litt mer overskudd som gjør avslappingen mer behagelig. Trenger ikke være mer enn en halvtimes gåtur og/eller en yogaøkt. Frisk luft er gull. Jo mer jo bedre avslapping etterpå.

  • Ta lengre pauser fra mobilen. Jeg merker at jeg kjeder meg mer hvis jeg bare sitter og ser på mobilen (eller den er lett tilgjengelig). Scrolling uten mål og mening eller sjekke Facebook/Instagram hele tiden gir rett og slett ingen mening. Det skaper bare uro, ikke ro.

  • Variere hvilke rolige aktiviteter jeg gjør. For meg blir det fort ensidig å bare se på serie eller bare lese bok osv. en hel dag. Så jeg bytter mellom ting, leser litt, hekler litt, prater med folk, henger med bare kjæresten, blogger litt osv.

  • Tenke positivt. Det er lett å bli litt deppa i slike situasjoner. Jeg prøver så godt jeg kan å heller tenke på hvor heldig jeg faktisk er som kan dra på en slik ferie, som kan unne meg luksusen å bare slappe av og ikke trenge å gjøre noe som helst. Det er et privilegie veldig veldig mange ikke har.

DSC02763.jpg

 

Jeg er på heliskiings-eventyr i Alaska (med bare bittelitt dårlig samvittighet)

I to uker befinner jeg meg i Alaska, nærmere bestemt i Haines. Jeg er her for å fly helikopter opp i fjellene og stå på ski ned igjen. Helst mange ganger om dagen. Og i går gjorde vi det for første gang, det var mildt sagt fantastisk.

Mange vil påstå at skikjøringen her i Haines er noe av den aller aller beste i verden og det er ikke uten grunn at utallige skifilmer spilles inn akkurat her. Det er kombinasjonen av en uendelig fjellheim med uendelige urørte linjer og fantastisk snø som gjør det så unikt. I går fikk vi 5 helikopterløft og nedkjøringer, det var bare oss der og uendelig mye pudder, blå himmel og vindstille. Den følelsen når helikopteret letter og man står der igjen med utstyret på toppen av et fjell, fantastisk!

Helilandskap.jpg

Men det er selvsagt ikke blå himmel og helikoptervær hver dag. Man kjøper en viss mengde helikoptertid i forkant og så er det været som avgjør når vi får brukt den. De tre første dagene her var såkalte downdays. Da bare venter vi. Men hey, vi er jo i Alaska. Så vi bruker nededagene på å utforske området, leke i snøen (Skijoring for eksempel.), se på ville dyr osv. Og spise god mat, gjøre kroppen klar med yoga og bare ha ferie.

I dag venter vi også, og brått er all ventetiden fullstendig glemt når skyene sprekker opp og vi skal rippe fjellsidene igjen.

Den bittelille dårlige samvittigheten

Det er nok mange som lurer litt. Det passer kanskje ikke så godt med heliskiing i en yoga- og friluftsblogg. Dette er vel verken bra for naturen eller miljøet, du ville vel ikke likt det om man drev med heliskiing i dine kjære sunnmørsfjell? Nei, det hadde jeg ikke, men det kommer heller aldri til å skje, i Norge er fjellene så nær oss og så viktige for oss som rekreasjon. Vi beskytter det for alt det er verdt.

Alaska er annerledes med uendelige landskap, uendelige fjellkjeder og uendelig mye plass. I Haines får tre operatører lov til å drive med heliskiing to måneder i året. Fjellene vi flyr til er så langt unna at ingen ville gått dit, det ville tatt dager bare å komme seg til en fjelltopp. Det var ikke mange menneskene som i det hele tatt så helikopteret vi brukte. Ergo: det ødelegger ikke for andres naturopplevelser eller dagligliv. Det bidrar til litt turisme også om vinteren som stort sett er bra for de som bor her. Og det er det hele. Ergo, jeg sover ikke dårlig om natten. Noen er nok uenige med meg i det også, men jeg synes altså det er greit.

pudder.jpg

Den lille dårlige samvittigheten jeg har handler om utslipp ved helikopterkjøring i seg selv. Det går litt mer drivstoff enn ved å fly til Bali og ligge på en strand. Men jeg kan fint leve med det også, jeg drar ikke til Bali i tillegg liksom. Sånn aller helst burde vi jo slutte med så lange flyturer i det hele tatt, men jeg kjenner ikke så mange som dropper langdistanseflygningene enda. Sånn er det bare, vi liker disse opplevelsesferiene, vi har råd til det og det er helt fantastisk gøy. Og det er vel egentlig det jeg har å si om saken. Jeg lever greit med akkurat denne dårlige samvittigheten.

 

Nå ser vi skifilmer, er på vei til å innse at skydekket vil ligger over Haines resten av dagen og stikker snart inn til det lille sentrumet for å bli bedre kjent med Alaska.  I morgen er vi kanskje oppe og flyr igjen. Jeg har det heeeelt fint!

P.s. det kommer en litt sånn skikkelig guide til heliskiing i Haines litt senere her på bloggen.

Finn den berømte roen og stress ned med yoga. Men hvordan da?

Minst like ofte som vi hører at yoga er bra for en mykere kropp, hører vi at med yogaen kan du finne ro, bli mindre stresset, koble av osv. Og alle erfarne yogier kan skrive under på at det er tilfelle. Men sånn i starten er det ikke alltid like lett å se hvordan det blir slik og vite hva som må til.

Vi kjenner det kanskje litt når vi ligger der i Savasana på slutten. Eller er du blant dem som synes det er vanskelig å roe ned da og tenker mest på den middagen du må lage? Og kanskje oppleves hele timen som litt mer stress enn ro, vanskelige stillinger, stiv kropp og så var det den pusten da, hvor var det jeg skulle puste inn nå igjen?

Men fortvil ikke – alt dette blir bedre og de aller fleste vil rett og slett oppleve dette med ro og nedstressing helt av seg selv. Tro meg, det blir faktisk en slags avhengighet. Men siden det ikke er like lett å skjønne som det å bli mykere, tenkte jeg å ta deg gjennom hva som gir denne virkningen og kan hjelpe deg til å oppleve den:

Pusten
Pust inn. Pust ut. Selv om det kan oppleves krevende å få til pusten i starten er det verdt å jobbe litt ekstra med det. Bruk pusteøvelsene som ofte er i starten av en time til å lande, til å finne en flyt i pusten, til å være i ett med den. Og om du faller ut av pusterutinen underveis, prøv å bli med igjen så fort du kommer på det. Det å fokusere på pusten hjelper deg i stillingene slik at de oppleves mindre stressende. Sier de at du skal bruke ujai-pust og det både høres gresk ut og er vanskelig for deg. Dropp det. Pust inn og ut med nesen. Det holder. Etter hvert vil du klare å følge pusterytmen i mer og mer av timen og det å puste slik vil føles som en slags meditasjon, den blir konsentrasjonen din underveis som tar tankene bort fra andre ting.

pust.jpg

Flyten
De fleste yogatimer er bygget slik at du følger en slags flyt. Ved å bli en del av den flyten (det blir enklere etter hvert) blir det hele litt som en dans og de fleste har kjent på hvor befriende det kan være å danse. Denne dansen er mindre fri (i alle fall inntil du er så erfaren at du kan lage din egen flyt), men den har veldig enkel koreografi som du kjenner igjen etter hvert, ergo den gir deg en slags bevegende meditasjon.

Jobbe i stillingene
Det å være i en stilling som er vanskelig føles ikke akkurat som nedstressende, men det er faktisk ved at vi jobber i stillingene vi trener hodet til å takle stress og dermed på sikt takler andre stressituasjoner bedre. Hver gang du utsetter kroppen din for litt av dette stresset blir den litt mer klar for å takle stillingen bedre neste gang. Du ruster deg selv opp ved å gjøre noe på nytt og på nytt. Og du trener samtidig hodet til å generelt takle stress bedre.

True meditation is about being fully present with everything that is–including discomfort and challenges. It is not an escape from life.
— Craig Hamilton

Savasana – avlutningsstillingen
Denne stillingen der du bare ligger rett ut på matta på slutten er der for å gi deg muligheten til å roe helt ned, la kroppen fordøye det den har gått gjennom. Du vil ofte høre at dette er den viktigste stillingen i en yogatime og det er grunn til det. Den er der for å gi denne ekstra viktige effekten av det du har vært gjennom, som skiller yoga fra det å bare tøye e.l. Noen synes det er vanskelig å bare ligge der og IKKE tenke på den middagen, her er tre tips for å få hodet til å slappe av fra to do-listene:

1. Fokuser på pusten. Legg merke til hver eneste inn og utpust. Du kan enten bare kjenne på det sånn rent fysisk eller rett og slett telle. 1 -  innpust 2 – utpust 3 – innpust 4 – utpust. Fortsett til 10 og tell så baklengs ned igjen. Hodet kommer til å tenke på to do-listen innimellom, men med en gang du kommer på at du egentlig skulle tenke på pusten, gjør det.
2. Legg merke til lydene rundt deg, men bruk dem heller enn å irritere deg over dem. La hodet ditt hoppe fra en lyd til en annen, et slags lydbad. Tankene vil igjen vandre avgårde, men med en gang du kommer på det, gå tilbake til lydene.
3. Lag deg et ord eller en setning eller en lyd (dette kalles ofte et mantra) som du gjentar inni deg hele tiden. Det kan ha en betydning for deg (bør da være positivt) eller bare være noe tilfeldig. Og igjen, når tankene vandrer og du blir klar over at de gjør det – gå tilbake til det du skulle konsentrere deg om.

Helheten
Det er kombinasjonen av alle disse tingene: pusten, flyten, stillingene og Savasana som til sammen gir deg den roen du etter hvert vil kjenne så godt etter en yogatime. I begynnelsen er det kanskje bare i Savasana du kjenner det, etter hvert vil du oppleve hvordan helheten er en slags meditativ tilstand som gjør at du glemmer alt stress rundt deg og føler deg rolig etterpå, men også hvordan du underveis i timen glemmer alt annet.. Det hjelper også å tenke over at du faktisk opplever det slik og prøve å ta med deg den følelsen videre inn i dagen eller kvelden.

 

Slik blir yogaen et verktøy for mye mer enn en myk kropp. Et verktøy for et roligere hode.

Toppturer på ski i Hjørundfjorden på Sunnmøre: Fra fjord til fjell <3

Jeg tror jeg var i starten av tenårene da toppturturismen kom til Hjørundfjorden, den spede starten. Plutselig kom bilene susende forbi gården vår på Urke tidlig om morgenen etter et snøfall, lenge før påske, som var da vi tok på oss de smale fjellskiene med avklipte feller og labbet fra huset oppover og innover i Urkedalen.

De andre utenfra skulle nok lenger enn det, for de fleste var nok fantastiske Slogen målet, dronninga. Og de senere årene har det ikke blitt mindre trafikk den veien akkurat, topper som Slogen, Skårasalen, Grøtdalstinden, Kvitegga og Dalegubben er for verdensklasse å regne i topptursammenheng. Og det som gjør det hele ekstra unikt er selvsagt fjorden, å se fjella speile seg fra toppene og å kjøre rett ned mot en fjord. Kombinasjonen med de spisse taggene som er karakterisk for Sunnmørsalpene er den siste ingrediensen som gjør dette så utrolig bra.

Nå bor jeg ikke i dette paradiset lenger, men vi bruker mye tid på å planlegge når vi kan ta turen dit. Når er været bra nok og skredfaren ikke for høy? (for de fleste fjell er bratte, så skredfaren er til stede nesten hvor du går). Når kan vi ta fri fredagen så helgen blir litt lenger når vi kjører helt fra Oslo?

Her kan du se hva jeg snakker om, grunnen til at det er verdt det for en helg og kanskje bare en skitur, som det ble denne gangen – nemlig Maudekollen, en tilgjengelig tur for de fleste, ikke særlig skredutsatt og med en utsikt i verdensklasse.

Har du tenkt å teste ut fjellene i Hjørundfjorden på ski anbefaler jeg boka Toppturar i Sunnmørsalpane, den har en egen del med haugevis av turer i Hjørundfjorden. Noen er veldig godt besøkte, andre kan du gå helt for deg selv. Det finnes overnattingssteder både på Urke (utleiehytter), Øye (Hotel Union) og Sæbø (Hotel Sagafjord og camping) – alle steder er gode utgangspunkt for toppturriket. Sjekk værmeldinga og skredfaren – og ta turen!

18193182_10155012352795269_8460127141877780103_o.jpg

Foto og film: Bjørn Dyresen

Weekend warrior og yoga warrior

I helgene bekjemper jeg snø og fjell, i ukene går det mer i yoga warrior (som altså er en yogastilling) + den der dagjobben da. Og det handler jo ikke om å krige seg gjennom noe som helst, det handler om å gjøre de tingene jeg blir glad av. Det handler om å ånde etter helgene på fjellet og om å kjempe seg gjennom en yogaserie for så å kjenne på den absolutte følelsen av tilfredsstillelse den gir etterpå.

Å velge seg et ‘weekend warrior’ liv (lenke til “definisjon” av weekend warrior) er litt en livsstil. Det krever mange timer i bil for å komme dit man vil. Vanligvis er det en 3-timers tur til Hemsedal (+ en del mer om vinteren). Forrige helg var det mye mer. For dit vi hele tiden vil er til Sunnmøre. Nærmere bestemt Urke, Hjørundfjorden – heime. Vi bruker mye tid på værvarsel, skredvarsel og jobborganisering for å kunne ta turen dit når vi vet det gir oss fantastiske opplevelser i fjellet. For når vi er der handler alt bare om å bekjempe den vakreste fjellheimen dette landet har å by på.

aaawarrior.jpg

For det er det helgene er for oss, livet borte fra det urbane, et liv fylt av de opplevelsene vi setter aller mest pris på. Det betyr ikke at det andre gjør er feil, vi har alle ulike interesser. For oss er en flaske bobler i vogna etter en lang dag på ski myyye diggere enn en tilsvarende flaske på Solli plass. Eller – vi tar heller en ekstra natt på hotell for å komme oss dit vi vil enn å bruke pengene på en restaurant med stjerner. Hver sin smak.

Men så får jeg jo ofte følelsen av at mange egentlig vil gjør mer som oss. Gjengen av mennesker jeg vet vi inspirerer med livsstilen vår er stor. Dere er så flinke til å være på fjellet, sier de og liker instagrambildene litt ekstra hardt. Mitt råd er bare ett: gjør det. Vi er ikke i en unik situasjon som gir oss muligheten, vi har ikke engang en hytte på fjellet, vi har en campingvogn og en veldig fin barndomsheim å dra til. Ja, vi tjener greit nok til å kjøpe det utstyret vi har lyst på, men utstyret er en minimal del av det hele. Naturen er gratis, det ER faktisk bare å gjøre det. (ja, jeg vet mange har barn og andre forpliktelser som gjør det vanskeligere, men litt mer er nok mulig likevel).

Og selvsagt er det ikke like idyllisk (dette heller) som instagrambildene gir inntrykk av. I går tok bilturen til Hemsedal ekstra lang tid. Fordi det snødde. Men den snøen ga oss fantastisk pudder i dag. Og bra pudder krever tidlig morgen, hvilket førte til at jeg var i elendig humør ca fram til lunsj, fordi jeg fikk sovet for lite. Men det dårlige humøret var helt borte de stundene jeg fløyt oppå pudderet i skogen ved Solheisen. Etter noen timer i pudder ventet mer pudder, på taket av campingvogn og spikertelt som måtte måkes bort. Slik er det. Snøen er liksom der på godt og vondt og da er det bare å oppsummere det hele med dette fantastiske diktet fra Voss Lyrikklag og gjenta: det er bare å gjøre det.

Dersom du vel å ikkje
gleda deg over snøen,
vil du ha mindre glede i livet,
men same mengde snø.

Hvor ofte bør jeg gjøre yoga?

Jeg tror vi alle nå er enige om at ingen er for stive til å gjøre yoga, vi gjør yoga for å ikke være så stive lenger. Yoga er heller ikke noe forbeholdt slanke vegetarianere, yoga er for alle. Tilbudene popper opp både på jobben og på treningssenteret eller på det lokale samfunnshuset. Og nå, når vi endelig har skjønt at yoga er for alle, dukker spørsmålet om hvor ofte man bør gjøre yoga opp. Er det nok med den ene gangen i uka med bedriftsyoga eller må det mer til?

Utgangspunktet for spørsmålet er som regel hvor mye som skal til for å bli mykere, for å få noe som helst effekt. For eksempel får jeg dette spørsmålet fra gjengen vi har yoga for på jobben. Der er mange helt nye og vi gjør det en gang i uken, men virker det da?

Er det nok med en gang i uken?

For å begynne med en gang i uken som utgangspunkt. Ja, gjør du det hver uke over mange måneder, vil du merke at du blir mykere. Og ved at du i det hele tatt gjør yoga hver uke lærer du deg mer av hva det går ut på og når det blir enklere å henge med, vil du også kunne få mer utbytte fordi du kan fokusere mer på teknikk, pust og avspenning som er viktige ingredienser for at yoga skal virke.

En gang i uken og litt til er enda bedre

Enda bedre utbytte får du om du kan legge til litt på den ene gangen i uken. Kanskje kan du gå på en time på det lokale treningssenteret en og annen uke eller prøve deg litt på stuegulvet med en video (finnes masse gratis på Youtube og massevis av bra økter online om du er medlem på Sats).

Eller du kan rett og slett bare sette av 20 minutter til tøying etter løpeturen eller på stuegulvet foran TVen. Prøv å huske noen øvelser fra timene du går på og gjør disse selv, da kan du godt holde de litt lenger enn du gjør i timen. Og vipps så gjør du kanskje yoga to ganger i uken.

fjellyoga.jpg

Tre ganger eller mer – garantert effekt (også på styrken)

Får du til å gjøre yoga så mye som tre ganger i uken, vil du garantert merke at du blir mykere, gjerne bare etter noen uker. Og gjør du vinyasabasert yoga med litt styrkeelementer med, vil du også kjenne at kjernemuskulaturen blir sterkere. Ekstra bonus der altså. Sterk kjernemuskulatur i kombinasjon med fleksibilitet er kjempebra for å forebygge muskel- og skjelettplager! Det trenger ikke å være så mye som en time e.l. hver dag heller. Kanskje en halv time en dag og litt lenger de to andre.

Yoga nesten hver dag – verdt å prøve, et slags lite underverk

Mange dedikerte yogis sverger til yoga hver dag eller nesten hver dag. Jeg har blitt en av dem (selv om det fortsatt kan være uker der jeg bare gjør yoga et par ganger), det blir en slags avhengighet etter hvert. Man har bare lyst, kroppen trenger det. Den første perioden jeg gjorde yoga rundt 5-6 dager i uken over noen måneder merket jeg helt enorm forskjell. Ting jeg hadde tenkt at jeg aldri ville klare uansett hvor lenge jeg holdt på, gikk plutselig. For det er det en yogaserie gjør, den er bygget slik at en stilling forbereder deg til den neste osv. Og gjør du alt dette ofte nok vil du få til det meste etter hvert. Det trenger fortsatt ikke være fulle økter hver dag. Jeg hadde flere dager jeg bare gjorde en halvtime. Men effekten var fascinerende.

 

Til slutt vil jeg bare nevne at vi ofte har litt raskere progresjon i starten og så kan vi oppleve perioder der det nesten stagnerer igjen. Så vil det komme nye perioder med mye framgang, det aller viktigste er rett og slett å gjøre det til en fast greie. Annenhver uke kommer du ikke langt med. Så start der, gjør det til en fast ting minst en gang i uken og så øker du derfra om du kan.


Valg av toppturutstyr – finn den beste riggen for deg

Lette eller tunge ski, sko og bindinger? Kjøreegenskaper eller lett oppover? Det å finne ut hva slags toppturutstyr du skal investere i er ikke alltid så lett og du får sikkert haugevis av velmenende råd om alt fra akkurat den skoen til type skifeller. Så tenkte jeg skulle gi noen råd jeg også da.

Jeg er nesten på min tredje rigg etter jeg kjøpte utstyr for ca fire år siden, ergo jeg har prøvd meg fram for å lande på det som passer best for meg – og det er mine egne erfaringer jeg baserer disse rådene på.

Lett rigg med ok kjøreegenskaper

Det er typisk i starten at man er redd det blir for tungt, det er tross alt noe annet enn å gå på langrenn eller fjellski dette og vi snakker høydemeter oppover. Jeg tenkte det samme for fire år siden og gikk for lette sko og ganske lette ski, men her valgte jeg også ski som skulle være ok å kjøre på fordi jeg ikke var så god på nedoverski enda og jeg hadde plan om å bruke de samme skiene i alpinbakken. Så ikke de aller letteste skiene.

Det viste seg å være en bra startrigg for meg, men det hadde ikke gjort noe om den var litt tyngre heller. For er du i helt ok form er ikke den oppoverturen så fryktelig tung. Trikset er å holde farten lav, lære deg god teknikk for vendinger (det er utrolig energikrevende med vendiger i bratt terreng om du ikke kan det) og skli framover på fellene når du går i stedet for å løfte skiene.

Tilpassede sko og bedre nedoverski for pudderkjøring

Vel riggen min virket helt ok den, men jeg fant etter hvert ut at skoene gjorde mer vondt enn det som var meningen (man tror liksom at litt vondt skal være sånn, men nei…).  Jeg prøvde å få skoen tilpasset, men det var ikke mulig og jeg hadde såpass store smerter (skoen klemte hardt på foten) at jeg ikke hadde noe annet valg enn å kjøpe nye. Jeg gikk igjen for lette sko. Tipset her: Tilpass skoene dine! Har du kjøpt toppturriggen din et skikkelig sted så vil de justere skoen din etter behov. Bruk dem noen dager, kjenn etter hvor det klemmer litt mer enn det bør og de i butikken vil gjøre sitt beste for å justere skoen slik at den blir bedre. Jeg var gjennom en slik runde hos de flinke folka på Moh Sport i Hemsedal og etter det fungerte de perfekt.

Den neste endringen jeg gjorde var å kjøpe nye ski. Skiene jeg hadde var veldig gode på vårskiturer når det var slusjføre og i litt hardt føre, men alle som har prøvd å kjøre pudder med smale ski versus breiere ski med rocker (den oppoverbøyen foran og bak på skien) skjønner hva jeg snakker om. Topptursesongen vår var ikke lenger bare om våren, men også på pudderføre så jeg kjøpte et par fortsatt lette ski, men breie og med litt rocker.

36187497612_7bbff8f8d9_k (2).jpg

Tyngre rigg for bedre nedovertur som også funker i bakken

Fortsatt good times med den nye riggen. Men etter hvert som oppovermusklene får trent seg opp og jeg ble bedre på å kjøre nedover på ski ellers fikk jeg definitivt lyst på både sko og ski med bedre nedoveregenskaper. Så jeg kjøpte meg enda et par sko, denne gangen av den mye stivere typen og litt tyngre, men ikke blant de tyngste (Salomon Mtn Explore). Det viste seg at det var himmelsk med stivere sko nedover. Ikke helt som de lette å gå oppover med (de føles jo nesten som joggesko), men det er mest en vanesak og verdt det for nedoverturen sin del.

Og så var det skiene da. Nei, jeg kjøpte ikke nye igjen. Men jeg har et par fantastiske pudderski som fungerer glimrende i bakken også (Yvette fra DPS) som jeg visste ville fungere fint ned fra fjell ellers også. Så jeg fikk satt en helt ny type bindinger på dem – Shift bindinger. Disse bindingene fungerer akkurat som andre alpinbindinger når du kjører nedover og som de fleste andre toppturbindinger når du går oppover. Den eneste forskjellen er egentlig at helen er litt høyere oppe som default oppover og helløfteren er litt lavere på høyeste nivå. Bare en liten vanesak.

Og nå bruker jeg altså denne riggen (både skoene og skiene) både i bakken og på topptur. Men jeg har beholdt de litt lettere skiene mine også til oppoverturer som er litt lenger for da vil nok mine kjære Yvette bli litt tunge.

Oppsummert og litt om pris

Dette høres kanskje dyrt ut og ja det koster penger. Men sko og ski jeg ikke bruker lenger ble selvsagt solgt på FINN og nå sitter jeg faktisk igjen med bare en rigg som passer til både topptur OG bakken og det sparer jeg jo penger på.

Og så til et viktig poeng, hvordan unngå veien gjennom tre rigger som meg?
1. Ikke vær så redd for at det skal bli for tungt, kjøp heller litt tyngde enn å risikere bare kjipe nedoverkjøringer. Begynn med kortere turer slik at du blir vant til det. Stivere og tyngre sko er nesten viktigere enn tyngre ski vil jeg si.

2. Sørg for at skoene dine passer deg. Mange er opptatt av at de skal ha det og det merket sko, men det aller aller viktigste er at skoene passer deg, vi har alle forskjellige føtter. Og kjøp dem et sted der de kan tilpasse dem ved behov, de gjør det gratis om det er et bra sted.

3. Velg basert på ditt utgangspunkt, ikke resten av gjengens. Er du i elendig form så gå kanskje for en litt lettere rigg, men du kan få like mye igjen for å gå på et toppturkurs og lære deg god oppoverteknikk. Er du skikkelig god på nedoverski kan det sikkert fungere bedre med lettere ski enn om du er uerfaren nedover osv. Har du lyst på ski du kan bruke i alpinbakken også bør du absolutt ikke gå for de letteste.

 

Lykke til!

Godt nytt yogaår! 5 tips for mer og bedre yoga i det nye året

Mer yoga som nyttårsforsett? Eller bare et ønske om å gjøre mer som er bra for kroppen og hodet i året som kommer? Yoga bør være et av svarene. Her kommer fem tips til hvordan du kan få det til.

Gjør yoga til en rutine

Når du har bestemt deg for å gjøre noe til faste tider hver uke, er sjansen større for at du vil gjennomføre enn i tilfeller der du gjør ting litt fra uke til uke. Gå på en fast yogatime eller bestem deg for å gjøre yoga selv minst to ganger per uke, da vil det bli en vane og det begynner å bli nok til at du vil merke en forskjell og dermed få enda mer lyst til å fortsette eller til og med øke. Øker du til 3-4 timer per uke vil du raskt merke veldig stor endring i egen mykhet, gjerne også litt styrke og du vil merke at stressnivået ditt blir lavere.

Gjør yoga hjemme / for deg selv

Sjansen for at du får gjort så mye yoga som du ønsker, er større om du ikke er avhengig av å gå på et yogasenter e.l. 20-30 minutter yoga på soverommet eller stuegulvet hjemme er et veldig veldig bra alternativ om du ikke rekker noe annet den dagen. Jeg har skrevet om hvordan du kan komme igang med hjemmeyoga her.

ksolnedyoga.jpg

Dra på yogaretreat eller kurs

Yogaretreater finnes i alle former og varianter, du kan garantert finne noe som passer for deg! Det er en utrolig fin mulighet til å fordype seg i yoga og bli tryggere på egen praksis. Evt. er det å ta et kurs også veldig fint for det samme. Kunnskap, fokus og fordypning gir deg god hjelp på veien. Jeg har skrevet om hvorfor en yogaretreat er lurt her.

Prøv å lage din egen yogaflyt

Det kan virke litt vanskelig det med å lage sin egen yogaøkt eller flyt, men det handler egentlig mye om å bevege kroppen slik den trenger og du har sikkert vært på så mange yogatimer at du skjønner litt av oppbygningen og i hvilke tilfeller du bør gjøre en motstrekk e.l. Det å mestre å lage sin egen flyt gir deg et fantastisk verktøy i hverdagen og ganske digg mestringsfølelse også. Her har jeg skrevet hvordan du kan lage din egen økt som passer etter en dag på ski.

Lær deg å meditere

Meditasjon er også yoga, yoga for hodet og for stressmestring, for å roe ned, for å konsentrere. Vi gjør på en måte meditasjon mens vi gjør yoga, men det å også lære seg meditasjon uten fysiske bevegelser vil gi deg en god vane som også hjelper på yogapraksisen og ikke minst er det et nyttig verktøy i hverdagen. Her har jeg skrevet om hvordan du kan komme igang med meditasjon.


Lykke til med yogaåret!

Afterskiyoga - lag din egen

Yoga etter en dag på ski er digg og bra både for kropp og hode. Det kan kanskje føles som litt tiltak, noe som er litt slitsomt, men nøkkelen er å lage seg en yogaøkt der det å roe ned og det å tøye de riktige stedene er fokuset. Afterski med godfølelsegaranti også dagen etter!

Vi snakker ikke en full Ashtangaøkt for å si det slik.

Med denne bloggposten vil jeg gjerne gi deg inspirasjon til å lage din egen afterski-yogaflyt, heller enn å gi deg en ferdig serie. Rett og slett fordi vi trenger ulike ting og jeg har lært meg å sette stor pris på det å flyte litt slik kroppen vil. Det vil jeg gjerne at du skal få til også.

Jeg vil gå gjennom et opplegg slik jeg bygger det opp selv etter en lang dag på ski. Men jeg varierer fra gang til gang. Tiden varierer også fra 20-30 minutt og opp til en time. Jeg lenker til beskrivelse av de ulike stillingene som ikke er så kjente. Jeg holder gjerne stillingene en god del lenger enn til vanlig i disse øktene. Teller mellom 10 og 20 rolige pust for eksempel.

Her har du rammen for en digg afterskiyoga:

Oppvarming

Ja, du kommer kanskje rett fra bakken, men har rukket å bli kald igjen fordi det er kaldt ute. Yoga fungerer alltid bedre, og føles bedre, når du får varmet opp kroppen først. Men gjør det rolig. Jeg begynner gjerne stående på alle fire for å varme opp ryggraden litt først, cat and cow eller bare ulike former med ryggen er fint. Eller noen andre bevegelser jeg bare trenger.

Videre sverger jeg til solhilsen, for det er en veldig fin måte å varme opp på og det føles som en bra start. Og det strekker fint i både rygg og bein som er fokuset i denne yogaøkten. Jeg gjør rett og slett bare ren Solhilsen A, for jeg har strengt tatt ikke så mye behov for å utsette låra for krigere og andre tunge stillinger etter skidagen. Men gjør det som fungerer for deg.

Rygg og skuldre

Det er kanskje ikke ryggen vi tenker at vi har brukt mest på ski, men fordi den hele tiden stabiliserer kroppen og dermed også holdes ganske stiv, trenger den definitivt litt oppmykning. Kanskje har vært kald så skuldre og rygg er ekstra stiv? Jeg elsker Puppy pose - superdeilig for både skuldre og rygg, holder den gjerne i et par minutter og glir over i Sphinx for å få en myk motstrekk . Andre former for skulderstrekk som den jeg viser i denne posten eller Thread the Needle er også veldig fine. Og Child’s pose!

Vridninger er også fint å ta med her, som Maricyhasana C eller bare en liggende vridning av kroppen (Twist).

Jeg gjør gjerne en og annen solhilsen mellom stillingene for å holde kroppen varm eller bare andre bevegelser som føles bra for kroppen din.

lyogasolnedgang.jpg

Beina og hofter

Jeg tar alt som heter bein i ett her, forside, bakside og hofter – alt litt herpet etter en dag på ski. For baksiden er for eksempel Paschimottanasana fin eller en stående variant av det samme. Så også Janu Sirsasana A, Upahvista Konasana og lignende varianter. Det er lov å prøve seg litt fram også – du må ikke alltid gjøre en korrekt yogastilling. For forsiden kan Saddle pose være fin.

Så er det hofter, utside og innside. Her varierer jeg mellom disse, Baddha Konasana, Pidgeon pose, Shoelace og Fire Log Pose. Jeg gjør gjerne alle sammen, du gjør det din kropp trenger.

Avslutning

En nedtrapping er en viktig del av en yogaøkt og her vil vi jo finne roen, så da gjør du det du føler mangler eller det du trenger for å roe ned. Jeg gjør gjerne halvbro og skulderstående fordi det hører med i min avslutning + hodestående (alltid). Men kanskje har du mer lyst til å gjøre twist eller liggende butterfly eller noe helt annet? Til slutt kommer selvsagt en lang god Savasana.


Det jeg har beskrevet over er oppbygningen av en yogaøkt basert på at du har stått på ski, lignende kan du gjøre for alle typer behov du har egentlig. Lag en start og en avslutning og putt i stillingene du trenger i midten. Kanskje kan du få det til uten å bestemme på forhånd hva du skal gjøre, bruk det du husker fra yogatimer du har vært på, det må ikke være i samme rekkefølge som der. Og kroppen din gir deg gjerne gode svar på hva du trenger.

Tidligere har jeg skrevet om hvorfor yoga er bra for skiformen.

Lykke til med en litt annerledes afterski - med godfølelsegaranti også dagen etter!

 

Hvit campingjul og pinnekjøtt på bålpanna

Snø! Det var det vi gikk for denne jula, vi ville bruke disse deilige fridagene der det var mest snø. Svaret var Hemsedal der det i det minste er nok snø i bakkene og hvitt ellers også. Og det betyr jul i campingvogna – vår billige “hytte” på fjellet. Enkelt, ukomplisert – akkurat slik vi liker det best.

Ski om dagen, slitne og med masse tid til kos, bøker, serier og annet bra om kvelden. Det er sååå mye deiligere å slappe av når man har vært i aktivitet også. Det er ikke nok snø i fjella til så mye oppovergåing, men for å i alle fall begynne å få inn toppturformen har vi allerede gått en tur opp Sentrumsløypa i anlegget og har planer om flere.

På lørdag var vi i bakken allerede 7.30! Første gang for oss på det som kalles morgenkjøring og skjer hver lørdag framover. Hvorfor? Nypreppa løyper og nesten ingen folk, så frokost på Fjellkafeen mens de andre strømmer på.

For min del er pinnekjøtt til middag en viktig del av jula, det er liksom kronen på juleverket. Med en liten hybelkomfyr og ingen vifte akkurat, så jeg litt mørkt på det å dampe pinnekjøttet inne i tre timer. Men så fant vi ut at det måtte da være mulig å gjøre det på bålpanna.

Og det gikk faktisk over all forventning. Jeg var redd for at det skulle bli for mye varme, men damping er damping og med litt påfyll av vann gikk det kjempefint. Faktisk av det bedre pinnekjøttet jeg har smakt på lenge. Og så digg stemning det var å lage julemiddagen ute. Her er noen bilder (tatt av Bjørn).

Nå gleder vi oss bare til mer enkel jul med ski på beina!

julivognasjekke.jpg
julivognapanna.jpg
julivognainne.jpg
julivognases.jpg

Endelig tilbake på HiYoga - elsker yogastudiofølelsen

Det er nesten et år siden jeg gikk fast på et yogastudio sist. Reise, så skade og så litt travelt liv gjorde at jeg pauset medlemsskapet mitt på HiYoga etter jeg var ferdig med lærerutdannelsen. Men nå er jeg tilbake og det er så deilig!

I den fraværende perioden har jeg stort sett gjort yoga hjemme pluss en og annen time på Sats og noen workshoper o.l.. Jeg er stor fan av hjemmeyoga og det er ikke noe å si på timene på Sats, men den følelsen jeg får av å være en del av et skikkelig bra yogastudio gir en helt annen energi. Det var litt som å komme hjem da jeg startet igjen for et par uker siden. Det å vite at lærerne er av høyeste kvalitet, den gode energien fra alle medyogiene, utvalget av timer og et godt og varmt studio er virkelig noe helt spesielt.

Jeg har valgt HiYoga som studio av ulike årsaker. Den høye kvaliteten på lærere og utvalget av Ashtanga-timer og Mysore er en av grunnene. Men jeg tror nok Puro Yoga og Mysoreyoga Oslo er et like godt valg på den fronten. De to andre grunnene er beliggenhet (mest praktisk for meg av de tre valgene) og at jeg også gjerne vil være medlem av Sats og da blir komboen av medlemsskap i Sats og på HiYoga billigere enn Sats kombinert med et av de andre studioene. Grunnen er at de har samme eier og dermed gir bedre priser til Sats-medlemmer.

Uansett - det gjør mye med yogalysten og utviklingen min å få noen timer i uken på et flott behagelig studio med veldig veldig dyktige lærere. En kombinasjon av ledede klasser og Mysore passer godt i min verden og nå gleder jeg meg bare til å fortsette.

Ikke prøvd å gå på et skikkelig yogastudio? De fleste tilbyr drop in og noen også gratis prøvetimer, det er verdt å teste. Og selv om det kan virke dyrt så er det verdt hver krone spør du meg.

PSX_20181028_164624.jpg

Ventetid

Pust inn. Pust ut. Vær tålmodig. Det er det jeg føler november handler om. Det er slutt på den fine høsten, fjellturene, fargene. Snøen kommer på besøk i puljer, men stikker igjen før man rekker å tenke seg om. Regnet derimot og mørket – det gjør sin inntreden akkurat litt for hardt.

pustinnpustut.jpg

Nei, november er så langt fra en favorittmåned for meg. Det er en ventemåned. For etterpå begynner den virkelige moroa. Vinteren! Og akkurat nå er det mindre enn en uke igjen til skisenteret åpner i Hemsedal og til tross for kunstsnø og mye folk, det er snø, jeg kan skli på ski!

Kjenner at jeg gleder meg ekstra mye nå. For vårsesongen tok så brått slutt, litt før den burde med skade. Og jeg lærte meg så mye på fjorårssesongen som jeg gleder meg til å gjøre mer av. Denne sesongen skal jeg kjøre brattere og fortere. Og jeg skal gå maaange toppturer.

Og – i mars skal vi til Alaska, to uker med heliskiing(!). Derfor må jeg bli superkomfortabel med å kjøre bratt først.

Ventetid snart slutt – nå begynner moroa!